Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Kristi Åpenbaringsdag, 1. rekke
Teie kirke
5. januar 2003 kl 11.00
72 Bryt ut i sang
Jes 60,1-6 JERUSALEMS HERLIGE FREMTID
917 Stå opp, bli lys
Ef 3,1-6 PAULUS, HEDNINGENES APOSTEL
92 Hør nå godt nytt
-----------------------
Matt 2,1-12 VISMENNENE HYLLER JESUS
-----------------------
93 Deilig er den (døpefont- og prekestolsiden synger annethvert vers + sammen det siste)
FORBØNN III
943 Måne og sol
DÅP
505 Jesus skal rå
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Godt nytt år, - i hjemmet ditt, - og i menigheten!
«Jula varer helt til påske!» står det i sangen. - I hvert fall til 6. januar. I mange land feirer de jul denne helgen. I dag skal vi lese juleevangeliet hos Matteus, om barnet i Betlehem og de første menneskene fra andre folkeslag som møtte Jesus. Vismennene fra Østen kom med sine gaver, de falt på kne og hyllet ham.
Når de som så barnet spontant bøyde seg for Guds Sønn, så la
også oss bøye oss for ham. La oss bekjenne våre synder...
Vi har lest en profeti med overskriften «Jerusalems herlige fremtid», en profeti fra Israels mørkeste tid 700 år før Kristi fødsel; i tiden mellom Nordrikets fall og Jerusalems fall; foran 70 år i fangenskap i Babylon. Det er stummende mørkt over folkene. Jesaja trøster Jerusalem med at lyset skal bryte frem igjen. Gud skal igjen reise sitt utvalgte folk, føre dem tilbake, - og så skal løftet til Abraham bli virkelighet. Folkeslagene skal søke mot lyset som stråler fra det nye Jerusalem. «Gull og røkelse fører de med seg. Med glede forkynner de Herrens pris.» Jes 60,6.
I dag er dette oppfylt i Teie kirke. Med glede har vi forkynt Herrens pris i sangene våre.
Så har vi lest fra Efeserbrevet om Guds skjulte historieplan, den hemmelighet som Paulus fikk den ære å bringe frem i lyset: at også de andre folkeslagene har fått del i Abrahams løfte, - i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet. Gal 3,6
Også dette er gudstjenesten på Teie et bevis på: Også vi i det nordligste hjørne av verden har fått evangeliet. Ikke bare det! Fra våre menigheter sendes det budbærere videre til andre folkeslag for å forkynne Herrens pris.
I dag skal vi lese juleevangeliet hos Matteus, om barnet i Betlehem og de første menneskene fra andre folkeslag som møtte Jesus.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 2. kapittel fra v 1:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi så hans stjerne da den gikk opp ved morgengry, og er kommet for å hylle ham.» 3 Da kong Herodes hørte det, ble han meget urolig, og hele Jerusalem med ham.
4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem hvor Messias skulle fødes. 5 «I Betlehem i Judea,» svarte de, «for slik er det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.» 7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de av sted. Stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem, inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Det lyser av denne fortellingen! Den dufter av krydder! Det knirker i kamelsadler og rasler i gullkjeder! En høy, blå nattehimmel hvelver seg over Betlehem, - med tindrende stjerner. Vi hører lengselsfulle fløytetoner ute fra markene. Det er helt stille rundt barnet, men langt borte hører vi at det buldrer i Jerusalem.
Det er vel få personer som har satt fantasien slik i sving som vismennene fra Østen. Fortellingen er blitt utbrodert gjennom århundrene, med slik innlevelse at det er vanskelig å skille mellom bibeltekst og legende.
Hvis jeg spør hva vismennene het, så kommer det som erter av en sekk: Kaspar, Melkior og Baltasar! Først etter 254 år sa de at det var tre vismenn. Først i år 560 ble det satt navn på dem. Og i 1375 ble de utnevnt til konger. En kilde sier at de ble døpt av apostelen Tomas, - og dermed kunne de kalles hellige. Og så begynte kirken å kalle denne dagen for «Helligtrekongersdag». Men fra begynnelsen av stod det ikke noe om at de var tre eller konger eller hellige.
