Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi åpenbaringsdag, 2. rekke

Teie kirke 6. januar 2008 kl 11

Prekengudstjeneste med tema: VERDENS LYS OG LIVETS LYS

Salmer

            Preludium

            Inngangsbønn «Herre, jeg er kommet inn…» (side 157)

72        Bryt ut i sang

----------------------

            Tekstlesning Joh 8,12

            Preken + Trosbekjennelse

----------------------

            Meditasjonsmusikk (2-3 minutter svak preludering, evt over 0121)

            De ti bud med forklaringer (Side 159-161 - justert)

0121     Pris være Gud, Faderen, Sønnen, Den Hellige Ånd

            Kunngjøringer

FORBØNN: Dagens kollektbønn + "I stillhet…" = To bønnesvar: "Herre, hør vår bønn"

OFFER

650      Jesus, livets sol og glede (Offertoriesalme)

NATTVERD (Side 290-298)

På side 294: Kantor synger først og menigheten gjentar.

Kristus døde. Kristus stod opp. Kristus skal komme igjen.

Amen. Ja, kom, Herre Jesus.

Amen. Ja, kom, du Hellige Ånd.

657      Vi bærer mange med oss (Utdelingssalme)

98        Kristus er verdens lys (Utdelingssalme)

*518     Din rikssak, Jesus, være skal

Preken

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

I dag er det Kristi åpenbaringsdag. I julen feirer vi den største julegaven: at Gud gav oss sin Sønn. I åpenbaringstiden pakker vi ut gaven, lag for lag, og det åpenbares mer og mer av hva vi egentlig har fått. Vi leser tekster som åpenbarer Jesus for oss, hvem han er, hvilken myndighet han har, hvilke oppdrag han har og hva han gjør med oss som tar imot ham.

 

"Gud sin egen Sønn oss gav, nu ved juletide." Det er riktig å si det så omtrentlig som "nu ved juletide". Vi vet ikke datoen da Jesus ble født. Men den 6. januar er juledag i den ortodokse kirke, og det var juledag i hele kirken før den ble lagt til 25. desember. Trettende dag jul er avslutningen på juletiden og begynnelsen av åpenbaringstiden.

            Dagen kalles ofte "helligtrekongersdag" og første rekkes evangelietekst er om vismennene som fulgte stjernen og kom for å tilbe Jesus i Betlehem. Nå vet vi ikke om det var konger, og ikke om de var tre, og ikke om de var hellige. Vi vet at det var noen vismenn som kom fra Østen. De representerte toppen av kunnskap og visdom i sin samtid, akkurat som gjeterne representerte vanlige hverdagsmennesker. Et sted på skalaen mellom vismennene og gjeterne er vel vi her Teie kirke, - vi som feirer det samme som gjeterne og vismennene feiret to tusen år etterpå og mange tusen kilometer borte. Vismennene var de første fra fremmede folkeslag som tilbad Jesus. Derfor er åpenbaringstiden også en misjonstid.

 

I år leser vi andre rekkes tekster. La oss høre dagens prekentekst.

 

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 8. kapittel vers 12:

Jesus talte til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

"Jeg er verdens lys!"

Jesus bruker bilder som setter i gang mange tanker og følelser hos oss. Noen av oss kjenner mennesker det lyser av, og som sprer lys der de kommer. Jesus tar tak i kontrastene i livet. Det handler om lys og mørke, om å famle rundt i mørket eller å følge lyset. Jesu billedtale kan gi oss ord, der hvor vi famler og leter etter ord å bruke, - og samtidig ligger det kraft i ordene Jesus bruker, for de viser vei, og det er kraft i ordene hans.

            Det er noe flott å ha bilder i språket sitt. Vi får hjelp til å sette ord på vanskelige ting, vi får en billedramme til å forklare ting i, og en mulighet til å snakke sammen om tanker og følelser. Ja, det kan til og med ligge innebygget håp i enkelte bilder. Hvis du virkelig har opplevd å vandre i mørke uten lykt og lys, hvis du har gått seg skikkelig vill natterstid, og snublet deg frem over røtter og gjørmete hull, og så får øye på et lys, - da vet du hvor billedkraftige disse ordene er, om lys og mørke.

