Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi åpenbaringsdag, 1. rekke

Nøtterøy kirke 2. januar 2005, kl 11.00

Salmer

505      Jesus skal rå

            Jes 60,1-6 JERUSALEMS HERLIGE FREMTID

012      En stjerne steg opp

            Ef 3,1-6 paulus, hedningenes apostel

93,1-5 Deilig er den himmel blå

-----------------------

            Matt 2,1-12 VISMENNENE HYLLER JESUS

-----------------------

93,6-7 Stjernen ledet vise menn

            FORBØNN 3 ledd som avsluttes «Det ber vi deg om…» + «I stillhet…»

            OFFER

            NATTVERD II

535      Vidunderligst av alt på jord

529,2-5 Du har blant oss din kirke

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Vi ønsker hverandre et godt nytt år. I år kjenner vi vel disse ordene vokse i munnen før vi slipper dem ut. Godt nytt år - det er tre ord som plutselig er blitt like store som å si: Jeg elsker deg. Det kjennes like vanskelig å få sagt «Godt nytt år!» som å få sagt «Jeg elsker deg!» Vi kjenner behov for at dette skal bli et godt nytt år, fordi det gamle sluttet så tragisk, og det er mye som må bli godt igjen.

            Mange av oss er preget av flomkatastrofen i Sørøst-Asia. Og mange kjenner at tragediene der setter fart på gammel sorg eller fersk sorg. Mange familier er preget av tragiske dødsfall og forsvinninger gjennom hele 2004 og mange er daglig preget at tragedier fra mange år tilbake. Tragedien er like stor i en familie enten tragedien rammer én enkelt familie eller om tusen familier rammes samtidig.

 

Vi har et arbeid foran oss: Vi må få livet til å henge sammen igjen!

 

Kanskje noen spør etter Gud når tragedien rammer? Hvor er Gud når slikt skjer? Kan han ikke åpenbare seg? Kan han ikke vise hvor han er og hvem han er når vi rystes av katastrofer, både på familieplanet og på verdensplanet?

            Denne søndagen kalles Kristi Åpenbaringsdag, og tiden frem til Fastelavnssøndag kalles åpenbaringstiden. Det er store og krevende ord akkurat i dag! Jeg har en ydmyk bønn om at Jesus må åpenbare seg for oss, og vise oss Gud i åpenbaringstiden, vise oss hvor han er og hvem han er når tragedien rammer.

            Da englene åpenbarte Gud for hyrdene på Betlehemsmarken, ble de redde. Og englene trøstet og reiste dem opp. Vi går inn i åpenbaringstiden. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…

 

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag har vi lest sterke troens tekster om Guds gjerning midt i en verden av tragedie og katastrofe. Vi trenger troens ord når verdens grunnvoller rokkes. Og det kommer flere troens ord i dag! For troen er dimensjonert for både gode dager og onde dager!

Vi har hørt fra profeten Jesaja om Jerusalems herlige fremtid. Det var ord som var talt før Jerusalem ble hærtatt og knust, og folket ført bort til Babylon. Den herlige fremtid skulle komme etter katastrofen. Å lese om Jerusalems herlige fremtid står også i skarp kontrast til vår tid, hvor Jerusalem er et internasjonalt symbol for ufred og drap og uoverskuelige motsetninger.

            Så har vi hørt fra Efeserbrevet om Guds skjulte plan for å frelse denne verden. En redningsaksjon i menneskehetens største tragedie: at vi er fremmedgjort for vår Skaper og for livet han har skapt oss til. Guds skjult plan ble åpenbart for apostlene og profetene, nemlig at Gud ikke bare har hatt planer for et utvalgt folk, for Jerusalem. Nei, Gud har en plan for alle folk. Jødefolket er ikke utvalgt til å være et yndlingsfolk som kan tillate seg hva som helst. De er kalt til å være Herrens tjener blant alle andre folk. Da Jesus kom, var det for å oppfylle denne planen. Han kom som en frelser for alle jordens folk.

            Og nå skal vi lese en av de vakreste fortellingene i Bibelen, om de første representantene fra fremmede folk som kom for å hylle frelserkongen.

Prekenteksten

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det andre kapittel, fra vers 1:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham. 4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» 9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

 

Slik lyder Herrens ord.

Bakkekontakt

Er dette bare en vakker fortelling? Passer den i det hele tatt når jordens grunnvoller rokkes? Ja! Tragedien og katastrofen er ikke langt unna i denne teksten.

Hvem var det vismennene kom til? Jo, en liten familie som levde i et kaos, stelt i stand i Midt-Østen av en fjern keiser i Rom. Et fjernstyrt kaos som førte til at Maria måtte legge sin førstefødte i en krybbe. Det var ikke rom for dem i herberget. Dere som har født barn, fornemmer nok fortvilelsen over å føde under slike forhold. (Luk 2,7)

Allerede verset etter dagens prekentekst handler om foreldrenes flukt med Jesus til Egypt, og kong Herodes som drepte alle guttebarn i Betlehem og Rama og den nærmeste omegn. Det steg et ramaskrik mot himmelen.

Da gikk det ordet i oppfyllelse som var talt ved profeten Jeremia: Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Matt 2,17-18

 

Derfor synger vi i en av julesangene:

Velkommen fra din himmelsal

til denne verdens tåredal,

hvor man deg intet annet bød

enn stall og krybbe, kors og død!

            Norsk Salmebok 42,3

 

Det var de klokeste av de kloke på den tiden, noen vismenn fra Østen.

