Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi åpenbaringsdag, 2. rekke

Teie kirke

4. januar 1998 kl 11.00

Salmer

505      Jesus skal rå

                        Salme 72,8-17 LOVSANG TIL KONGEN

 86       Navnet Jesus

                        1 Tim 3,14-16 HEMMELIGHETEN OM JESUS

 93,6-7 Stjernen ledet vise menn

--------------------

                        Joh 8,12 JESUS ER VERDENS LYS

--------------------

 95,1-3 Ber no bod til heiningland

418,2   Min Jesus, sannings stjerna

            Nattverd

332,1-3 Så vide om land

332,6-7 Så vide om land

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

I dag er det Kristi åpenbaringsdag. I åpenbaringstiden leser vi tekster som åpenbarer Jesus for oss, hvem Jesus er og hvilke oppdrag han har og hvilken myndighet han har fått.

            I de første århundrene etter Kristus var Jesu dåp i Jordan tekst på åpenbaringsdagen. Det førte til den misforståelse at Jesus ble Guds Sønn først da han ble døpt. Derfor satte kirken inn teksten om de vise menn på denne dagen. Vismennene hyllet Jesus allerede mens han lå i krybben. Den teksten har vi fremdeles som første rekkes tekst på Kristi åpenbaringsdag.

 

Vi leser annen rekkes tekster dette kirkeåret, og da handler det om Jesus som verdens lys. Uten lyset ville vi mennesker skrumpe inn og dø. Vi er avhengige av lys for å leve. Men lyset er også avslørende, - og når vi skal nærme oss verdens lys i dag, er det naturlig å starte med å gi Gud  rett, og bekjenne våre synder.

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 8. kapittel vers 12:

Igjen talte Jesus til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Personlig

I dag leser vi billedtale av Jesus. Det handler om lys og mørke, om å snuble rundt i mørket eller å følge lyset. Jesu billedtale kan gi oss ord, der hvor vi famler og leter etter ord å bruke, - og samtidig ligger det kraft i ordene, for de peker på løsninger.

            Det er enkelte bilder som hjelper oss å sette ord på vanskelige ting, vi får en billedramme til å forklare ting i, og en mulighet til å snakke sammen om tanker og følelser. Ja, det kan til og med ligge innebygget håp i enkelte bilder. Hvis du virkelig har opplevd å vandre i mørke uten lykt og lys, hvis du har gått seg skikkelig vill natterstid, og snublet deg frem over røtter og gjørmete hull, da vet du hvor billedkraftige disse ordene er.

            Det er godt å kunne bruke ord som lys og mørke for å forklare ting som er vanskelige både å forstå selv, og ikke minst for å få andre til å forstå. For eksempel i perioder hvor depresjonen tapper oss for alle krefter, eller når tvilen får troen til å smuldre, når vi ikke forstår hverandre lenger i familien, og når konfliktene bare øker og øker rundt en arbeidskollega. - Da er det godt å kalle det vi opplever for et mørke, for med et slikt ord kan andre ane hvordan det føles.

            Det flotteste med billedtale er når den ikke bare gir en god beskrivelse, men når det også ligger innebygget en løsning i billedtalen. Når vi snakker om mørket, søker tankene mot lyset, lyset som kan overvinne mørket. Når jeg kan beskrive livssituasjonen min som at det er som å komme inn i en beksvart tunnel, - da ligger det samtidlig et håp om at det er lys i andre enden av tunnelen.

            Jesu billedtale kan gi oss ord, der hvor vi famler og leter etter ord å bruke, - og samtidig kan det ligge kraft i ordene, fordi de peker på løsninger. Dagens prekentekst er en slik gave til oss.

Etisk og sosialt: Leve i lyset - og få samfunn med hverandre

Omkring dette årsskiftet har vi fått en utfordring til familielivet, på arbeidsplassen, i menighet og som samfunn: Å samtale med hverandre om hvilke verdier vi vil styre livet etter. Jeg tror at kirkens viktigste bidrag til verdidebatten er en ny konsentrasjon om sannhet og kjærlighet, oppgjør og forsoning, - og å bygge gode menighetsfellesskap.

