Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Kristi forklarelsesdag, 1. rekke
Teie kirke
23. februar 2003, kl 11.00
*272 Hellig, hellig, hellig
2 Mos 34,27-35 MOSES OG GUDS HERLIGHET
863 Ja en gang mine øyne skal
Åp 1,9-18 MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG (Tenning av syvarmet stake)
104 Vi skal se deg Herre Jesus
-------------------
Matt 17,1-9 DISIPLENE FÅR SE JESU HERLIGHET
-------------------
479 Deg å få skoda
FORBØNN 1
652 Vårt sinn er fylt med glede
NATTVERD alt 2
335 O Jesus, åpne du mitt øye
*860 Å salige dag
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far,
og Herren Jesus Kristus! Amen.
I dag er det Kristi forklarelsesdag. Vi er ved avslutningen og høydepunktet i åpenbaringstiden. Neste søndag er det fastelavnssøndag. Da skal vi vende blikket mot påsken.
Det spraker av tekstene på Kristi forklarelsesdag! Gnistrende lys sender stråler mot oss! La oss ta imot lyset, la det gjennomtrenge tanker og følelser og vilje, så vi kjenner at vi er lysets barn!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
I dag burde vi hatt solbriller i kirken. Det spraker av tekstene denne søndagen! Gnistrende lys sender sine stråler mot oss! I høytidsverset på juledag synger vi: «Mett ditt øye, nå med glansen fra det høye!» (Norsk Salmebok 47) Det er en oppfordring som passer å gi hverandre også på Kristi forklarelsesdag: «Mett ditt øye, nå med glansen fra det høye!»
Til jul fikk vi Jesusbarnet som gave, svøpt og innpakket. I åpenbaringstiden er gaven blitt åpnet for oss, lag for lag. Vi har fått se mer og mer av Kristi herlighet, den herlighet den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,14) Jesus «er en utstråling av Guds herlighet.» (Hebr 1,3) Han kom for å lyse denne stråleglansen inn i hver enkelt av oss.
For Gud, som sa: «Det bli lys i mørket», han har også latt lyset skinne i våre
hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal
lyse fram. 2 Kor 4, 6
La oss be:
Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle, å, så send fra deg den ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme, full av ånd og hellig varme, kjenne all din kjærlighet!
Norsk Salmebok 158,5
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 17. kapittel, fra vers 1:
Seks dager senere tok Jesus med
seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor
de var alene. 2 Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem;
hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Da
viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham. 4 Peter tok til
orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg
bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Ennå
mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra
skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!» 6
Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av
skrekk. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og
frykt ikke!» 8 Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus. 9
På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle noen om
dette synet, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
De hadde fått se hvordan ting virkelig henger sammen. Det er en helt normal reaksjon når en får et glimt av Gud.
Og slik har vi talløse beskrivelser av hvordan mennesker reagerer i møte med Gud. Møtet er mer voldsomt enn vi kan forestille oss i hverdagen.
Teksten vår er full av åpenbaringselementer. Det er som hele
bibelhistorien er trykket sammen i en tekst.
Da Moses og Elia kom og snakket med Jesus på forklarelsens berg, da gjorde de det tydelig at Jesus var oppfyllelsen av alt Gud hadde forberedt gjennom jødefolkets historie. Moses var den første profeten og Elia den største.
Da Moses hadde ført jødefolket ut av trellehuset Egypt, og gjennom ørkenen, - ved slutten av hans liv, da gav Gud ham et løfte, og han forkynte dette for folket:
5. Mosebok 18,15 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.
5. Mosebok 18,18 Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.
Det står om Moses at Herren selv gravla ham, og ingen har visst hvor graven hans er. (5 Mos 34,5-6) Enda underligere er ordene om Elia's død:
2. Kongebok 2,11 Mens Elia og Elisja gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.
Helt til slutt i Det gamle testamente lyder løftet om at profeten Elia skal komme igjen:
Malaki 4,4 Kom i hu loven til Moses, min
tjener, den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både
forskrifter og domsregler. 5 Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag
kommer, den store og skremmende. 6 Han skal vende fedrenes hjerter
til barna og
barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke
skal komme og slå landet med bann.
Derfor møter
vi stadig spørsmålet i evangeliene: Er det profeten
som er kommet? Eller er det Elia? (Joh 1,21; Matt 11,3 og 16,13-15)
Det var ikke rart at disiplene falt
til jorden, da de møtte både Moses og Elia og hørte røsten fra himmelen, som
gjentok ordene til Moses: "Ham skal dere høre på! Hør ham!"
Legg merke til hvor varmt Jesus henter disiplene inn igjen. Han rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!» Det samme leste vi om Johannes: «Herren la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke!» (Åp 1,17) «Frykt ikke.» Det sies at dette står 365 ganger i Bibelen, og det kan være en trøst at det er en slik hilsen for hver dag i året.
