Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Kristi Forklarelsesdag, 1. rekke

Teie kirke

18. februar 2001, kl 11.00

Salmer

*263    Alene Gud i himmerik (Eller 272 Hellig, hellig, hellig)

            2. Mos 34,27-35 MOSES OG GUDS HERLIGHET

479      Deg å få skode (Eller 863 Ja en gang mine øyne skal)

            Åp 1,9-18 MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG

104      Vi skal se deg, Herre Jesus (Eller 290 Se universets Herre)

------------------------

            Matt17,1-9 DISIPLENE FÅR SE JESU HERLIGHET

------------------------

069 O Jesus du som fyller (Eller 102 Din herlegdom, Frelsar eller *202 Lov Jesu namn)

            FORBØNN 1

            DÅP

618      Fylt av glede

*202    Lov Jesu namn (Eller 270 Store Gud vi lover deg)

Inngang

Herre! Jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus

for å høre hva du, Gud Fader, min Skaper,

du, Herre Jesus, min Frelser,

du, Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg.

Lukk nå opp mitt hjerte, ved din Hellige Ånd,

så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder,

og tro i liv og død på Jesus,

og forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet.

Det høre og bønnhøre du ved Jesus Kristus! Amen.

 

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.

 

Et barn skal bæres til dåpen i dag. Kjære dåpsfamilier, faddere og gjester: Velkommen til dåp!

 

Denne dagen er Kristi Forklarelsesdag. Kristus trer frem gjennom dagens lesninger med et forklaret ansikt. Guds herlighet stråler frem, så disiplene aldeles mister pusten. De faller til jorden.

            La oss bøye oss for den hellige Gud og bekjenne våre synder…

Preken

Når vi skal lære et menneske å kjenne, er det ikke nok å vite hvordan han er når vi drikker kaffe sammen. Vi lærer nye ting om ham når vi ser ham på jobb, når vi ser ham i familien, når vi ser ham i ferd med det han er god på, og ikke minst når vi ser ham fortvilet og nedbrutt.

 

Vi nordmenn har lært Jesus å kjenne som den lydhøre, vennlige barnevenn og synderes venn. Han som har tid for enkeltmennesker, og han som vennlig står for døren og banker. Da er han på vårt nivå. Vi vet mye om hvem Jesus er når han er hos oss.

            Fra neste søndag snur vi blikket mot Jerusalem og påsken. Disiplene fikk følge Jesus ned i dypet. Ned til den dypeste dødsangst og fortvilelse. "Se det Guds lam som bærer verdens synder!" De fikk se hvem Jesus var da han gikk til grunne.

            Men denne søndagen tar han disiplene med opp på et meget høyt fjell, og de får se glimt av hvem Jesus er når han er hos Gud!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, kapittel 17, fra vers 1

Matteus 17,1 Jesus tok med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham. 4 Peter tok til orde og sa til Jesus: "Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia." 5 Ennå mens han talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!" 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke!" 8 Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus. 9  På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle noen om dette synet, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

 

La oss be:

Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle,

å, så send fra deg den ned!

Tenn meg, at jeg må, jeg arme, full av ånd og hellig varme,

kjenne all din kjærlighet!

            Norsk Salmebok 158,5

 

 

Han var lenge før oss, han skal komme etter oss, han er høyt over oss og han steg ned dypt under oss.

 

Jesus er alt dette, - og samtidig kan han være en nær venn. Han tok disiplene vennlig i armen og reiste dem opp. Han sa "Frykt ikke!", - og da så disiplene ingen uten Jesus alene. Vi kan ha en trygg tro og tillit til Jesus.

Men vi må aldri tro at vi har grepet på Jesus, slik at han bare er vår. Han er også kommet som frelser for alle dem vi ikke begriper oss på. Han har sine veier til mennesker og skjebner som vi kjenner oss aldeles maktesløse overfor. (Joh 10,16)

 

Når Jesus banker på min dør, når han fester øynene på akkurat meg, når jeg får høre hans "Frykt ikke!", er det en gave til meg. Han er ikke for stor til å være min frelser. "Hør ham!" lød røsten fra himmelen. Når jeg hører hans ord i hans hus og min kirke, når jeg tar frem akkurat min dåpsattest med mitt navn på, når jeg får hans legeme og blod trykt ned i hånden og skjenket i et sølvbeger i nattverden, så oppretter han et testamente med mitt navn i. Så nær er Jesus at jeg kan tro på ham, og tro at han vil meg vel. Akkurat meg vil han vel.