            Det er godt å kunne bruke ord som lys og mørke for å forklare ting som er vanskelige både å forstå selv, og ikke minst for å få andre til å forstå. For eksempel i perioder hvor depresjonen tapper oss for alle krefter, eller når tvilen får troen til å smuldre, når vi ikke forstår hverandre lenger i familien, og når konfliktene bare øker og øker rundt en arbeidskollega. - Da er det godt å kalle det vi opplever for et mørke, for med et slikt ord kan andre ane hvordan det føles.

            Det flotteste med billedtale er når den ikke bare gir en god beskrivelse, men når det også ligger innebygget en løsning i billedtalen, en kraft. Når vi snakker om mørket, søker tankene mot lyset, lyset som kan overvinne mørket. Når jeg kan beskrive livssituasjonen min som at det er som å komme inn i en beksvart tunnel, - da ligger det samtidlig et håp om at tunnelen har åpning på den andre siden, at det er lys i den andre enden av tunnelen.

            Jesu billedtale kan gi oss ord, der hvor vi famler og leter etter ord å bruke, - og samtidig ligger det kraft i ordene, fordi de peker fremover. Dagens prekentekst er en slik gave til oss.

Verdens lys

"Jeg er verdens lys," sa Jesus. Hvis solen slukner, vet vi at livet på jorden vil visne bort. Vi synger "Jesus, livets sol og glede!" (Norsk salmebok 650)

Det er store ord! Det betyr mye mer enn at det er fint å tro på Jesus! Det betyr at alle mennesker er avhengige av ham, enten de tror eller ikke. Det betyr at han er universets livskilde. Det betyr at hvert menneske vi møter, ikke er fremmed for ham, men får sin livskraft fra ham. Det betyr at vi ikke kommer med et fremmedelement som vi prøver å presse på andre. Det betyr at vi ønsker å hente mennesker hjem, dit de hører hjemme.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 1, 1-5 og 9-12)

Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

"Den som" sa Jesus. Slik setter han et skille mellom skapelsen og frelsen. Det hører med til Guds måte å inrette denne verden på, at mennesket får frihet til å velge. Vi kan velge den onde vei eller evighetens vei. Vi ville kanskje ikke gjort det slik, vi ville kanskje valgt å frelse alle uansett om de ville eller ikke. Men Jesus er verdens lys, og han inviterer dem som vil inn i livets lys. Den samme dobbelthet møter oss i "Den lille bibel":

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16)

 

Gud har så stor respekt for enkeltmennesket, at han lar det velge fortapelsens vei, - selv om hans inderligste ønske er at "alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne". (1 Tim 2,4)

Hva er det å følge Jesus?

"Følg meg" var opptaksformelen i skolen på Jesu tid. Når en rabbi eller lærer pekte på en ungdom og sa "Følg meg!", var ungdommen tatt opp som elev. Og lærerne underviste ved å vandre rundt i hverdagen sammen med elevene. De så hva han gjorde, hvordan han møtte mennesker, de fikk mindre oppgaver, og større og større oppgaver, og til slutt kunne han sende dem ut med et oppdrag.

            Å følge Jesus er å være med ham i det han er opptatt av. Nå er vi i misjonens tid. Vi skal lære våre barn å gå på livets vei, vi skal være Jesu følgesvenner på vei til naboer og arbeidskamerater, og like til jordens ender - enten vi selv reiser ut eller er baktropp og støttegruppe for andre som reiser. I menighetene på Nøtterøy ber vi hver søndag for Liv Bakke i Japan, for utsendingene i Sjømannsmisjonen, Ragnhild Løkke og Knut Inge Bergem, og for vennskapsmenigheten vår i Ecuador.

            Det er godt å ha Jesus med seg i hverdagen. Men Jesus vil ha oss med i sin hverdag også!

Dere er verdens lys

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5,14-16)

 

Dagens prekentekst setter opp et ideal og en livsretning for oss: Å leve i lyset og å la lyset skinne for enkeltmennesker og på alle nivå i samfunnet. Å leve i lyset er å leve et gjennomsiktig liv, det er å leve i sannheten og ikke i løgnen. Sannhet og lys går som en lysende tråd gjennom både Det gamle testamente og Det nye testamente. Og sannheten er et hovedkrav både til myndigheter og til oss enkeltpersoner.

