Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Julaften

Torød kirke

24. desember 1998 kl 14.30 og 16.00

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Endelig er julaften her. Nå skal det males for øynene våre enda en gang: Juleevangeliet. Med barnet i krybben, Josef og Maria, hyrdene og englene.

 

Og juleevangeliet løftes frem til oss gjennom historien på de vakreste julesangene. Julesangene hjelper oss å åpne dørene i vår personlighet for evangeliet. Julesangene hjelper oss å se at Gud vil oss vel, og at han har behag i menneskene. Det er mange følelser i Gud, akkurat som i oss. Gud vil oss vel, - men han har også en sorg over oss og over verden, ellers måtte han være blind og døv. Men sorgen som Gud har, er en kjærlighetssorg! Guds sorg er ikke en sorg som snur seg bort, men en sorg som lengter!

Preken

Så er det malt for våre øyne enda en gang: Juleevangeliet. Med barnet i krybben, Josef og Maria, hyrdene og englene. I sentrum av juleevangeliet ligger...

Jesusbarnet

Det stråler av Jesusbarnet.

 

(Hebr 1,3:) Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen. Ja, det stråler av Jesusbarnet. Det er forunderlig at noe som alle kan forstå, noe som alle kan ta opp og omfavne og holde inn til seg, i sin favn, - det er Guds herlighet!

 

Johannes skrev slik om Jesus:

Johannes 1,18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

 

Det er ikke bare vi som ønsker å løfte det lille barnet opp, og holde det inn til oss. La du merke til den vakre beskrivelsen av Jesus og Gud? “Den enbårne, som er i Faderens favn.” Gud liker å holde det lille barnet inn til seg, akkurat som vi!

 

Det er mange personer rundt Jesusbarnet. Vi skal feste oppmerksomheten på hver av dem.

Keiser Augustus

I en bok jeg har lest i adventstiden, kalles keiser Augustus for en “blindpassasjer i juleevangeliet” (Jostein Gaarder: Julemysteriet, Oslo 1992, side 230)

 

Gud har sine merkelige måter å ordne ting på.

            Keiser Augustus satte i gang folketelling, så han kunne få et skikkelig manntall å kreve inn skatt etter. Det syntes han sikkert var et godt påfunn. Og det kan godt være. Men han visste ikke at han samtidig var et redskap for Gud, til å føre Josef og Maria til Betlehem. Uten at han visste om det selv, hjalp keiser Augustus Maria og Josef til å komme på rett sted til rett tid, for det var i Betlehem Frelseren skulle bli født.

 

Ulla Neuman synger i en barnesang om dette:

“Til jorden himlens konge kom, det visste ikke keiser’n om!

Til jorden himlens konge kom, det visste ikke keiser’n om!”

 

Den neste vi hører om er ...

Kvirinius

“Dette var i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.” Kvirinius er med å forankre juleevangeliet i vår historie. Juleevangeliet er ikke et eventyr, det kan tid- og stedfestes, til Syria og Kvirinius og til Betlehem - hvor vi i dag kan besøke Jesu føderum.

            Når vi i dag ser tilbake, tidfester vi begivenheter i forhold til Jesu fødsel, og ikke etter den og dens regjeringstid eller funksjonstid. Vi snakker ikke lenger om da Kvirinius var landhøvding i Syria, eller om da Olav Trygvason var konge i Norge, men om hvilket år det er etter Kristi fødsel! Hele historien er blitt ordnet rundt Jesu fødsel, slik at Jesus er blitt midtpunktet i vår tidsregning. Vi lever i år 1998 etter Kristi fødsel.

Josef

Var en stø og lovlydig mann. Han dro til innskrivningen i Betlehem med Maria, selv om det ble en slitsom reise. Vi kjenner ikke til et eneste ord som Josef har sagt. Men han var der. Han gjorde det som var rett. Og han tok hensyn. Han var ryggraden i familien. Av og til får en inntrykk av at historien og familien bæres av slike mennesker.

 

Så hører vi om ...

David

Josef var av Davids hus og ætt, og dro til Davids by, Betlehem. David var konge i Israels storhetstid, tusen år før Kristi fødsel. Han var selve drømmen for jødefolket. Akkurat som nordmenn drømte om vikingtiden, da vi var et bitte lite land, og drømte om å bli store og selvstendige. Da var Snorres kongesagaer gode å ha.

