Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi åpenbaringsdag, 1. rekke, gt-tekst

7. januar 2001 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Salmer

505      Jesus skal rå

            EF 3,1-6 PAULUS, HEDNINGENES APOSTEL

92        Hør nå godt nytt

            MATT 2,1-12 VISMENNENE HYLLER JESUS

012      En stjerne steg opp

----------------

            JES 60,1-6 JERUSALEMS HERLIGE FREMTID

----------------

0110    Kjenner du den hemmelige sangen

            FORBØNN III

649      Du opnar, vår evige Fader

            NATTVERD alt II

93        Deilig er den himmel blå + 0102 La din vingård bære frukt

518      Din rikssak Jesus, være skal

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.

 

I dag er det Kristi åpenbaringsdag og Helligtrekongersfest. Noen vismenn kom fra Østen og hyllet Jesusbarnet, og bar fram sine gaver: gull, røkelse og myrra. Disse vise menn var de første av folkeslagene som tilbad Jesus. Dette var det første forspill til Jesu siste ord til disiplene: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.

La oss rydde vei for Jesus inn i vårt folkeslag og inn i våre hjerter. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

Jesaja er en av de fire store profeter i Det gamle testamente: Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel. Første del av Jesajaboken er Guds ord til et folk som var på vei utfor stupet. Andre del av boken er Guds ord til et knust folk. Jødefolket hadde en gullalder på Davids og Salomos tid, tusen år før Kristus, men lykken ble kortvarig. Med Salomo var storhetstiden slutt. Riket ble delt i Judariket og Nordriket. De fleste kongene gikk ikke på Guds veier. De søkte allianser med sine store naboer, og solgte sin egen sjel og folkets sjel.

            Profetene løp ved siden av kongene, med tydelige advarsler og domsvarsler. De skulle ikke få dø i synden. De skulle få vite hva Gud mente om deres vanstell og vanstyre, og hvor det bar. Det hørte med til profetenes skjebne å ikke bli hørt og ikke bli trodd. Den eneste profet som opplevde at noen vendte om, var Jona, en av de tolv små profetene. Han ble til gjengjeld så forskrekket over at kongen og folket hørte på ham, at han heller ville dø enn å leve.

            De fleste kongene etter år 1000, førte folket lenger og lenger ned i elendigheten. Nordriket ble knust i 722 før Kristus og Juda rike 135 år senere. Jødefolket ble spredt vidt utover, til land langt borte. Nebukadnesar førte mange av jødene til Babylon. Der var de i eksil i 70 år, til perserne hadde overtatt herredømmet, og lot jødene vende tilbake og bygge et nytt tempel.

            Første del av Jesajaboka er Jesajas domsprofetier til kongen og folket før bortførelsen, og den andre delen, fra kapittel 40, kalles trøsteboken. Det er ord talt til folket i eksil, om at Herren skal oppreise en tjener som skal føre dem tilbake, og føre dem tilbake til Guds bestemmelse: Gud dannet dette folket for å føre velsignelser til alle folkeslag. De skulle være Guds lys og Guds herlighet og skulle trekke til seg alle som søker frelse.

Prekentekst

Det står skrevet hos profeten Jesaja, i det 60. kapittel, fra vers 1:

Jesaja 60,1 Reis deg i stråleglans!  For nå kommer ditt lys,  Herrens herlighet går opp over deg. 2  Se, mørke dekker jorden,  det er stummende mørkt over folkene.  Men over deg stråler Herren fram,  hans herlighet åpenbares over deg. 3  Mot ditt lys skal folkeslag vandre,  konger skal gå mot din solrenningsglans. 4  Løft dine øyne og se deg om!  De samler seg alle og kommer til deg.  Dine sønner kommer langt bortefra,  dine døtre blir båret på armen. 5  Da skal du se det og stråle av glede,  hjertet skal skjelve og vide seg ut.  For havets rikdom strømmer imot deg,  folkenes skatter kommer til deg. 6  Et mylder av kameler dekker landet,  kamelfoler fra Midjan og Efa.  Der kommer alle fra Saba,  gull og røkelse fører de med seg.  Med glede forkynner de Herrens pris.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Disse profetordene løfter oss opp på et høyt sted, hvor vi kan se fortidens fjerne blåner, og fremtidens virkelige Soria Moria.

Jesaja løftet blikket frem mot jødenes hjemkomst fra Babylon, da Jerusalem på ny skulle bli en frelsesby med tempelet som frelsens hus for jødene. Men teksten stopper ikke der, den peker videre fremover mot ham som ikke bare skulle være jødefolkets frelser, men hele verdens frelser. Jesus opphevet Jerusalem og Garisim som bønnesteder, og gjorde kirken universell. (Joh 4,20-21)

Det første tempel, Salomos tempel, falt i grus i år 587 før Kristus. Det andre tempel stod fra 515 før Kristus til år 70 etter Kristus. Jesus varslet det andre tempelets ødeleggelse, og talte om at hans legeme var det nye tempel. Det tredje tempel er Jesu legeme. Den kristne menighet kalles Jesus legeme på jord. (Luk 19,44, Joh 2,19-21, 1 Kor 12,27) Grundtvig synger om dette: "Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener. " (Norsk Salmebok 689,3) Vi som samles i hans menighet rundt omkring i hele verden, er tempelet i den nye pakt, et frelsens hus i alle folkeslag.

 

Ja, profetteksten peker forbi oss og vår tid, og videre frem til fullendelsens tid, til Johannes åpenbaring. Der leser vi:

Åp 21,2 Jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom… 22  Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den.