Offentlighet

I den senere del av vårt århundre har ordet “offentlighet” får fornyet innhold. Tidligere betydde det offentlige politikkens og statsintitusjonenes igjennomtrengelige makt. I vår tid er offentlighet mer blitt et styringsprinsipp, i stedet for makt. I stedet for blind lydighet og underkastelse, snakkes det om tillit.

Vi kan av og til oppleve at maktarrogante personer uttaler seg på fjernsynet. De gidder ikke offentliggjøre hvorfor de gjør som de gjør, de ser ingen grunn til å informere om sine motiver og gi andre del i sine argumenter. De kan gjøre som de vil, og har sin makt uavhengig av om offentligheten synes de har respektable motiver.

 

Paulus viser en helt annen holdning til sin menighet i Korint:

2. Korinterbrev 4,2 Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. 5,11 Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, mens vårt liv ligger åpent for Gud. Jeg håper at det også ligger åpent for deres samvittighet.

 

Paulus gir oss et ideal om å la alt vi gjør ligge åpent for andre menneskers samvittighet, - og la alt vi gjør tåle dagens lys og offentlighet.

Det vil alltid være ting som trenger diskresjon. Det er godt å ha lås på toilettdøren. Det betyr ikke at det er lyssky ting vi driver med bak lukkede dører.

Individ og fellesskap

Utfordringen til å leve i lyset er rettet til enkeltmennesker. Hvis vi lever i lyset med våre liv, vil det ha store konsekvenser for fellesskapet i menigheten.

1. Johannes brev 1,5 Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. 6 Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. 8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

 

Å leve i sannheten og i lyset betyr ikke å være syndfri, men å gjøre opp med Gud og mennesker så snart vi har gjort synd, - like naturlig som at vi vasker hendene når vi er blitt skitne. Det er det beste vi kan gjøre mot vår neste.

            Lyset er ikke en privatsak mellom meg og Gud. Dersom mine synder har berørt min neste, skal jeg gjøre opp med ham. Jeg skal også ta på alvor at hver frihet jeg har tatt meg mot andre mennesker, er ødeleggelse av Guds veier og planer med mine medmennesker. Derfor er ikke synd en privatsak mellom meg og min neste. Synden berører Gud.

            Å leve i lyset er å leve et åpent liv, som enhver kan se inn i. Ikke minst den vi har vært til belastning for.

Vi er også verdens lys

Jesus har større planer enn å belyse våre liv og få oss på rett vei. Han kalte disiplene til å være verdens lys! Jesus vet mer enn noen hva vi er verdt. I tillit til det han selv kan makte i våre liv, sa han til disiplene:

Matteus 5,14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. 16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Jesus som verdens lys

Når Jesus kaller seg selv for verdens lys, knytter han til profetiene om Herrens tjener i Jesajaboken: Jes 42,6: Jeg har formet deg og gjort deg til et lys for folkeslagene.

 

Jesaja 42,1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. 3 Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. 4 Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære. 5 Så sier Herren Gud, som skapte himmelen og spente den ut og bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden, og ånd til dem som ferdes på den: 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. 7 Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet. 10 Syng en ny sang for Herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster og dere som bor der! 12 De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster. 49,6 Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.

Hvor langt er vi kommet?

Kilde: World Evangelization Research Center/ Gordon-Conwell teologiske seminar: "Status for den globale misjon 2008" - gjengitt I Vårt Land onsdag 2. januar 2008.

(Kilde: Torbjørn Lied i LK 22/97 - Patrick Johnstone: Operation World, OM 1993)

Det er en sterk bevegelse blant misjonsledere i verden som heter AD 2000. Bevegelsen har som mål: “En kirke i hvert folkeslag og evangeliet til alle mennesker innen år 2000.” For første gang i historien har vi dette målet i sikte. På en konferanse sist sommer ble det lagt frem interessante tall. Nå er tall upresise, men de gir likevel en del å tenke på.

·      Av jordens 12000 folkeslag er det bare 579 hvor det ikke finnes menighetsplantende misjonsarbeid. 400 av disse folkeslagene ble adoptert av misjonslederne på misjonskonferansen i fjor. Hvis de makter å starte opp arbeid slik de ønsker, vil det bare være 179 av 12000 folkeslag som ikke har noe menighetsarbeid i år 2000.