 

Dagens prekentekst handler om sannheten: Om å leve i lyset som ideal for enkeltmennesker og på alle nivå i samfunnet. Sannhet går som en lysende tråd gjennom både Det gamle testamente og Det nye testamente. Og sannheten er et hovedkrav både til myndigheter og til oss enkeltpersoner.

Offentlighet

I den senere del av vårt århundre har ordet “offentlighet” får fornyet innhold. Tidligere betydde det offentlige politikkens og statsintitusjonenes uigjennomtrengelige makt. I vår tid er offentlighet mer blitt et styringsprinsipp, i stedet for makt. I stedet for blind lydighet og underkastelse, snakkes det om tillit. Vi kan av og til oppleve at maktarrogante personer uttaler seg på fjernsynet. De gidder ikke offentliggjøre hvorfor de gjør som de gjør, de ser ingen grunn til å informere om sine motiver og gi andre del i sine argumenter. De kan gjøre som de vil, og har sin makt uavhengig av om offentligheten synes de har respektable motiver.

 

Paulus viser en helt annen holdning til sin menighet i Korint:

2. Korinterbrev 4,2 Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet. 5,11 Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker, mens vårt liv ligger åpent for Gud. Jeg håper at det også ligger åpent for deres samvittighet.

 

Paulus gir oss et ideal om å la alt vi gjør ligge åpent for andre menneskers samvittighet, - og la alt vi gjør tåle dagens lys og offentlighet.

Det vil alltid være ting som trenger diskresjon. Det er godt å ha lås på toilettdøren. Det betyr ikke at det er lyssky ting vi driver med bak lukkede dører.

Individ og fellesskap

Utfordringen til å leve i lyset er rettet til enkeltmennesker. Hvis vi lever i lyset med våre liv, vil det ha store konsekvenser for fellesskapet i menigheten.

1. Johannes brev 1,5 Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. 6 Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. 8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

 

Å leve i sannheten og i lyset betyr ikke å være syndfri, men å gjøre opp med Gud og mennesker så snart vi har gjort synd, - like naturlig som at vi vasker hendene når vi er blitt skitne. Det er det beste vi kan gjøre mot vår neste.

            Lyset er ikke en privatsak mellom meg og Gud. Dersom mine synder har berørt min neste, skal jeg gjøre opp med ham. Jeg skal også ta på alvor at hver frihet jeg har tatt meg mot andre mennesker, er ødeleggelse av Guds veier og planer med mine medmennesker. Derfor er ikke synd en privatsak mellom meg og min neste. Synden berører Gud.

            Å leve i lyset er å leve et åpent liv, som enhver kan se inn i. Ikke minst den vi har vært til belastning for.

Vi er også verdens lys

Jesus har større planer enn å belyse våre liv og få oss på rett vei. Han kalte disiplene til å være verdens lys! Jesus vet mer enn noen hva vi er verdt. I tillit til det han selv kan makte i våre liv, sa han til disiplene:

Matteus 5,14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. 16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Jesus som verdens lys

Når Jesus kaller seg selv for verdens lys, knytter han til profetiene om Herrens tjener i Jesajaboken: Jes 42,6: Jeg har formet deg og gjort deg til et lys for folkeslagene.

 

Jesaja 42,1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. 3 Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. 4 Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære. 5 Så sier Herren Gud, som skapte himmelen og spente den ut og bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden, og ånd til dem som ferdes på den: 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. 7 Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet. 10 Syng en ny sang for Herren, lovsyng ham fra jordens ender, dere som ferdes på havet, og alt som fyller det, fjerne kyster og dere som bor der! 12 De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster. 49,6 Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.

Hvor langt er vi kommet?

(Kilde: Torbjørn Lied i LK 22/97 - Patrick Johnstone: Operation World, OM 1993)

Det er en sterk bevegelse blant misjonsledere i verden som heter AD 2000. Bevegelsen har som mål: “En kirke i hvert folkeslag og evangeliet til alle mennesker innen år 2000.” For første gang i historien har vi dette målet i sikte. På en konferanse sist sommer ble det lagt frem interessante tall. Nå er tall upresise, men de gir likevel en del å tenke på.