Løft ditt hode

Vi trenger noen som kan hjelpe oss opp i høyden av og til, så vi ser den store sammenhengen vi står i.

 

"Løft dine øyne og se deg om!" skrev profeten Jesaja "Da skal du se, og stråle av glede."

 

Det lyder et ekko i Jesu ord i Samaria: "Løft deres øyne og se på markene. De står alt hvite mot høst." (Joh 4,35)

 

Og det lyder et ekko videre inn i vår norske kultur:

"Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to blir brutt,

glimter et nytt i ditt øye, straks det får glans av det høye!

Løft ditt hode og se deg om! Noe er der som roper: Kom! -

noe med tusende tunger, som om freidighet sjunger."

(Bjørnstjerne Bjørnson i En glad gutt 1860)

 

I en av våre flotteste misjonssanger, ber vi om hjelp til å se det Jesus ser:

Lær meg å skue med ditt blikk

hvert folk som liv og grenser fikk,

å bære verdens nød og skam, med kjærlighetens offerbrann…

Da vet jeg visst mitt øye får et herlig syn å se…

Guds rike står i stråleskrud…

Av alle stammer, fra hver egn,

med hver sin strålekrans som tegn,

i jubelkor de priser Herren stor.

Norsk Salmebok 518,2-3

Åpenbaringstid er misjonstid

Åpenbaringstiden, som vi nå går inn i, er en spesiell misjonstid i vår kirke. I dag har vi lest om de første mennesker fra folkeslagene som kom og bøyde seg for Jesus. De bar med seg gaver til barnet, gull, røkelse og myrra, og de falt på kne og hyllet barnet. Slik åpnet vismennene for lysglansen fra profeten Jesaja:

6 Der kommer alle fra Saba,  gull og røkelse fører de med seg.  Med glede forkynner de Herrens pris.

Lys og fred

Jesaja skrev om Herrens herlighet, om den strålende lysglansen, og om soloppgangen. På Betlehemsmarken lyste Herrens herlighet om hyrdene. Sakarja, far til døperen Johannes, fikk også se lyset, og han lovpriste Gud:

Lukas 1,78  Slik skal lyset fra det høye  gjeste oss som en soloppgang 79  og skinne for dem som bor  i mørke og dødens skygge,  og lede våre skritt inn på fredens vei.

 

"Lede våre skritt inn på fredens vei." Med disse ordene dukker vi ned i vår hverdag. Det står om Moses at det strålte av ansiktet hans da han kom ned fra fjellet, fra møtet med Herren. (2 Mos 34,29-35) Gud gi at gjenskinnet fra Herrens herlighet henger igjen på ansiktene våre når vi stiger ned fra Jesajatekstens høye utsiktspunkt. Hver i våre familier, i våre nabolag, på vår arbeidsplass, trenger vi lyset fra det høye, og vi trenger en som leder våre skritt inn på fredens vei.

 

Det er dette vi er satt til å bringe videre: lys og fred. Vi er ikke kalt til å være gledesdrepere. Vi er ikke kalt til å formørke livet for noen. Vi kommer fra ham som lar sitt åsyn lyse over våre medmennesker, og vil gi dem fred. Når vi ønsker å gi evangeliet videre til våre barn, til slektninger og naboer og venner, så er det fordi vi tror det er det aller beste som kan skje dem. Når de vender om og ser sin Skaper i øynene, vil han lyse sin fred inn i dem. Når de får fred med sin Skaper, er det større sjanser for at de også finner frem til fred med sine medmennesker, for de er jo også skapt av ham.

            Hvis vi ikke har Guds lys og Guds fred for øyet, kan vi komme til å tenke smått og galt om vårt oppdrag. Hvis jeg tror at misjonens mål er at jeg skal få andre mennesker til å tenke som meg, og mene som meg, og tro som meg, - da er det lett å miste motet. Da kommer det tanker om at andres tro er vel like bra som min tro, og andres meninger og tanker er vel like bra som mine meninger og tanker.

            Hvis vi kjenner misjonsbefalingen som en tung plikt, og noen ganger lurer på om ikke mennesker har det like godt uten evangeliet, - da trenger vi en fjelltur, da trenger vi å komme opp i høyden og se hva det egentlig handler om. Det handler ikke om å få medmennesker til å tenke og mene og tro som oss, men at de selv skal se lyset og motta Guds fred.

 

Jesus tok disiplene med opp på et berg, og holdt bergprekenen fra et høyt utsiktspunkt. Og han sa, med himmelsk lysglans i øynene og glad frimodighet, til sine disipler:

Matteus 5,14  Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. 16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Kjenner du den hemmelige sangen?

Vi har hørt hva Paulus skrev om Guds hemmelighet i dagens epistel.

Efeserne 3,6 At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet - i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet.

 

Og han skriver videre:

Efeserne 3,8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom 9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.

 

Denne hemmelighet har vi fått del i, og vi skal få være med å bringe Guds frelsesplan frem i lyset, - både der evangeliet aldri er hørt, og til vår nærmeste venn.

 

Vi har fått en salme om Guds hemmelighet i Salmer 97. Eyvind Skeie har skrevet en tekst som rommer både misjonens lengsel og misjonens glede. Svein Møller har laget en spennende melodi til, en melodi som veksler mellom inderlig lengsel og munter glede.

 

Aner du at fikentreet grønnes, at den store frelsestid er nær?

Snart skal du med glede kunne høste det som ble sådd ut med tårer her!

Hør hvordan sangene toner mot himlen

fra alle som før var fortapt,

de som ble ropt ut fra mørket til lyset,

det folk som vår Herre har skapt!

Salmer 97 nr 110,3

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.