Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Juledag

Nøtterøy kirke

25. desember 1996 kl 11.00

EXORDIUM

Det er godt å ha kommet frem til første juledag! For mange av oss er det vel slik at julaften og første juledag står i et spesielt forhold til hverandre. Julaften åpner vi pakkene, og gleder oss over at å få en presang, særlig når vi merker at det ligger planlegging og omtanke bak presangen, - og så på første juledag tar vi presangen i bruk, enten det er en strikkelue eller en bok. Da har vi tid til å se nærmere på hva vi har fått, og venne oss til å eie det.

Slik er det med evangeliene på julaften og første juledag også. Julaften er kontrastenes kveld, med engelen som bryter frem i mørket på Betlehemsmarkene med blendende himmelsk herlighetsglans. Før var det mørke og kulde - så kom det lys og varme. Og så barnet som fødes. Alle som har vært gjennom det, vet at det er stor forskjell på før og etter:

JOH 16,21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden.

Og samtidig vet alle at når barnet er født, da er det et nytt liv både for barn og foreldre. De sier det er en overgang å gifte seg, men det er ingenting i forhold til det å få barn. Da blir livet forandret for hele familien, da blir hver eneste dag bestemt av en liten krabat som krever å være midtpunkt i familien. På julaften feirer vi Jesu fødsel, og på første juledag er det som å få ham hjem etter fødselen. Livet forandres etter hvert som det nye barnet skal bo seg til hos oss, - da forandres døgnrytmen, - ja mange må ominnrede hele leiligheten.

Når vi nå skal lese evangeliet, la oss gjøre det slik vi pakker opp et barn for første gang etter at vi har fått det hjem til oss. Løfte det opp, ta det inn til oss, og snuse inn lukten av nyfødt barn, og se og se. Min sjel, kjenn vel denne nåde! Mett ditt øye nå med lyset fra det høye!

Vi står og synger høytidsverset før evangeliet lyder.

En frelser er oss født i dag, i mennesker Guds velbehag,

Gud være pris og ære!

Nå er han født i Davids stad;

den sønn som englene tilbad,

velsignet evig være!

Min sjel, kjenn vel denne nåde fri fra våde,

mett ditt øye nå med lyset fra det høye!

Norsk Salmebok nr 47

[Tekst: Birgitte Cathrine Boye 1778]

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel, fra vers en:

JOH 1,1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn — de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Hellige Far, hellige oss i Sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Det er et majestetisk evangelium vi leser på første juledag. Det er en himmelkonge verdig! Det lyder som trompet-fanfarer:

JOH 1,1 I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

Og så bryter hele orkesteret inn:

3 Alt er blitt til ved ham;

uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.

4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Og så, når denne veldige akkorden har tonet ut, bryter den såre obo-stemmen inn :

5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.

11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

Men, Jesus, hvordan går det til

at dog så få betenke vil

den store, store kjærlighet

som drog deg til vår jammer ned.

Norsk Salmebok nr 42,4

Og så kommer en varm fiolintone, hjerte-tonen, invitasjonen som henger og vibrerer i luften, og venter på at du henter den ned:

12 Alle som tok imot ham,

dem gav han rett til å bli Guds barn

— de som tror på hans navn.

Og så samler instrumentene seg om deg, og løfter deg inn i Sannheten. Det er sant at Herren venter på ditt ja, men det er også sant at du hadde ikke nådd en millimeter nærmere Gud, om ikke han selv hadde satt himmel og jord i bevegelse for å nå fram til deg:

12 Alle som tok imot ham, ...

13 De er ikke født av kjøtt og blod,

ikke ved menneskers vilje

og ikke ved manns vilje,

men av Gud.

Og dette skjer ved at Gud legger frelsesgaven ned, midt i blant oss,

- med MAJESTETISKE skaperord,

med englesang i natten,

mellom en mor og en far,

- og varsomt ned i halmen i en krybbe:

14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

Vi har sunget dette i vår nicenske trosbekjennelse:

Ved ham er alt blitt skapt.

For oss mennesker og til vår frelse

steg han ned fra himmelen,

og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria

ble han menneske av kjøtt og blod.

For oss mennesker og til vår frelse.

