Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Juledag, 1. rekke

Teie kirke 25. desember 2003, kl 11.00

Nøtterøy kirke 24. desember 2003 kl 13.00

Salmer

            Gospelensemblet preludium: Deilig er jorden

777      I Østen stiger solen opp

Jes 9,2-3 og 6-7 FREDSFYRSTEN

38        Det hev ei rose sprunge

            Hebr 1,1-5a GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN

945      Den nikenske trosbekjennelse (synges ikke)

            Gospelensemblet: Mitt hjerte alltid vanker

03        Den store stjerna

----------------------

47        En frelser er oss født i dag

            Joh 1,1-14 ORDET BLE MENNESKE

----------------------

64        En krybbe var vuggen

            FORBØNN 1

            Ofring rundt alteret

66        Gud sin egen Sønn oss gav (under ofringen)

            NATTVERD 1

29        Et barn er født i Betlehem

31        Jeg synger julekvad

            Gospelensemblet: Go tell it on the mountain

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Når det kommer et lite barn i familien, er det stor stas den dagen det blir født. Og så er det en ny begivenhet den dagen vi får ta det hjem, og får ta barnet nærmere i øyesyn og får kjenne at det bor hos oss. På julaften får vi gaver, og gleder oss og takker. På juledag tar vi gavene i bruk, og venner oss til å eie dem. På julaften tok vi imot det lille barnet, som var svøpt og lå i en krybbe. På juledag pakker vi ut juleevangliet, og blir nærmere kjent med Jesus.

 

La oss åpne våre hjerter for vår gode himmelske Far og hans julegave til oss. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Exordium

Det er historisk sus over første juledag. Vi har lest profetier om Jesus, 700 år før han ble født. Bakenfor profetiene finner vi Salomos ordspråk. Salomo levde 1000 år før Kristi fødsel, og hans profeti går bakover, til skapelsen og Guds glede over Jesus, den første han frembrakte. Unn dere gleden over å lese kapittel åtte i Salomos ordspråk i ettermiddag:

Jeg, visdommen, har klokskap til granne, jeg har kunnskap og gir gode råd. I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. Jeg var der da Herren reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet. Da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.

 

La oss reise oss og synge høytidsverset (Norsk Salmebok nr 47)

En frelser er oss født i dag, i mennesker Guds velbehag,

Gud være pris og ære!

Nå er han født i Davids stad; den sønn som englene tilbad,

velsignet evig være!

Min sjel, kjenn vel

denne nåde fri fra våde,

mett ditt øye nå med lyset fra det høye!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det første kapittel, fra vers 1:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

6 En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.

9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

 

Slik lyder Herrens ord.

Johannesevangeliet åpner med en fanfare:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

 

Fanfaren klinger sammen med mektige toner fra historiens begynnelse i det fjerne, i de første ordene i Bibelen:

1 Mos 1,1-3 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.

 

Dette skaperordet, og dette lyset som skapte liv, «9 det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham.»

 

Slik trer det treenige Gud frem for oss i sin majestet: Skaperen, Sønnen og Ånden.

Og slik kommer den treenige majestet oss nær i julens åpenbaring:

14 Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

 

Hvordan kan vi se Guds herlighet? Jo, i det vakreste vi vet: Det lille barn Jesus i Marias og Josefs favn med forundringen lysende i deres øyne. Og rundt denne hellige, lille familie aner vi Guds store favn:

Joh 1,18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

 

Er det ikke vakkert! Jesus som er i Faderens favn, han som nå sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, han har vist oss hvem Gud er!

Mange synes det er lettere å tro i julen

Kjenner du Jesus nærmere nå i julen? Synes du han blir mer håndterlig når han er hos oss som et lite barn? Hvor nær er Jesus kommet deg?

Legg merke til at Jesus kommer fra to kanter! For det første er han skaperordet som gjør at du kan puste akkurat nå, - og for det andre rekker han frem hånden til frelse.

3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.

 

Alt er blitt til ved ham. - Du, for eksempel!

 

Vi leste i Hebreerbrevet:

Han bærer alt med sitt mektige ord. Hebr 1,3

Og i Apostlenes gjerninger kan vi lese

Apg 17, 25 Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting. 27 Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.

