Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Julaften

24. desember 2005 kl 1430 og 16

Teie kirke

Salmer

042      Her kommer, Jesus, dine små

INNGANGSORD

BØNN FOR DAGEN

LOVSANG

56        Deilig er jorden

            Mika 5,1-4a

45        Mitt hjerte alltid vanker

            Luk 2,1-21

64        En krybbe var vuggen

--------------------

            PREKEN

            TROSBEKJENNELSE

--------------------

29        Et barn er født i Betlehem

            FORBØNN = ved familiegudstjenester

54        Glade jul (Et vers etter hver bønn)

             FADER VÅR

60        Jeg er så glad hver julekveld

Inngangsord og dagens bønn

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Nå er endelig julaften i gang! Vi skal synge julen inn, og høre juleevangeliet.

Jeg har et spesielt ønske for denne julegudstjenesten:
At du skal merke at juleevangeliet er en gave til akkurat deg!

 

La oss be!

Kjære Far i himmelen! Du skal ha æren for julaften og for Jesus som kom og ble vår. Takk for at Jesus er kommet til fattige og rike, til barn og voksne, til alle folk over hele jorden. Og takk for at vi skal få høre evangeliet også her hos oss og glede oss over ditt glade budskap. Amen.


Preken

Tema: Vi er med i juleevangeliet!

Det er godt å være litt stille midt på en julekveld. Vi har hørt juleevangeliet. Og midt inne i juleevangeliet ligger Jesusbarnet i en krybbe. Og da blir vi stille, og snakker med svake stemmer. Det er rart at det kan være så stille midt i juleevangeliet, for det er en fortelling med masse mennesker. Jeg lurer på hvorfor Lukas har med så mange når han skal fortelle om Jesu fødsel. Han kunne jo ha snakket bare om Jesusbarnet, og kanskje litt om Maria. Kanskje tenkte Lukas på at det han skrev skulle leses i alle verdens land, gjennom mange århundrer, og for alle slags mennesker? Kanskje ville han at vi skulle forstå at juleevangeliet har plass til oss også?

 

Først møter vi keiser Augustus i Rom. Han trodde at han var keiser over hele verden.

Så er det Kvirinius som var landshøvding i Syria. Han var keiserens mann der Jesus ble født.

Keiser Augustus bestemte at alle i hele verden skulle skrives inn i folkeregisteret.

Hver enkelt i hele Romerriket måtte reise til den byen de var født i.

Det måtte Josef også. Dermed er han kommet inn i juleevangeliet.

David er også med, kong David som levde 1000 år før Josef. David var født i Betlehem, og de var de veldig stolte av i den byen.

Josef var av Davids hus og ætt. Dermed er Davids slekt gjennom tusen år også med i juleevangeliet.

Og så er selvsagt Maria med - og det lille barnet hun hadde i magen. Hun fødte barnet og la det i en krybbe.

Det var altså noen dyr i stallen, siden det var en krybbe. Dyrene fikk et barn opp i matfatet sitt.

Og så er det noen gjetere ute på markene, - og en saueflokk.

Og så er det en engel. Det strålte av den engelen, så gjeterne ble livredde.

Og så er det en himmelsk hærskare, et kjempekor som fylte hele himmelen med sang.

De sang om Gud og at han har glede i menneskene. Dermed er vi også med i juleevangeliet! For Gud har sin glede i menneskene til alle tider, og vil noe godt for hver enkelt av oss.

Og så må vi ikke glemme hele folket: Engelen forkynte en stor glede for hele folket.

Gjeterne dro inn til Betlehem og fortalte hva engelen hadde sagt: at den nyfødte gutten var deres frelser, at han var den Messias som folket ventet på, og at han var Herren. «Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.» Det står «alle». Derfor må det ha vært flere enn Maria og Josef hos barnet. Det var vel sånn den gangen som i dag, at det er mange som vil se et nyfødt barn. Det skjer noe inne i oss når vi får se et helt nyfødt barn!

