Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Juledag
25. desember 1999, kl 11.00
Torød kirke
57 Kim alle klokker
Jes 9,2-3.6-7 Fredsfyrsten
03 Den store stjerna
Hebr 1,1-5a Gud har talt gjennom Sønnen
945 Den nicenske trosbekjennelse
34,1-4 Du være lovet Jesus Krist
-------------------
47 En Frelser er oss født i dag
Luk 2,1-14 Juleevangeliet
-------------------
72 Bryt ut i sang
53 Barn Jesus i en krybbe lå
Nattverd
31 Jeg synger julekvad
49 Å kom nå med lovsang
Og finner du ham i krybbens hø*
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
Jonas Dahl 1895, Norsk Salmebok 68,4
Er det mulig å være freidig i møte med døden?
Frykt ikke! sa engelen til hyrdene på marken. Det var naturlig at gjeterne ble redde da de opplevde det veldige lyset. Men det kan også være at engelen hilste dem slik fordi de levde i angst.
I julens rom merker vi nervestrengene som vibrerer i salmene vi synger:
Julen er kommet med solhverv for hjertene bange…
Menneskebarn til de ytterste jorderiks ender…
Norsk Salmebok 57
La oss stå opp og synge høytidsverset.
En frelser er oss født i dag, / i mennesker Guds velbehag, / Gud være pris og ære! / Nå er han født i Davids stad; / den sønn som englene tilbad, / velsignet evig være! / Min sjel, / kjenn vel / denne nåde / fri fra våde, / mett ditt øye / nå med lyset fra det høye!
Norsk Salmebok 47
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det andre kapittel, fra vers 1:
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!"
Slik lyder Herrens ord.
Vi lever vårt liv mellom to hendelser som berører alle mennesker.
De er så enkle at alle kan forstå dem.
Og jo klokere du blir, jo mindre begripelige er de.
Men vi kan tro dem, og vi bekjenner denne troen hver søndag:
Født av Jomfru Maria.
Jesus Kristus skal komme igjen for å dømme levende og døde.
1. For to tusen år siden ga Gud oss frelsen, med et lite barn. Et lite barn kan alle ta inn til seg.
2. Når verdens tid er ute, skal Gud holde oppgjør etter et prinsipp som alle mennesker kan forstå: "De som har gjort det gode skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde skal stå opp til dom." Joh 5,29
Et lite barn er så enkelt at alle kan forstå det. Vi er seks milliarder mennesker på denne jorden. Hvilket budskap kan passe for seks milliarder ulike mennesker? Hva kan seks milliarder mennesker i 237 land og 12000 språkgrupper begripe samtidig? Jo, et lite, nyfødt barn!
Han kom til alle og han kom for alle.
Men juleevangeliet handler om et lite barn som ligger i en krybbe. Juleevangeliet må tas i mot slik man løfter et lite barn opp og holder det inn til seg. Det kan ingen bli ekspert på. Man kan selvsagt komme med noen gode råd, om hvordan man skal holde barnet om nakken, snakke med rolig stemme, og sånn. Men det som skjer mellom deg og det barnet, når du holder det inn til deg, det kan ingen andre bli ekspert på.
Det er et privilegium når du ser et nyfødt barn for første gang, og moren sier: Vil du holde ham? Du blir helt skjelven. Neimen, kan jeg det da? Det er jo så lite og sårbart, - og så skal du få holde det! Og så løfter du barnet opp i hellig ærefrykt.
Det lille barnet i krybben kan ikke forklares. Men jeg kan løfte det opp til meg. Det må jeg gjøre, og det må du gjøre. Dette barnet er Guds egen Sønn. Jeg merker at jeg blir dette barnets tjener. Min oppgave er ikke å forklare alt mulig, men å vise vei til krybben: "Dere skal finne et barn som er svøpt og som ligger i en krybbe."
Så enkelt!
Og når du ser inn i barneøynene, og prøver å smile frem et smil i barneansiktet, - når det er utrøstelig, og du ikke vet din arme råd med dette barnet, - da vet du at dette barnet kan du aldri forstå til bunns. Du kan bare ane hva som bor i barnet. Dette lille menneskebarnet er et like stort mysterium som deg.
