Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Kristi forklaringsdag, 2. rekke (Ep)
Nøtterøy kirke
15. februar 1998 kl 11.00
270 Store Gud, vi lover deg
1 MOS 3,1-6 MOSES OG TORNEBUSKEN
272 Hellig, hellig, hellig
2 PET 1,16-18 IKKE OPPDIKTEDE SAGN
863 Ja, en gang mine øyne skal
-------------------
Joh 17,1-8 JESU YPPERSTEPRESTLIGE BØNN
-------------------
557 Visdomsbøkers ord
DÅP
353 Hvem er grunnen for min tro?
103 I dager og år
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Velkommen i Guds hus, dere som følger barn til dåpen i dag.
Vi er kommet inn i Guds hellige hus. Gud, som er større enn himmelen og jorden, møter oss her med Ordet han har gitt oss, og de synlige sakramenter hvor han overrekker oss Guds nåde. Og han møter oss som fellesskap, og lar oss få merke hva han har gjort med hver av dem vi møter i kirken.
Tekstene vi skal lese i dag, fyller oss med ærefrykt for den veldige Gud. For noen søndager siden leste vi om Jakob, som møtte Gud ute i ødemarken.
1. Mosebok 28,17 Da ble han grepet av frykt og sa: "Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port."
Vi har godt av å slippe denne ærefrykten inn på oss. Og vi kan våge å slippe ærefrykten inn på oss, fordi Jesus har åpnet en vei for oss, inn til Guds vennlighet, - gjennom Guds gnistrende lysglans. Jesus har skjermet oss fra Guds vrede, og ledet oss inn til Guds barmhjertighet.
La oss bøye oss for Gud, og bekjenne hvordan det hadde vært fatt med oss, om ikke Jesus hadde kommet til oss med nåde og frelse. ...
Det er høy temperatur i tekstene vi har fått å lese i dag. Og den fortsetter inn i prekenteksten.
Det er om å gjøre for meg at dere alltid skal huske disse ting, også etter at jeg er gått bort, skrev Peter. (2 Pet 1,15)
Annenhvert år leser vi hovedteksten på Kristi forklarelsesdag. (Matt 17,1-8) En gang tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et fjell, og de fikk se hans herlighet. De fikk se hvordan det hang sammen med Jesus. De fikk se hvordan Jesus samtalte med de to største i deres historie, Moses og profeten Elia. Der og da fikk de høre Guds egen røst, da han talte til Jesus: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!" (Matt 17,5)
· I det Gud sa til Jesus, kunne de kjenne igjen ord fra kongeinnsettelsen, “Dette er min Sønn”. (Salme 2,7)
· Denne erklæringen ble koblet sammen med sentrale profetord som disiplene kjente: “Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene.” (Jes 42,1)
· Og så hentet Gud ord fra det Moses sa til folket før han døde: “Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.” (5 Mos 18,15)
Til sammen ble dette Guds erklæring over Jesus: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!" 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk.
Det er ikke rart at denne hendelsen gjorde uutslettelig inntrykk på Peter. Peter forstod nok at Jesus ikke bare ville gjøre inntrykk på dem. Han forstod at det var avgjørende viktig at denne opplevelsen ble formidlet til alle mennesker, til alle han traff på der han reiste rundt og grunnla menigheter, - viktig for dem han skrev til, og alle oss som senere kan lese dette brevet.
2. Peters brev 1,15 Det er om å gjøre for meg at dere alltid skal huske disse ting, også etter at jeg er gått bort.
Denne hellige epistel leser vi fra Peters andre brev, kapittel 1, fra vers 16:
2. Peters brev 1,16 Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." 18 Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Oppdiktete sagn, - det kan være fint å høre oppdiktede sagn. Noen fortellinger kjenner vi oss beriket ved. Det er egentlig ikke viktig for oss om Espen Askeladd virkelig har levd, - eller Klatremus og politimester Bastian. Disse sagnfigurene betyr noe for oss. De hjelper oss å finne nye løsninger, takle vanskelige situasjoner, og de hjelper oss å leve enkelt og greit: “Man skal ikke plage andre, man skal være god og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.” Det er berikende å ha med oss disse sagnfigurene i norsk tradisjon.
Berikelse er en ting, men offer er noe helt annet. Vi vil ikke ofre livet vårt for noe som ikke er sant. Vi vender ikke om til en myte. Men vi kan vende om til Jesus, dersom det er sant at han er Guds Sønn, og har fått all makt i himmel og på jord.