Det er spennende og nyttig å lese om hvordan dagens prekentekst har inspirert til legender og from diktning gjennom hele kirkens historie. Det er nyttig for oss for å lære tidligere kristne å kjenne, hva som har vært viktig for dem og hva de har drømt om. Men når vi i dag leser teksten fra Bibelen, er det selve bibelteksten som er hovedsaken. Det betyr ikke at vi skreller av glitteret av dagens tekst og gjør den kjedelig. Tvert i mot. Det er nærmere å snakke om å pusse teksten til den får tilbake sin egen lysglans. For historien overstråler legendene.
Det kom noen vismenn for å hylle Jesus som konge, like etter at han var født. Allerede mens Jesus lå i krybben, kom det altså hedenske vismenn til Jesus. Hedninger betyr folk som ikke er jøder. Før snakket folk om kristne og hedninger, og hedninger ble ofte brukt på en nedsettende måte. Men det er ikke en bibelsk språkbruk. Hedninger er de som ikke er jøder, og kristne er enten jøde-kristne eller hedninge-kristne.
Kristi åpenbaringsdag er en misjonsdag, for Matteusevangeliet starter med at hedninger får møte Jesus, og slutter med at Jesus gir misjonsbefalingen og sender apostlene ut til hedningene med evangeliet. Gud har skapt alle jordens folk, hvert eneste menneske på jorden, og han holder liv i hver enkelt muskel i kroppen din og min.
Hans inderlige ønske er at vi alle skal bli frelst, hver enkelt av oss. Han har jo skapt oss, og elsker oss, - og han vil så gjerne at vi skal elske ham igjen, så det kan bli en gjensidig kjærlighet. Slik er jo kjærligheten! Den venter på et svar. Har du gitt Gud et tydelig svar?
Vismennene var antagelig de fremste vitenskapsmenn på den tiden. De levde i det nåværende Irak i en høykultur, som kan gjøre oss ganske ydmyke på vår kulturs vegne. De kunne beregne stjernenes bevegelser, slik vi ser det i teksten, uten kikkerter, datamaskiner og planetarier. Disse fremragende vitenskapsmennene søkte til Jesus, og fant ham og hyllet ham. Vi har godt av å la det synke i oss i en tid da det snakkes mye om kollisjon mellom vitenskap og tro. Vi har ingen ting å skamme oss over på troens vegne. Det behøver ikke være en motsetning mellom vitenskap og tro. Det kan være det, men det er ikke nødvendig.
Stjernen som ledet de vise menn, kaster en egen glans over fortellingen. I mange år har jeg lest dette om stjernen som noe eventyrlig. Jeg har jo trodd at Gud kunne lage en spesialstjerne akkurat da, han som har skapt himmel og jord og alle andre stjerner i verdensrommet. Jeg skal likevel innrømme at jeg har lurt på om Matteus har blomstret over av fortellerglede akkurat her.
Men for noen år siden kom det ut en avhandling på Universitetsforlaget om Betlehemsstjernen. Der leser vi at det som står om stjernen er faguttrykk for kjente stjernebevegelser. Stjernen som gikk opp ved morgengry, og at stjernen beveget seg og stanset, dette skjedde faktisk en gang på den tid da vi regner at Jesus ble født. I et planetarium i Wien kan de gjenskape stjernehimmelen på et hvilket som helst tidspunkt, og vise hvordan stjernehimmelen ser ut fra et hvilket som helst sted i verden.
(Bakgrunn for deler av prekenen:
d’Occhieppo, Konradin Ferrari: Betlehemstjernen - hva var det som skjedde,
Universitetsforlaget 1983
Kyhlberg, Gustav: Heliga tre konungar, Svenska Kyrkans Diakonistyrelses Bokförlag
Stockholm 1940)
Jeg skal ikke gå for mye i detaljer, men de to stjernene Saturn og Jupiter kan en sjelden gang komme i en stilling i forhold til hverandre, som gjør at de ser ut som én stor stjerne. I Babylon var det vanlig å se på Jupiter som kongestjernen og Saturn som Israels stjerne. Altså ventet de at en konge skulle fødes i Israel.