Men hvorfor sies det så ofte? Er det en misforståelse å frykte når vi møter Gud. Nei, det kan være gode grunner til det. Denne hilsenen er et nådetilsagn. Gud bygger en bro for sin nåde til akkurat deg og sier: «Du skal slippe å frykte!»
«Da de så opp, så de ingen andre enn Jesus.» Til vanlig kan vi ha Jesus så nær, at vi kan stole på at han hører når vi folder hendene under dyna. Andre ganger får vi glimt av hans storhet. Han som kan lytte til det minste sukk, han har også all makt i himmel og på jord.
Jesus kommer oss nær og vil lyse sin herlighet inn i hver enkelt av oss, - så det skjer en metamorfose, en forvandling. Det er ikke bare om Jesus dette ordet brukes. Det brukes også om den forandring som skjer med oss, når han får bestråle oss.
Og la dere ikke lenger prege av
den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan
dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det
fullkomne. Rom 12,2
I 1. Korinterbrev sammenlignes det med å preges av et bilde i et speil. Speilene den gangen var av hamret kobber, så en bare kunne ane bildet (Slike speil kunne man vel ønske seg når rynkene setter sitt preg på oss!)
Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd. 2 Kor 3,18
Hvis vi prøver å ligne et annet menneske, blir vi bare mer og mer kunstige. Men hvis Jesu bilde får prege oss, er det ikke bare jesusegenskaper som blir tydelige i oss. Han frelser oss tilbake til vår opprinnelige mening, til Guds originaltegning for oss, så vår sanne, gudgitte menneskelighet trer frem.
Mange kjenner en lengsel mot denne metamorfosen. I salmeboken finner vi flere bønner om at Jesus må gjennomstråle oss. Vi ba en av dem før vi leste teksten: «Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle, å, så send fra deg den ned!» (Norsk Salmebok 158,5)
«Lat ein stråle av ditt sinn, strøyma i mitt hjarta inn!» (Norsk Salmebok 424,2)
«Kom Frelsar, kom inn og lys du din fred i vårt hjarta og sinn!» (Norsk Salmebok 592,1)
En dag vil han skape oss på ny!
Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. 1 Joh 3, 2
For en rikdom vi har, vi som har Jesus!
På veien ned fra fjellet ga Jesus dem en sperrefrist. De
måtte ikke fortelle om dette før han var stått opp. Han var nemlig plaget med
mennesker som ville gjøre ham til konge med makt. (Joh 6,15) Folk ville gjerne
ha en undergjører til konge. Men det var for lite for Jesus. Han ville være
deres frelser, en som både frelste folket fra deres synder, og som frelste dem
inn i den gode sammenheng.
Og så bar det ned igjen til hverdagen. Vi kan vel ofte kjenne at vi kolliderer med hverdagen når vi har hatt gode åndelige opplevelser. Vi ville så gjerne bringe med oss noe av lysets varme inn i mandagen og tirsdagen, så det kan merkes at vi har vært sammen med Herren. Kan vi ta tak i ett enkelt vers, og bære det med oss ut av kirken? «La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!» (Fil 4,5) De to tingene hører sammen! «La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!»
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Kristi
forklarelsesdag. 1. rekke.
MT
17,1‑9: DISIPLENE SER JESU HERLIGHET
Deg å få skode
479,1 Matt
17,1‑8 Jesus forklåra på berget
Han stod med strålekransen 100 Matt 17,1‑8
Disiplene ser Jesu herlighet
Å Jesus, lat meg ljoset
sjå 101 Matt
17,1‑8 Jesus forklåra på berget
Din herlegdom,
Frelsar 102 Matt 17,1‑8 Disiplene ser
Jesu herlighet
I dager og år skal vi vente 103 Matt 17,1‑8
Disiplene ser Jesu herlighet
Vi skal se deg, Herre Jesus 104 Matt 17,1‑8
Disiplene ser Jesu herlighet
kraften av en guddomsstråle 158,5.2 Matt 17,3 hans
ansikt skinte som solen
finne med Peter der er godt 689,4.3 Matt 17,4 det er
godt at vi er her
Kristi
forklarelsesdag. 1. rekke.
ÅP
1,9‑18: MENNESKESÖNNEN ÅPENBARER SEG
og ditt ansikt er som solen 104,1.5 Åp 1,16 Ansiktet
var som solen
med ditt skarpe sverd i munnen 104,2.5 Åp 1,16 fra munn et
skarpt sverd
se deg som den siste 104,1.7 Åp 1,17 jeg er den
siste
se deg som den første 104,4.7 Åp 1,17 jeg er den
første
Du var død, men se, du lever 104,4.5 Åp 1,18 Jeg var
død, men se, jeg lever