Er Gud maktesløs i katastrofene?

Vi synger i en glad barnesang: «Han har den hele vide verden i sin hånd!» (Barnesalmeboka nr 90)

Vi synger den som en glad barnesang, men sangen ble til som negro spiritual, og vi hører negerslavenes tro midt i fornedrelsen: «He's got the whole world in his hand!» Gud er ikke en Gud for velstand, han er en Gud for alle forhold. Gud ynker seg under alt vi mennesker har stelt i stand av krig og undertrykkelse. Han holder hele verden i hender som vrir seg i smerte og vrede over hva vi har gjort med denne vakre kloden. Derfor er det ikke underlig om verden knaker i sammenføyningene. Gud holder oppgjøret tilbake, for å gjenføde menneske etter menneske til å bli hans frie barn i stedet for bortkomne skapninger. Paulus, som fikk se så dypt inn i Guds skjulte frelsesplan, gir oss en ny livsforståelse. En livsforståelse som omfatter katastrofer og tragedier. Vi leser fra Romerbrevet 8:

Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. Rom 8,19-26

Universets herre

«Han har den hele vide verden i sin hånd. Og han har stjerne, sol og måne i sin hånd.»

            Gud lot en stjerne gå opp ved morgengry. Kanskje er det denne stjernen forskerne har funnet tilbake til: En sammenstilling av Saturn og Jupiter, Israels og kongens stjerner, som viste seg et par år før Herodes døde, og som  viste seg igjen i retning Betlehem for dem som kom fra hovedstaden, - akkurat lenge nok etterpå til at et følge kunne vandre fra Babylon til Jerusalem.

            Gud er universets Herre. Han kunne hente vismennene til Jesus med deres egne tegn og symboler, med stjernenes språk. Gud er ikke maktesløs. Hvis Bibelen hadde beskrevet en Gud for lykke og velstand og beskyttelse mot alle farer, - ja, da ville de siste dagers hendelser være et stort nederlag for gudstroen. Men Bibelen gir oss et annet Gudsbilde og verdensbilde. Himmel og jord skal forgå, før Gud skaper «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor»  leser vi i 2. Peters brev. (2 Pet 3,13; Luk 21,33) Det har vi fått påminnelser om i disse dagene.

            Vi er kalt til å hente den kommende verdens goder inn i denne verden, og løfte mennesker opp, slik Jesus løftet dem opp. Men fullbyrdelsen av den kommende salighet ligger bak denne verdens ende. Vi legger planer for velstandsutvikling og rettferdighet i alle verdens land. Og det er til Guds behag. Men vi må aldri glemme at fullføringen av Guds frelsesplan ligger bak verdens ende! Fullføringen innebærer et oppgjør med all urettferdighet, og en trøstetid hvor Gud gir seg tid til å tørke hver tåre som er grått. Da skal hvert enkelt menneske bli sett og tatt vare på med hele sin historie!

Underveis mot dette målet må vi støtte hverandre i troen!

Misjon

Midt i denne verden skal vi som kirke og kristne spre håpet om den nye verden, ved å trøste og lindre og hjelpe og arbeide for fred og rettferdighet. Derfor er Åpenbaringstiden misjonstid! Og midt i alle våre gaver til nødhjelp, gir vi også vår gave til misjonsarbeidet i dag.

To slags kunnskap

Vismennene ble hentet til Jerusalem av stjernen de hadde sett. Gud talte deres eget språk. Men det siste veistykket måtte de ledes inn på av Guds ord. De skriftlærde visste veien. Og stjernen strålte på vismennenes vei.

            Men det er ikke nok å vite! Vi må også gå!

 

Vismennene, de viseste av de vise på den tiden, de dro for å se og å tilbe. Slik hyrdene, de fattigste av de fattige skyndte seg av sted for å se det som var blitt fortalt dem.

 

Men det er tragisk med de skriftlærde. De kunne og kjente Guds ord, så de til og med kunne fortelle vismennene veien. Men de gikk ikke noe sted!

 

La oss gå og høre og se! La oss undersøke om det stemmer det som er blitt fortalt oss om Jesus! La det være veien vår i det nye året og i tragedienes og katastrofens tid!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Forbønn

(Fra Oslo domkirke 29. desember 2004)

 

Himmelske Skaper og Far!

Vi ber for de omkomne, for de sårede og for de savnede;

vi ber for deres familier, kolleger og venner.

Skjenk lindring til dem som lider.

Støtt dem som venter i usikkerhet.

Våk med dem som sørger.

Vi ber for dem som har mistet alt de eide,

som står uten vann og mat og trues av epidemier.

Ta de fortvilede i din varetekt,

Trøst de motløse.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far!

 

Vi ber for alle barna;

for barn som er såret og som er omkommet,

for barn som har mistet sine foreldre

og for familier der barn er blitt borte.

Vær du et vern for de hjelpeløse.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far!

 

Herre, din hånd gir kraft og styrke.

Når du sender mennesker for å fremme

dine henders verk, er du selv til stede.

Du vil fullføre det verk du begynner i alle dine medarbeidere.

Vi ber for redningstropper og omsorgspersonell,

for nødhjelpsmannskaper og transportenheter.

Gi dem krefter,

utrust dem med utholdenhet og klarsyn.

Gjør dem til et tegn på din godhet i en såret verden.

Vi ber for myndigheter og organisasjoner

- for de mennesker som nå prøver å hjelpe.

Lær oss alle å lindre nød.

Gi oss visdom til å prioritere riktig,

vilje til å være dine medarbeidere.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far!