Den 15. september en gang ved vår tidsregnings begynnelse (år 7 f.Kr.) steg de to stjernene sammen opp over horisonten. Og så to måneder etter, 12. november, kom de to stjernene til syne igjen. På grunn av jordens vinkel og rotasjon, synes det som stjernene beveger seg fra side til side og stanser. Disse to månedene er passe tid for vismennene å gjøre seg klar og dra de 110 milene fra Babylon til Jerusalem.
Hvis man stod i jerusalem og så mot sør-sør-vest, mot Betlehem den 12. november kl 20 dette året, så stanset dobbeltstjernen over Betlehemshøyden. Og til og med var det en lyståke som heter Zodiakal-kjeglen, som gikk fra dobbeltstjernen og ned mot Betlehem. Vi vet ikke om det var dette som skjedde da vismennene gikk mot Betlehem, men det er jo veldig interessant og morsomt å tenke på at det kan ha vært akkurat dette!
Jesus kom ikke som gjest fra en fremmed planet. Han er Sønn av himmelens og jordens skaper. «Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.» Joh 1,3 Derfor kunne Gud hente vismennene til Jesus med en stjerne.
Rundt årtusenskiftet har vi snakket mye om åndelig lengsel i
kirken. Mange har lengsel som den sterkeste drivkraft i troen. Og mange kjenner
lengselen vibrere i dagens prekentekst.
Trenger vi Gud? - «Ja,» sier noen, «vi mennesker trenger noe å tro på og strekke oss etter, vi trenger svar på våre spørsmål. Mennesket er uhelbredelig religiøst.» Det er sikkert sant. Men Gud er ikke der bare for å møte våre religiøse behov. Han er ikke bare for religiøse mennesker. Vår tilknytning til Gud er ikke først og fremst religiøs og avhengig av vår trosevne.
Jeg skal ikke lete etter Gud i mitt religiøse sanseapparat. Hvis jeg skal lete etter Gud, kan jeg kjenne etter om jeg puster. Puste gjør både religiøse og ikke-religiøse mennesker. Vi puster fordi Gud blåser livets ånde inn i lungene våre. Hvis jeg kjenner Gud langt borte, da kan jeg bare holde pusten, og se hvor lenge jeg klarer det!
Apg 17, 26 Gud lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.
Eller som Augustin sa 400 år senere: «Du har skapt oss til
deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Fra åpningsavsnittet i Bekjennelser av Augustin
(354-430)
Stjernen ledet vise menn mot den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne.
Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill,
er hans guddomsord det klare. (Norsk Salmebok 93,6-7)
Også vismennene trengte hjelp fra Guds ord for å komme helt frem til Jesus. Man blir ikke frelst av å lete og lengte. Man må finne for å bli frelst!
Kong Herodes kalte til seg de skriftlærde, og de kunne fortelle at Messias skulle fødes i Betlehem. Det er forstemmende å lese om de skriftlærde i Jerusalem. De pekte i riktig retning, men de ble ikke med på veien. Det går an å kunne evangeliet, uten å oppsøke Jesus.
Denne dagen er en sterk oppfordring til å søke helt frem til Jesus, så han kan bli stor for oss, - så vi gir ham alt vi eier, og må bøye oss i tilbedelse.
Fortellingen om vismennene som kom for å hylle Jesus, griper oss med sin skjønnhet og stråleglans. Men den griper også inn i vår måte å forstå verden på, vår måte å ta imot Guds ord på, og vårt liv med evangeliet i denne verden. Og det løfter øynene våre til andre folkeslag.
Jeg ønsker for menigheten at 2003 må bli et misjonens år, hvor vi blir opptatt av det Jesus er opptatt av, at evangeliet og rettferdigheten må spres til alle folkeslag. Det løfter oss ut av selvopptattheten og over i det som betyr noe, det gir nye perspektiver over liv og prioriteringer, og det lukker oss inn i Guds vilje! Jeg ønsker for hver enkelt av oss at vi må ha en bit av misjonen som er akkurat din og akkurat min hjertesak, og omsorg og forbønn for akkurat denne delen av misjonen må være en del av den enkeltes tro og Gudsliv.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.