            Men han er samtidig "en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord." (Hebr 1,3) Han er ikke for stor til å være min frelser, men han er stor nok til å være frelser for alle mennesker og for alle slags mennesker, til alle tider og i alle kulturer, og på enhver klode hvor det måtte være mennesker i det store verdensrommet.

 

Dette er dagen for å løfte blikket. Og se hvem Jesus er hos Gud.

Moses og Elia

Da Moses og Elia kom og snakket med Jesus på forklarelsens berg, da gjorde de det tydelig at Jesus var oppfyllelsen av alt Gud hadde forberedt gjennom jødefolkets historie. Moses var den første profeten og Elia den største.

 

Da Moses hadde ført jødefolket ut av trellehuset  Egypt, og gjennom ørkenen, - ved slutten av hans liv, da gav Gud ham et løfte, og han forkynte dette for folket:

5. Mosebok 18,15  Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.

5. Mosebok 18,18 Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.

 

Det står om Moses at Herren selv gravla ham, og ingen har visst hvor graven hans er. (5 Mos 34,5-6) Enda underligere er ordene om Elia's død:

2. Kongebok 2,11  Mens Elia og Elisja gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.

 

Helt til slutt i Det gamle testamente lyder løftet om at profeten Elia skal komme igjen:

Malaki 4,4 Kom i hu loven til Moses, min tjener,  den jeg gav ham på Horeb for hele Israel,  både forskrifter og domsregler. 5  Se, jeg sender profeten Elia til dere  før Herrens dag kommer, den store og skremmende. 6  Han skal vende fedrenes hjerter til barna  og barnas hjerter til fedrene,  så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.

 

Derfor møter vi stadig spørsmålet i evangeliene: Er det profeten som er kommet? Er det Elia? (Joh 1,21; Matt 11,3 og 16,13-15)

 

Det var ikke rart at disiplene falt til jorden, da de møtte både Moses og Elia og hørte røsten fra himmelen, som gjentok ordene til Moses: "Ham skal dere høre på! Hør ham!"

Herren la sitt ansikt lyse over deg

Det stråler av Jesus på fjellet. Det strålte slik av Moses, da han hadde samtalt med Herren på fjellet, at folk ble blendet av ansiktet hans. Det er noen mennesker det stråler av. Vi kan merke gjenskinnet fra deres audiens hos Herren.

 

Når velsignelsen lyder i slutten av hver gudstjeneste: "Herren la sitt ansikt lyse over deg!", da åpnes dørene ut fra Herrens trone og vi ser hvordan Gud selv lyser opp over å se oss. På fjellet merket vi ordene fra den stolte Far: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Og Guds stolte glede over sin enbårne Sønn, brer seg ut til en stolthet over alle oss som Gud har gjort til sine barn:

Hebreerne 2,10  For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. 12 Han sier:  Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre  og lovsynge deg i menigheten. 13  Videre:  Jeg vil sette min lit til ham.  Og enda et sted:  Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.

 

Den herlighet og lysglans som ble åpenbart på fjellet, den kan også lyse inn i ditt og mitt lille liv. Jesus bøyer seg ned, rører ved oss og sier "Frykt ikke!" Og da kan det skje!

2. Korinterbrev 3,18 Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd. 4,6 For Gud, som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.

 

Kanskje ser du det som et større under enn hele skaperverket, om Gud kunne klare å lyse inn i ditt hjerte? Men du må ikke undervurdere Gud!

4,6 For Gud, som sa: "Det bli lys i mørket", han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram. 14 For vi vet at han som oppreiste Herren Jesus, han skal også oppreise oss sammen med ham og føre oss fram til seg sammen med dere. 15 Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere - til Guds ære.

 

Dette er dagen for å løfte blikket og betrakte Jesus. Da kan vi se lyset i hans øyne, og forvandles av det.

Avslutning

Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes, høyt opp i fjellet, - og han lot dem oppleve en åpenbaring av hans herlighet. Det var litt av et privilegium! En tid etter tok han med seg de samme tre, innerst inn i Getsemanehagen, og lot dem få oppleve sin dypeste fortvilelse. "Bli her og våk med meg!" sa han, og han svettet og skalv av dødsangst. Det er vel en enda større tillitserklæring å ta sine venner med inn i fortvilelsen, enn å la dem oppleve sine høydepunkter.

 

Slik åpner Hebreerbrevet:

Hebreerne 1,1 Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.