Vår julegave er ikke et bilde å henge på veggen, som vi kan betrakte og glede oss over når vi har tid. Det er heller ikke en bok vi kan åpne og lukke. Det er et barn vi får hjem fra fødestuen, som forandrer dagliglivet. Det skal bo seg til i hjemmet vårt, vi skal bo oss til med det, og hjemmet skal ominnredes til å romme barnet:

14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.

Tenk, det er den samme som er ved verdens begynnelse og slutt, som vi nå kan favne som et lite nyfødt barn. Det sprenger tankene våre. Det skal vel ikke så mye til. Det er ikke så god plass i hodene våre. Men selv om de store perspektivene sprenger tankene våre, går det an å holde barnet inn til seg, snuse inn barnet, og kjenne: Jesus er kommet til meg!

Og når vi står der og holder barnet, la oss se oss om og gi plass til undringen!

Salme 618,1 Fylt av glede over livets under,

med et nyfødt barn i våre hender,

holder vi om deg som gav oss livet.

La oss se oppover, bakover og fremover. La oss se opp mot stjernen, som ledet de første hedninger til Jesus - og som kan lede oss til ham.

Salme 93,6 Stjernen ledet vise menn

til den Herre Kristus hen;

vi har òg en ledestjerne,

og når vi den følger gjerne,

: kommer vi til Jesus Krist. :

7 Denne stjerne lys og mild,

som kan aldri lede vill,

er hans guddoms ord det klare,

som han lot oss åpenbare

: til å lyse for vår fot. :

Og la oss se bakover mot begynnelsen:

1MO 1,1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. 3 Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.

I andre korintierbrev spennes en bro fra skapelsen og inn i våre hjerter:

2KO 4,6 For Gud, som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.

La oss i dag lukke opp en skattkiste i Det gamle testamente. I Salomos Ordspråk leser vi:

OSP 8,1 Hør, hvordan visdommen roper og forstanden hever sin røst! 2 Den står på bakketoppen ved veien, nettopp der hvor stiene møtes. 4 Godt folk, jeg roper til dere, til menneskene lyder min røst. 22 Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. 23 I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. 24 Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann. 25 Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født, 26 før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden. 27 Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet, 28 da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder strømme sterkt. 29 Da han satte en grense for havet, så vannet stanset der han bød, og han la jordens grunnvoll, 30 da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. 31 Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.

Hører du juleevangeliet i Ordspråksboken? OSP 8,31 “Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.” ... blant mennesker som har Guds velbehag!

De skriftlærde har fundert over dagens evangelium “I begynnelsen var Ordet”. De har sett disse ordene som en gjenklang fra Ordspråkenes bok om Visdommen. Men grunnen til at Johannes valgte det greske ordet LOGOS, Ordet, i stedet for Visdommen, er at det greske ord for Visdommen er SOFIA. Det hadde ikke passet helt med et pikenavn på Jesus. Vel, uansett om det er slik det henger sammen, Jesusbarnet har en forhistorie bakover til skapelsen av himmel og jord. Det tøyer og sprenger våre tanker. Men Jesusbarnet har også en fremtid.

Da hans tid på jorden var forbi, fór han opp til himmelen, og nå sitter han ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Og derfra skal han komme igjen for å dømme levende og døde.

Når vi først har grepet det lille barnet og holdt det inn til oss, blir det lettere å kjenne betydningen av at han nå sitter ved Faderens høyre hånd:

Nå bor han høyt i himmerik,

han er Guds egen Sønn,

men husker alltid på de små

og hører deres bønn.

Norsk Salmebok nr 60,3

Og når en dag Herren reiser seg, så himmel og jord knaker og sprekker, og Jesus kommer til syne i skyen, slik han steg opp og ble borte i skyen da han forlot jorden. Når Jesus kommer igjen, da skal vi huske at det er Jesus som kommer. Han som en gang kom som et lite barn, som det gikk an å ta inn til seg. Det er vår venn som kommer!

LUK 21,27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.

Men inntil alt dette ubegripelige skjer, kan vi gripe det som er begripelig: Jesus Kristus, vår frelser, og hele verdens frelser. Han kom til alle, og han kom til hver enkelt!

JOH 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.