Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi forklarelsesdag, Tilleggstekst

Lovsangsgudstjeneste i Nøtterøy kirke 30. januar 2005 kl 11.00

Salmer

PRELUDIUM

INNGANGSORD

Øvelse på å synge 945 Den nikenske trosbekjennelse

*272    Hellig, hellig, hellig

SYNDSBEKJENNELSE

0156    Kyrie eleison (fra Ghana) Vær stille og vit at jeg er Gud

NÅDETILSAGN

GLORIA Du er den høyeste over hele jorden / Store og mektige er dine gjerninger

BØNN FOR DAGEN

            Matt 17,1-9 DISIPLENE FÅR SE JESU HERLIGHET

945      Den nikenske trosbekjennelse (synges)

*104    Vi skal se deg Herre Jesus

-------------------

            Åp 1,9-18 MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG

(Tenning av syvarmet lysestake)

-------------------

479      Deg å få skode

            FORBØNN (to bønner + «I stillhet…»)

0161    Å Gud, hør vår bønn (bønnevers etter hver bønn)

656      Vår lovsang skal møte deg

NATTVERD alternativ 2

SANCTUS: Hellig, hellig, hellig er Herren sebaot

Vi er her for å prise ditt navn / Ge oss, o Herre, öppnade ögon (under utdeling)

335      O Jesus, åpne du mitt øye (under utdeling)

863      Ja engang mine øyne skal

            VELSIGNELSE + 3X3 KLOKKESLAG

            Hellig, Hellig, hellig er Herren Sebaot (Første vers synges to ganger)

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

I dag er det Kristi forklarelsesdag. Noen ganger fikk folk se mer enn den jordiske Jesus, de fikk se at han var mer enn det han viste til daglig. De fikk se helt nye sider ved ham.

Av og til får vi som er i kirken se helt nye sider ved hverandre. De fleste av oss er her fordi vi har fri. Vi møtes i fritiden. Jeg tror vi ville se helt nye sider hos hverandre hvis vi fikk bli med noen hjem, eller hvis vi fikk se hverandre i funksjon på arbeidsplassen. Dere blir kjent med oss prester, kantorer og kirketjenere mens vi er på arbeid. Kanskje ville dere oppleve helt nye sider ved oss, hvis dere besøker oss hjemme, eller er sammen med oss når vi har fri.

I de fleste tekstene vi leser om Bibelen, går Jesus rundt som et vanlig menneske. I dag møter vi ham i tekster som skinner av himmelsk lys. Vi får se at virkeligheten er mer! Derfor passer det godt å ha lovsangsgudstjeneste på Kristi forklarelsesdag!

(Øvelse på 945 Den nikenske trosbekjennelse)

Preken

Innledning til tekstlesningen

Utenfor kysten av Tyrkia ligger øya Patmos. Det er en merkelig øy. Den ligger oppå havet som en veldig blekksprut. Rundt en skogkledd kolle bukter det seg lange åsrygger ut i havet. Rundt armene er det flate, hvite sandstrender. Opp av sanden reiser det seg forrevne, svarte klipper som skremmende uhyrer. Når det skimrende sollyset fortrenger morgendisen, reiser det seg flere merkelige, svarte øyer opp av Det egeiske hav. De ligner svømmende drager med kurs for Patmos.

            Her satt Johannes, den disippel Jesus elsket. Han var fordrevet hit fordi han hadde talt Guds ord, slik Jesus hadde bedt ham tale det, og fordi han hadde vitnet om Jesus, slik Jesus hadde bedt ham å vitne. Men hvorfor var han her når oppdraget hans var inne på fastlandet?

            Øya var som et fengsel - smått med drikkevann, og hav på alle kanter. Havet skilte ham fra hans kjære menigheter og sine elskede søsken i troen og trengselen - dem han delte Guds rike med her på jorden og dem han delte håpet med, håpet om den virkelighet som skulle komme.

            Johannes hørte hjemme i Efesos, han var tilsynsmann og veileder i menigheten der, og nå skilte havet dem fra hverandre. Johannes var ikke bare den disippel Jesus elsket. Johannes var kjærlighetens apostel, med en gripende kjærlighet til sin menighet. Han kunne til og med kalle menigheten «den utvalgte frue» når han skrev sine brev. (2 Joh 1,1).

Johannes kunne se inn til fastlandet og han visste at der inne lå menighetene som så sårt trengte sin tilsynsmann og veileder. Han visste at de var på vei til å rote seg bort, både Efesos, Smyrna og Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Han lengtet etter dem, og visste at de trengte tilsyn og formaninger, men han kunne ikke nå dem.

            Hvordan kunne menighetenes Herre, som elsket Johannes, og som hadde kalt ham og innsatt ham til tilsynsmann - hvordan kunne han la Johannes sitte fanget på Patmos når menighetene trengte ham? Hadde Jesus gitt fra seg makten? Hadde han mistet makten?

 

Det er så stille på Patmos, skimrende lys og stille sus fra havet. Og så, på Herrens dag - søndagen, da vi feirer at Jesus stod opp fra de døde - da skjer det noe hos Johannes.

Prekenteksten

Dagens prekentekst leser vi fra Johannes åpenbaring, det første kapittel, fra vers 9:

Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus.

10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun. 11 Og den sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» 

12 Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild; 15 føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. 16 I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft.