Denne enkle hendelse ligger 2000 år bak oss, ved vår tidsregnings begynnelse. Et lite barn, som alle kan ta inn til seg, og som ingen kan begripe. Og foran oss ligger en ny hendelse. Enkel og ubegripelig.
En dag skal Gud reise seg og holde oppgjør. Han skal gjøre det på en så enkel måte at alle skal skjønne hva som foregår:
"De som har gjort det gode skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde skal stå opp til dom." Joh 5,29
Når Gud holder dom, skal det være en så enkel dom at alle skal forstå den. I Filipperbrevet står det slik om den dagen: "Da skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre!"
Fil
2,9 Derfor har Gud høyt opphøyet
ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert
kne skal bøye seg i Jesu navn, i
himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
I vår norske kultur liker vi ikke å høre om dommens dag. Mange føler talen om dommens dag som en anstøtssten, og skulle ønske at det gikk an å ta dette lærepunktet bort fra kristendommen. Det er ikke rart at talen om dommens dag ikke passer inn i norsk kultur. Vi er jo et av de rikeste land i verden. Det er nok mat til alle mennesker i denne verden, og vi har overflod. Det er ikke rart at vi ikke liker å høre om dommens dag. Vi har et skolesystem hvor godt utrustede mennesker får utvikle sin utrustning, så de kunne bruke den til å rette opp skjevhetene i verden. Men mesteparten av vår intellektuelle utrustning bruker vi til vårt eget beste. Derfor er det ikke rart om dommens dag er et uroelement i det norske samfunn.
Men midt i blant oss, i vårt samfunn, er det mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet. Og rundt på hele vår mørbankede og sønderslåtte jord, er det milliarder av mennesker som hungrer og tørster etter rettferdighet. De roper til Gud: skal du ikke snart reise deg og holde oppgjør med våre undertrykkere?!
Til deg og til oss og til alle dem lyder ordet om dommens dag som et evangelium. Den dagen er profetert fra Det gamle testamente:
Jes 28,21 Ja,
Herren skal reise seg.
som
han gjorde på Perasim-fjellet, og
harmes som i dalen ved Gibeon. Han vil
gjøre sin gjerning – underlig er hans
gjerning. Han vil fullføre sitt
verk – selsomt er hans verk!
Mal 3,17-18 Den dagen jeg gjør mitt verk, sier Herren, Allhærs Gud,
skal
de være min eiendom, og jeg vil være
mild mot dem, likesom en mann er
mild mot sin sønn som tjener ham.
18
Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham.
Og dette oppfylles når Jesus kommer igjen. Jeg leser hans ord om dette i hver begravelse:
Joh 5,27-29 Faderen har gitt Sønnen myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.
Jo mer jeg tenker på det, jo mer ubegripelig blir det at Gud skal kunne dømme verden etter så enkle regler. Jo mer jeg blir kjent med meg selv og jo mer jeg blir kjent med andre mennesker, jo mer sammensatt synes jeg menneskelivet er, og jo mer ubegripelig blir oppgjørets dag. Like umulig som det er å skue til bunns i to barneøyne. Det kan bare Gud. Heldigvis er det han som skal dømme. Ja, han har gitt Jesus myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.
Mellom disse to helt enkle hendelsene lever vi vårt liv: Barnet som vi kan ta inn til oss, og oppgjøret med oss som har gjort det onde og gjort det gode.
De to enkle hendelsene hører sammen. "I dag er det født dere en frelser!" Det lille barnet kom for å frelse oss ut av den onde sammenheng under Guds dom og over i den gode sammenheng etter Guds vilje! Å gjøre Guds vilje er å gjøre det gode, å velge det gode, å velge Guds gode vilje for mine medmennesker.
Hvem kan det? Jo, Jesus kan det. Og han er det som er kommet for å være vår frelser. Så radikal er frelsen at den kan føre oss frem til frimodighet på dommens dag!
Går det an da? Ja,
1 Joh 4,17 Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag.
Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så,
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.
Jonas Dahl 1895, Norsk Salmebok 68,4
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.