Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Julaften, 24. desember 2004
Torød kirke
Luk 2, 1-20 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!"
15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss gå like inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss." 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. 20 Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.
Av og til trenger vi noen som kan forklare hva som egentlig har skjedd. En engel kom til gjeterne og fortalte og forklarte, og sa at dette var en gave til dem og til hele folket. «Jeg forkynner en stor glede til dere, en glede for hele folket… i dag er det født en frelser for dere!»
Jeg er ikke noen engel akkurat, men jeg er prest, - og min oppgave i dag er å fortelle at det som skjedde i Betlehem er en gave til akkurat deg.
Kanskje tenker du at den gaven er jo til alle. Ja, det er sant. Gaven er for alle. Men akkurat nå er det vi som har lest juleevangeliet, og akkurat nå er det du som hører det jeg sier: Det som skjedde i Betlehem er en gave til akkurat deg!
Kanskje kommer du til å oppleve det på julaften, at du får en gave så fin at du må spørre: Er den virkelig til meg? Og så nikker den som du har fått den av og sier: Ja, den er til deg! Den skal du ha!
Det engelen sa til gjeterne utenfor Betlehem var at Jesusbarnet var en gave til hele folket. Og så kom det en himmelsk hærskare av engler og sang.
Det er morsomt å lese juleevangeliet, for det er så levende. Englene må ha stått og trippet av utålmodighet til det endelig ble deres tur, for «Med ett var det hos engelen en himmelsk hærskare…» Plutselig, står det, plutselig var hele himmelhvelvingen full av engler som lovpriste Gud og sang. Og da englene var ferdig med sangen, sa gjeterne: «La oss gå rett til Betlehem…» Og de skyndte seg av sted, står det.
Englene sang ikke bare om hele folket, de sang om hele jorden, om «fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag.»
Vi er mennesker, vi som er i Torød kirke i dag. Det kan ingen være i tvil om. Vi lever på jorden. Det kan det heller ikke være tvil om. Derfor gjelder juleevangeliet oss. Du og jeg er enkeltmennesker som Gud har tenkt på, da han sendte sin Sønn til oss. Gud hadde oss i tankene da Jesus ble lagt i en krybbe i Betlehem for 2000 år siden.
For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16
Mitt juleønske for deg er at du skal kjenne at juleevangeliet er en gave til deg. Det aller viktigste er å ta imot denne gaven. Og så kan du gjøre sånn som Maria. Maria trengte tid til å forstå det som ble sagt. Maria var en som spurte: «Hvordan er dette mulig?» (Luk 1,34)
Gjeterne fortalte alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Luk 2,17-19
Det gjeterne fikk høre av englene, gir oss nok å grunne på og tenke fram og tilbake på:
· Det som var skjedd var først og fremst en glede.
·
Gleden var for akkurat dem,
- og den var for hele folket.
· Barnet som var født var en frelser for dem.
· Han var Messias, Kristus, frelserkongen som folket ventet på.
· Han var Herren, Gud selv, med all makt i himmel og på jord.
· Det er Gud som har æren for alt dette, både for alt han har skapt og for frelsen og frelseren.
· Englene sang om fred på jorden, det lengter alle etter.
· Det Gud mest av alt ønsker er å se på oss mennesker med velbehag.
Ja, her er det nok å grunne på og tenke fram og tilbake på. Juleevangeliet er en gave som vi ikke blir så fort ferdig med. Noen gaver er spennende å pakke opp, men når de er pakket opp, så er de ikke spennende lenger. Andre pakker tar vi frem om igjen og om igjen. Sånn er Juleevangeliet.
Jeg ønsker for deg at du må kjenne at denne gaven er til deg, at Gud har tenkt på deg med denne gaven, at du må gjemme alle ordene i juleevangeliet inne i deg og tenke frem og tilbake på dem, akkurat som Maria, og at du må ta vare på gaven som en skatt!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som
var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.