17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket.

 

Slik lyder Herrens ord.

 

Det er ikke rart at Johannes faller som død ned for Jesus, når han møter ham i en så veldig skikkelse! Det var ikke første gang. Vi har lest om forrige gang Johannes fikk se Jesu herlighet, sammen med Jakob og Peter. Det var på et høyt fjell nord i Jødeland. Der ble Jesus avslørt. Sløret som skjulte Jesu herlighet da han vandret rundt i Jødeland, sløret ble trukket til side, og «de kastet seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk». (Matt 17,6)

-         slik hyrdene ble forferdet på Betlehemsmarkene da «Herrens herlighet lyste om dem», (Luk 2,9)

-         og slik Jesaja ropte ut: «Ve meg, det er ute med meg!» da Gud møtte ham i tempelet, (Jes 6,5)

-         og slik folket ble redde da de så lyset som strålte ut av ansiktet på Moses da han hadde vært oppe på fjellet hos Gud, (2 Mos 34,29-30)

-         og slik Kain brøt sammen da Gud konfronterte ham med mordet på Abel: «Min straff er så stor at jeg ikke kan bære den!» (1 Mos 4,13)

-         og slik Adam og Eva forsøkte å gjemme seg for Gud mellom trærne i haven. (1 Mos 3,8)

 

Det er rett og rimelig å reagere slik når sannheten går opp for oss, og når Herrens herlighet lyser om oss! Gud gi at dette lyset ikke blir borte i ditt liv og i mitt liv, i din tro og i min tro! Og Gud gi at hans herlighets lys ikke formørkes i vår menighet!

Jesus er både nær og opphøyet

Det er sant at Jesus er så nær at han kan høre når jeg hvisker til ham under dyna om kvelden.

«Han hører hvert sukk som i nattens stund fra dypet til himmelen stiger.»

Norsk Salmebok 332

Men det er også sant at han sitter i stråleglans ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd.

 

Det er sant at Jesus er vennlig og overbærende og barmhjertig mot den som kommer til ham og bærer på tunge byrder. (Matt 11,28)

Men det er også sant at han en dag kommer i skyene med stor makt og herlighet. Han kommer med innsikt og fullmakt til å dømme levende og døde. Alt er nakent og bart for hans øyne. Han skal brenne bort alt slagg og rusk og fortære alt som reiser seg mot sannheten. (Mark 13,26; Joh 5,27; Hebr 4,13; 2 Kor 3,13 og 10,4-5)

 

Det er sant at han er nådig mot en stakkar som ha forlist livet sitt.

Men det er også sant at han har sonet våre synder med sitt eget dyre legeme og blod, at han gav sitt rene liv for urene syndere, at han frivillig gikk inn under Guds dom over våre synder, og at han ble forlatt av sin egen Far for vår skyld

 

Det er sant at Jesus elsker sine egne feilende, svake, rotete, rufsete disipler, tvilende til siste øyeblikk.

Men det er også sant at han har utvalgt seg disse disiplene til å bygge sin menighet og til å forkynne hans storverk, så maktene og myndighetene i himmelrommet må lytte og skjelve! - og så folkeslag etter folkeslag får høre vitnesbyrdet om Jesus Kristus, til frelse for hver den som tror: jøde og greker, mann og kvinne, trell og fri! (Matt 16,18; 1 Pet 2,9; Ef 3,10; Jak 2,19; Matt 24,14; Rom 4,10; Gal 3,28)

 

Men det er også sant at Jesus bygger et legeme av menigheten, også her hos oss. Han bygger sitt eget legeme av oss, så vi skal utstråle hans herlighet midt i denne verden! (Matt 16,18; 1 Kor 12,27; Matt 5,14-16)

 

Det er sant at Jesus gjorde seg så liten at vi kan holde rundt ham.

Men det er også sant at han har all makt i himmel og på jord.

 

Profeten Jesaja forkynner:

Jes 57, 15 Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende.

Jesus kjenner vi!

Jesus bygger en bro mellom det overveldende store og det bitte lille. Og det gjør han rekker ut hånden, tar deg på skulderen og sier: «Frykt ikke!» Jesus måtte stadig berolige disiplene når de fikk se glimt av hans herlighet og makt:

Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde! Matt 14,27

 

Det handler om to saker i dag:

-         Den ene er at Jesus kommer nær til den enkelte av oss. Så nær at vi kan tro på ham.

-         Den andre er at han er levende opptatt av sine menigheter. Han elsker oss både enkeltvis og som fellesskap, slik vi elsker hvert av barna våre og familien som fellesskap. Og Jesus vil smitte oss med sin kjærlighet til menigheten, og sin levende oppmerksomhet og sitt ønske om at det må gå menigheten vel og at vi kan lyse i verden, til frelse for en etter en, og til frelse for hele folkeslag.

 

Johannes fikk øye på Jesus mellom de syv lysestakene, en lysestake for hver menighet. Jeg håper det kan være slik på Nøtterøy også, at vi får øye på Jesus mellom de tre lysestakene, og at alle som bor på øya vår får øye på Jesus mellom de tre lysestakene: Teie, Nøtterøy og Torød menigheter.

Tre ord til slutt

For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. 2 Kor 4,6

 

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5,14-16

 

Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. 1 Joh 3,2

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.