 

Det er så mange mennesker i juleevangeliet, og så mye å oppdage, at jeg tror vi aldri blir ferdig med det. Og noen av menneskene kan vi kjenne oss igjen i, enten du har et dyr som er ditt, og som du passer på, eller du er ansatt på ligningskontoret og passer på at alle står i manntallet. I juleevangeliet møter vi Jesus, og vi møter hverandre.

Det er ganske stor forskjell mellom Jesus og keiser Augustus

Keiser Augustus trodde at han var keiser over hele verden, og han ville at alle skulle skrives inn i manntall, så alle skulle betale skatt. Men Augustus visste ikke om Norge. Derfor er det litt morsomt for oss at han bestemte at «hele verden» skulle skrives inn i manntall! Hele verden, du liksom! Han visste ingen ting om Nøtterøy.

 

Men Jesus vet om Nøtterøy! Tenk, - et lite barn som ble født under innskrivningen i Betlehem for 2000 år siden - det er ikke sikkert at navnet hans kom med i manntallet en gang… Dette lille barnet, Jesus, han har nådd ut til alle verdens land, helt hit til den ytterste nordlige del av verden. Det var ikke mange som ville visst om keiser Augustus, hvis han ikke hadde fått plass i juleevangeliet. Men Jesus kjenner vi.

 

Både Jesus og Augustus sendte ut en befaling. Jesus gav misjonsbefalingen og Augustus ville ha skatt av alle. Augustus hadde soldater som tvang alle i hele Romerriket ut på reise, enten det passet eller ikke. Det passet ikke for Josef og Maria. Hun skulle jo ha barn på den tiden. Soldatene gikk fra hus til hus og kontrollerte og tvang folk av sted.

Sånn er ikke Jesus. Han er høflig. Han banker på døren. Og han tvinger seg ikke på, selv om du ikke åpner døren din.

Åp 3,20 «Se, jeg står for døren og banker,» sa Jesus. «Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»

Å feire fødselsdagen til en venn

Nå ner det gått omtrent to tusen etter at Jesus ble født. Nå er det to milliarder mennesker, som feirer fødselsdagen til Jesus, i alle land i verden. Når vi feirer en fødselsdag, da er det fordi vi har en venn og en vi er glad i. Jesus er en god venn, og vi er glade for å feire fødselsdagen hans. Og han vil ha alle med i fødselsdagen sin. Han tvinger ingen, men han vil være alles venn. Han kan være venn med konger og gjetere, med fattige og rike, med barn og voksne og gamle.

Hvis du ikke kjenner deg igjen av noen av de personene som Lukas skriver som i juleevangeliet, så kan du i hvert fall vite at englene synger om deg, for de sang at Guds gave er fred på jorden, blant mennesker som Gud har glede i. Og alle vi som er her i kirken er i hvert fall mennesker!

Et juleønske

Jeg har ett stort ønske for denne julen: At minst én liten stråle av juleevangeliet når frem til den enkelte, at du opplever at strålen fra juleevangeliet lyser opp for deg og varmer deg, at hver av oss kan oppleve at juleevangeliet er en personlig gave akkurat i år! At du kan kjenne at det var akkurat det du trengte denne gangen!

Velsignelsen

Kanskje kjenner du at du har fått din lysstråle allerede? Eller kanskje vet du at den treffer deg til slutt i gudstjenesten. Det lyste av engelen som kom til gjeterne ved Betlehem. «Herrens herlighet lyste om dem,» står det. Når gudstjenesten går mot slutten, da lyser presten velsignelsen: «Herren la sitt ansikt lyse over deg!» Det er en personlig overrekkelse av englesangen ved Betlehem. På grunn av Jesus kan Gud ha sin glede i menneskene, på grunn av Jesus kan Gud lyse opp i ansiktet når han ser deg. Jeg håper at du merker en stråle fra juleevangeliet når velsignelsen kommer, at du merker at Guds ansikt lyser over deg.

 

Ære være Gud i det høyeste,

og fred på jorden,

blant mennesker som Gud har glede i

Amen.