Derfor er det så om å gjøre for Peter å få fortalt at det var sant dette med Jesus. Jesus kom ikke bare med evige verdier, han kom fra Gud!
Alle nordmenn er blitt utfordret til å snakke sammen om verdier. Espen Askeladd, Klatremus og politimester Bastian står for viktige verdier i det norske samfunn. Og kirken bør bidra med flere verdier. Vi bør understreke og formidle verdier som har levd i norsk skole, som gode frukter av kristendommen: respekt for enkeltmennesker, vern om menneskers hviledag og ekteskap, liv og eiendom og rykte, slik vi har lært det i de ti bud, - i tillegg til romslighet og tilgivelsesvilje, slik vi har lært det av vår himmelske Far. Kirken har mange verdier å bidra med, og har gjort det gjennom kirke og skole, misjon og sykestell gjennom tusen år.
Midt i denne samtalen, skal vi ikke glemme at kristendom er mye mer enn verdier. Vi må ikke redusere kristendommen til verdier. Midt i kristendommen står den oppstandne Kristus, han som viste seg med slik makt og herlighet på fjellet.
Peter har høy temperatur i det han sier:
2. Peters brev 1,15 Og det er om å gjøre for meg at dere alltid skal huske disse ting, også etter at jeg er gått bort.
Paulus har like høy temperatur, når han understreker det helt konkrete i kristendommen, at det ikke bare er snakk om gode og lærerike sagn, og verdier som eksisterte før Jesus kom:
1. Korinterbrev 15,17 Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
Hvis Kristus ikke er
stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
Det kan vi ikke si om de mange verdiene kirken har formidlet til det norske folk gjennom 1000 år. De er ikke avhengige av at Jesus stod opp fra de døde. Respekt for enkeltmennesker, vern om menneskers hviledag og ekteskap, liv og eiendom og rykte, slik vi har lært det i de ti bud, - i tillegg til romslighet og tilgivelsesvilje, slik vi har lært det av vår himmelske Far, - det ville vært gode verdier i samfunnet, selv om Jesus ikke var stått opp fra de døde.
Men det er ikke nok. Det vil være katastrofalt for oss dersom Jesus ikke er stått opp fra de døde. Paulus gir en klar begrunnelse for det i fortsettelsen:
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 25 For han skal herske som konge inntil Gud "har lagt alle fiender under hans føtter". 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.
På denne bakgrunn kan han si:
1. Korinterbrev 15,17 Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Vi ville vært de ynkeligste av alle mennesker, fordi vi hadde forespeilet oss selv og andre et evig liv, en evig frelse, en soning av fortiden og en salig fremtid. Alt dette henger på én knagg: At Jesus stod opp fra de døde, som Paulus sier det. At Jesus er Guds Sønn, slik Peter beretter fra fjellet.
Verdier kan gjøre livet lettere å leve. Idealer er noe av det viktigste vi har for å forbedre samlivet mellom oss mennesker. Respekt, romslighet og tilgivelsesvilje er noe av det mest helsebringende mellom mennesker. Og vi skal bidra med dette i vårt folk, med stor entusiasme. Men hva med de som har diskvalifisert seg for livet, de som har påført seg så stor skyld at de ikke ser noen fremtid? Det er mange som ikke har nok med å høre “Bedre lykke neste gang!” Fortiden forfølger dem. Hvis livet er gått i stykker, så drømmer og fremtid og håp og lengsler ligger strødd i grøfta, - da blir det litt for tamt å snakke om verdier. Da må det soning til, og nyskapelse. Da må det så sterke midler til som Jesu korsfestelse, og hans oppstandelse fra de døde.
Derfor ligger det en lovsangstone og synger hos Paulus:
1. Korinterbrev 15,20 Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
Og derfor ligger lovsangstonen hos Peter:
2. Peters brev 1,16 Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i."
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
I anledning De olympiske vinterlekene i Nagano, skal vi synge en japansk salme i dag. (Norsk Salmebok 557)
Teksten er av Saichiro Yuya og går rett inn i dagens tema. Melodien er ved Toraji Onaka.
Visdomsbøkers ord svinn som stjerner bleikt mot dag.
Men i Herrens bok sol til verdsens endar renn,
strålar, viser sannings veg, den som apostlane før oss gjekk.
Du vårt vesle vit gruvlar over sannings djup
i apostlars ord, men når leitande vi bed,
opnar Anden Herrens veg, den som dei truande før oss gjekk.
Å du livsens Ord - sannings ljos og kjærleiks veg
i den nye pakt! Først når vi får vegen gå,
kan vi sanninga forstå, følgje dei sæle som før oss gjekk!