·      For hundre år siden var evangeliet forkynt blant 50% av verdens befolkning. I dag har 82% av verdens befolkning hørt evangeliet.

·      Prosenten av verdens befolkning som tilhører kristne kirker er 33%, og dette tallet har holdt seg konstant gjennom hele dette århundret. Når en tenker på økningen i folketall i vårt århundre, betyr det en ganske stor økning. Kristendommen er verdens største religion, og den som vokser raskest.

·      Når det gjelder bibeloversettelser, er Bibelen oversatt til flere språk de siste 45 årene enn i hele resten av kirkens historie. De forente bibelselskaper regner at bibelen eller bibeldeler er oversatt til 2167 språk. Minst like mange oversettelser er under arbeid eller under planlegging.

·      Vi tilhører en protestantisk kirke. I 1960 bodde ca 66% av protestantene i verden i Vesten, men nå er tyngdepunktet flyttet til Afrika, Latin-Amerika og Asia, slik at bare 25% av verdens protestanter bor i Vesten. Mer enn halvparten av alle protestantiske misjonærer sendes nå ut fra kirker og misjonsselskap i den tredje verden. De ledende misjonsland er i dag Brasil, Nigeria, India og Sør-Korea.

Myten om de tomme kirkene

I 2002 ble det solgt 2 millioner billetter til fotballkamp, 12 millioner kinobilletter - og det ble registrert 19 millioner kirkebesøk. Kilde: Aftenposten 9.2.2003.

            Vi skal ikke la oss skremme til taushet av myten om de tomme kirkene. Men vi skal heller ikke slå oss til ro. Vårt oppdrag er å invitere alle mennesker inn i livets lys!

Paulus’ misjonsoppdrag og vårt

Paulus ble sendt med et tydelig oppdrag:

Du skal åpne folkeslagenes øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg. Apg 26,18

 

Nå er det vår tur å føre dette oppdraget videre. Legg merke til hvordan Jesus ikke sender oss fra seg i evangelieteksten i dag! Han sier: “Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Han kaller oss til å følge ham ut med evangeliet, å føre retten ut til folkene.

            Sånt oppdrag kan ta pusten fra enhver, men ...

Vi kan vite hvor vi skal begynne

Det handler om å holde fast i Guds ord, i hans skaperord, hans frelsesord, det som kan frelse våre sjeler.

Ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. (Jak 1,21)

 

Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham. Den som sier: "Jeg er i ham", må leve slik Jesus levde. Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ord dere har hørt. Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket. Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall. Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans. (1 Joh 2,5-11)

Han kaller oss inn i omvendelsen: Fra mørket inn i sitt underfulle lys

En gang var dere selv mørke, men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn! Ef 5,8

 

Dere er Guds eiendom, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. 1 Pet 2,9

Dette leder oss rett over i vitnetjenesten

Vi skal fortelle vidt ut over om hans storverk som har ført oss fra mørket og inn til sitt underfulle lys.

1. Peters brev 2,9 Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

 

Det vi kalles til, er å fortelle hva Jesus betyr for oss, hva Gud har gjort i våre liv. I det minste kan vi fortelle hverandre om dette. Vi kan godt gjenopplive vitnesbyrdet i menighetsarbeidet i Teie kirke! Så kan vi snakke med våre nærmeste om det. Dermed får vi trening, så vi etter hvert finner det naturlig å snakke med naboer og arbeidskamerater.

            I tillegg bærer vi et felles ansvar for at vitnesbyrdet kommer videre til alle folkeslag. Vi har jo ingen rett til å beholde evangeliet for oss selv!

Vi har lyset, og vi skal gi det videre

Jeg ønsker for Teie menighet at 2008 må bli et misjonens og vitnesbyrdets og kjærlighetens år!

 

Kjære Jesus! Takk for at du ikke sender oss fra deg, men inviterer oss inn i ditt følge! La oss få leve i ditt lys, og la oss få bringe lys til mennesker som sitter i mørke, - i vår egen familie, i nabohuset, i byen vår - og like til jordens ender. La ditt rike komme!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.