·     Av jordens 12000 folkeslag er det bare 579 hvor det ikke finnes menighetsplantende misjonsarbeid. 400 av disse folkeslagene ble adoptert av misjonslederne på misjonskonferansen i fjor. Hvis de makter å starte opp arbeid slik de ønsker, vil det bare være 179 av 12000 folkeslag som ikke har noe menighetsarbeid i år 2000.

·     For hundre år siden var evangeliet forkynt blant 50% av verdens befolkning. I dag har 82% av verdens befolkning tilgang til evangeliet.

·     Prosenten av verdens befolkning som tilhører kristne kirker er 33%, og dette tallet har holdt seg konstant gjennom hele dette århundret. Når en tenker på økningen i folketall i vårt århundre, betyr det en ganske stor økning. Kristendommen er verdens største religion, og den som vokser raskest.

·     Når det gjelder bibeloversettelser, er Bibelen oversatt til flere språk de siste 45 årene enn i hele resten av kirkens historie. De forente bibelselskaper regner at bibelen eller bibeldeler er oversatt til 2167 språk. Minst like mange oversettelser er under arbeid eller under planlegging.

·     Vi tilhører en protestantisk kirke. I 1960 bodde ca 66% av protestantene i verden i Vesten, men nå er tyngdepunktet flyttet til Afrika, Latin-Amerika og Asia, slik at bare 25% av verdens protestanter bor i Vesten. Mer enn halvparten av alle protestantiske misjonærer sendes nå ut fra kirker og misjonsselskap i den tredje verden. De ledende misjonsland er i dag Brasil, Nigeria, India og Sør-Korea.

Paulus’ misjonsoppdrag og vårt

Paulus ble sendt med et tydelig oppdrag:

Apostelgjerningene 26,18 “Du skal åpne folkeslagenes øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.”

 

Nå er det vår tur å føre dette oppdraget videre. Legg merke til hvordan Jesus ikke sender oss fra seg i evangelieteksten i dag! Han sier: “Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” Han kaller oss til å følge ham ut med evangeliet, å føre retten ut til folkene.

 

Sånt oppdrag kan ta pusten fra enhver, men ...

Vi kan vite hvor vi skal begynne

1. Johannes brev 2,5 Den som holder Guds ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. 7 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt, et bud dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle bud er det ord dere har hørt. 8 Likevel er det et nytt bud jeg bringer, fordi det nå er virkeliggjort i ham og blant dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede. 9 Den som sier at han er i lyset, men hater sin bror, han er ennå i mørket. 10 Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og han bringer ikke noen til fall. 11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går hen, for mørket har blindet hans øyne.

Omvendelsen: Fra mørket inn i sitt underfulle lys

Efeserne 5,8 En gang var dere selv mørke, men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn!

 

1. Peters brev 2,9 Men dere er Guds eiendom, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Dette leder rett over i Vitnetjenesten:

Vi skal fortelle vidt ut over om hans storverk som har ført oss fra mørket og inn til sitt underfulle lys.

1. Peters brev 2,9 Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

 

Det vi kalles til, er å fortelle hva Jesus betyr for oss, hva Gud har gjort i våre liv. I det minste kan vi fortelle hverandre om dette. Vi kan godt gjenopplive vitnesbyrdet i menighetsarbeidet i Teie kirke! Så kan vi snakke med våre nærmeste om det. Dermed får vi trening, så vi etter hvert finner det naturlig å snakke med naboer og arbeidskamerater.

            I tillegg bærer vi et felles ansvar for at vitnesbyrdet kommer videre til alle folkeslag. Vi har jo ingen rett til å beholde evangeliet for oss selv!

Vi har lyset, og vi skal gi det videre

Jeg ønsker for Teie menighet at 1998 må bli et misjonens og vitnesbyrdets og kjærlighetens år!

 

Kjære Jesus! Takk for at du ikke sender oss fra deg, men inviterer oss inn i ditt følge! La oss få leve i ditt lys, og la oss få bringe lys til mennesker som sitter i mørke, - i vår egen familie, i nabohuset, i byen vår - og like til jordens ender. La ditt rike komme!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.