Maria

Var både en ganske alminnelig ung pike og en helt ualminnelig kvinne på en gang. Hun må ha vært usedvanlig godt kjent i Bibelen. Vi merker det på hennes reaksjon da  hun hørte av engelen Gabriel at hun skulle føde verdens frelser. Hun ble forskrekket da hun hørte engelens hilsen, for hun visste at bare kvinner med store oppdrag ble hilst på den måten. Og vi merker det ikke minst da hun sang sin lovsang hos Elisabeth. Lovsangen hennes er en fantastisk komposisjon av bibelske profetier. Hun må ha hørt mye, skjønt mye og gjort det til sitt eget. Og det hun ikke skjønte, det gjemte hun i sitt hjerte og grunnet på det. Og hun fikk være Jesu mor.

 

Så var det ...

Herberge-eieren,

da!

Det kan ikke ha vært lett å være eier av herberget i Betlehem. Da Jesus ble voksen og kjent av alle i landet, så fikk sikkert herbergeeieren det samme spørsmålet tusen ganger: “Du har jo herberge i Betlehem. Var det deg de bodde hos, da Jesus ble født i en stall?” Tenk deg hva han måtte svare da! “Joo... Altså... Det var nok meg. Hadde jeg bare visst hvem det var som skulle bli født, da hadde jeg gitt dem stua mi, og så hadde jeg sovet i stallen selv!”

            Vi kan godt la herberge-eieren pirke litt i samvittigheten vår i dag. Vi har hatt Jesus Kristus hos oss i hele vår oppvekst. Når vi møter mennesker som ikke har hørt om Jesus, hva svarer vi når de spør hvilket rom vi har gitt Jesus? - han som nå har fått all makt i himmel og på jord?

 

Den neste vi møter er en ...

Engel

Ute på beitemarkene utenfor byen, kom en engel med gledesbud. Det er spennende at englene ser ut til å utkonkurrere nissene nå for tiden. I julevinduer og butikker, på juletreet og på TV. En engel er en budbærer fra Gud til menneskene: “Se, jeg forkynner en stor glede, en glede for alle mennesker: Det er født en frelser for dere. Han er Kristus, Herren!”

Gjetere

Gjeterne ble redde. Det var noen konfirmanter på Tjøme som ble spurt hva de ville gjort hvis de møtte Jesus. De fleste fortalte hva de ville spurt ham om eller bedt ham om. Men det var en som svarte. “Hvis jeg hadde møtt Jesus, da trir jeg at jeg hadde dåna!”

            Og engelen starter sitt budskap slik budbærere fra Gud har gjort både før og etterpå: “Frykt ikke!” Det betyr ikke at vi ikke har noe å være redd for. Hver av oss har nok å være redde for når Guds lyskaster settes på oss. “Frykt ikke!” betyr at nå kommer Gud til akkurat deg med evangeliet, og hvis du tar imot det, så trenger ikke du å frykte lenger.

 

Budskapet gjelder ikke bare gjeterne. Engelen nevner ...

Hele folket

Vi merker at nå bryter neste kapittel i frelseshistorien frem. Nå skal frelsen gå fra den lille flokken og ut til hele folket, - og deretter kan frelsen bringes ut til alle andre folkeslag.

            I dag får jeg lov å være engel, og bringe et budskap til et av verdens nordligste folkeslag, akkurat deg: “Her er gledesbudskapet: Du skal slippe å frykte lenger. Jeg forkynner en glede til akkurat deg. Juleevangeliet som vi alle eier sammen, er en gave til hver enkelt av oss, for det er en glede for hele folket, for alle folkeslag, og for hver eneste en som vilsette sin tro til Jesus.”

 

Og så til slutt møter vi...

Den himmelske hærskare

Med ett var det hos engelen en himmelsk hærskare! Det virker som de har stått og trippet for å slippe til. Og endelig kan jubelsangen brake løs: “Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag!”

            Augustus og Kvirinius forankret juleevangeliet i vår historie. Den himmelske hærskare forankrer evangeliet i verdensrommet, i kosmos!

Romerne 8,19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag.

 

På vegne av hele Guds skaperverk i himmelen og på jorden, trippet den himmelske hærskare av utålmodighet, for å begynne på lovsangen. Årsaken til englenes lovsang er at Gud er i ferd med å sette verden på hengslene igjen. Han må bare få med seg menneskene først, for det var til menneskene han skapte himmel og jord første gang, - og det er til oss mennesker han en gang skal skape en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.