 

Han kommer ikke til oss som en fremmed! Han er den som gir hvert eneste menneske liv, hvert eneste sekund. Hvert åndedrag og hvert hjerteslag er vår nærmeste kontakt med Guds skaperord.

Selvberging - avhengighet

Vi vil vel helst klare oss selv. Og det er bra. Men vi trenger å minnes om vår avhengighet også. Det er tusen ting som skal stemme for at jeg skal leve.

Jeg kan kjenne meg ganske selvstendige når jeg ikke mangler noe. Alt virker nesten unødvendig, når jeg bare har nok av det. Luft for eksempel. Men prøv bare å holde pusten en stund, så skal du kjenne hvor avhengig du er av å få luft, - hvert eneste sekund!

Adam fikk liv da Gud blåste livets ånde inn i hans nese. Det var munn-til-munn-metoden lenge før den ble oppfunnet. Hvert innpust er tegn på at Gud er nær med sin skaperkraft, og hvert utpust kan vi bruke til å takke for livet.

 

Vi trenger ikke kjenne Gud for å puste. Men vi trenger å kjenne ham for å bli frelst! I sin øversteprestlige bønn sier Jesus det slik:

Joh 17,3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.

Han kom til sitt eget

Det klinger en sår tone gjennom juledagsteksten:

9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

 

Og vi synger det i en av julesangene:

Men, Jesus, hvordan går det til at dog så få betenke vil

den store, store kjærlighet som drog deg til vår jammer ned.

Norsk Salmebok 42,4

 

Jesus kom til sitt eget på to måter. For det første kom han til sin egen skapning. Paulus skrev til romerne om

mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. Rom 1,18-21

 

For det andre kom han til sitt eget fordi han kom til sitt eget folk. Da Josef fikk beskjed om at barnet skulle hete Jesus, fikk han forklaring på navnet. Jesus betyr «Herren frelser», og det skulle han hete fordi «han skal frelse sitt folk fra deres synder». (Matt 1,21) Guds utvalgte folk hadde sin Gud og hans ord og hans utvelgelse som sin store stolthet. Det var ganske avslørende at Guds eget folk ikke ville kjennes ved hans egen Sønn.

Joh 5, 39 Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og nettopp de vitner om meg!

Men alle som tok imot ham…

11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.

 

Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. (1 Tim 2,4) Men han tvinger ikke frelsen inn på noen. Jesus frem for oss evighetens vei og fortapelsens vei. Vi stilles på valg i møte med Jesus: Vil du ta imot ham? Vil du klare deg selv, eller vil du sette din tro til Jesus? Det er et skjebnevalg, vårt valg avgjør vår evige skjebne.

De som velger å ta imot ham, er født av Gud

12 De som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

 

Gud har en frelsesplan med hver enkelt av oss. Han fører frelsen frem til hver enkelt, med plan og vilje. Det er det som kalles forutbestemmelse i Bibelen. Jesus understreker dette igjen og igjen: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen drar ham!» (Joh 6,44) I vår del av verden har vi forlest oss på horoskoper, og tror at forutbestemmelse er en skjebne som vil skje uansett hva vi gjør. Slik er det ikke i Bibelen. Forutbestemmelse i Bibelen betyr ikke skjebnemakt, men at Gud planlegger hvert enkelt menneskes frelse. Vi har frihet til å si ja eller nei til det Gud har planlagt for oss.

            I Norges Grundlov, § 20 står det: «Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden. Forbryderen har Valget, om han vil modtage Kongens Naade, eller underkaste sig den ham tildømte Straf.» Altså: Hvis en skyldig forbryter tar imot benådningen, er det kongens skyld at han er fri. Hvis han avslår benådningen, er det hans egen skyld at han sitter i fengsel.

 

Slik er det med Guds frelsesplan også. Om vi sier nei til hans frelsestilbud, er det vår egen skyld at vi går fortapt. Hvis vi lar hans vilje skje, er det Guds skyld at vi blir frelst.

 

Jesus har lagt foran oss livets vei og fortapelsens vei. Velg da livet! (5 Mos 30,19)

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.