Harald Kaasa Hammer
2. oktober 2013
Se også www.ordet.be for flere ressurser til
kirkeårsdagen.
2 Mos 3,7-10 Nødropet har nådd opp til meg
1 Kor 12,12-27 Lemmer på Kristi kropp (Overlapper med tekst på Pidag II)
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt (Overlapper med tekst på AH I og Rettf II og 16sit II)
Fortellingstekst:
Apg 6,8-15;7,55-8,1 Stefanus steines
Noen arbeider for å legge denne temadagen til andre søndag i november, altså søndagen etter Bots- og bønnedag og Allehelgensdag. Dette fører til at tre av de siste søndagene i treenighetstiden faller bort. Når påsken ikke har vært spesielt tidlig, er tema på disse søndagene om livet i Guds verden, altså søndager med etisk preg. En bedre løsning er å legge denne temadagen til søndagen nærmest 6. mai. Da vil det bare være enkeltsøndager som faller bort, og ikke en serie søndager.
I 2013 er det ikke en etisk tekst som faller bort. Når påsken er spesielt tidlig, overføres de tekstene som ikke ble lest i åpenbaringstiden til slutten av treenighetstiden: 10. november = 25. søndag i treenighetstiden = 5. søndag i åpenbaringstiden, og teksten er om helbredelsen av den lamme ved Betesda-dammen.
Dersom dagen markeres på 2. søndag i november i 2013, vil tekstene være fra saligprisningene både på Allehelgensdag søndagen før og på denne dagen.
· De som forfølges for rettferdighets skyld, erklæres salige, for himmelriket er deres. Samme som første saligprisning.
· Forfølgelsen konkretiseres ved hån og forfølgelse for Jesu skyld, løgn og baksnakkelse.
· Gled og fryd dere, på grunn av lønnen i himmelen.
· Forfulgte disipler assosieres med de forfulgte profetene.
Før: Prekenteksten består av den siste av åtte saligprisninger, pluss to
utfyllende vers hvor denne saligprisningen anvendes direkte på disiplene.
Saligprisningene innleder Jesu bergpreken hos
Matteus. Da Jesus så folkemengden tok han disiplene med opp i fjellet og
underviste dem. Bergprekenen er altså disippelundervisning. Men da Jesus hadde
fullført talen, var folket slått av undring over hans lære. Matt 7,28.
Bergprekenen var altså disippelundervisning mens folket - etter hvert - hørte
på.
Etter: Etter saligprisningene, understrekes disiplenes kall: Å være jordens
salt og verdens lys med sine gode gjerninger, så menneskene vil prise deres Far
i himmelen.
·
Vers 12:
Jesus setter disiplene inn i de forfulgte profetenes tradisjon. 2 Krøn 36,16 og Jes 65,2. Se også avsnittet om Jesu klage
over Jerusalem i Matt 23,37
·
I
visdomslitteraturen i GT beskrives det salige mennesket og det gode liv, men da
som frukt av klok adferd. Ordsp 3,1-6. Salme 1,1-6
·
GT-teksten
er en forsikring om at Gud har hørt
nødropene, og at han vil gripe inn. Den gangen sendte han Moses til å befri
folket. Legg merke til parallellen i Jak 5,4, hvor det allmenne fokus på
undertrykkelse er tydelig.
·
Nådegavekapitlet
i 1. Kor leses her med fokus på solidaritet mellom lemmene på Jesu legeme. Vers
26. (Se NoS 531 «Velsigna band … Om nokon av oss lid». En annen viktig tekst er Hebr 10,33-34.
·
Vers 10:
salige – makarioi
– lykkelige, tilfredse til forskjell fra trengende. Ordet kan brukes både
allment om lykke, men også med religiøse overtoner: å eie en glede hos Gud som
preger livet her og nå på tross av motstand og mangler. Sammenlign med rikdom i
Luk 12,21.
·
Vers 10:
blir forfulgt – av diåkå – å jage flyktende mennesker.
·
Vers 10:
rettferdighet – dikaiåsynæ.
Her står det i ubestemt form, mens vers 6 har bestemt form. Det kan markere at
det er en rettferdighet som ikke er oppnådd eller fullendt enda. Legg merke til
det norske ordet rett-ferd. I matt 3,15 kan rettferdighet nærmest bety
fullendelse av Guds frelsesplan.
·
Vers 10:
himmelriket – basileia
tån ouranån –
kongerike himlenes. I Fadervår brukes himlene i åpningsordene og himmelen i 3.
bønn. Muligens kan flertall bety hans regjeringssted
eller totale herrevelde, og entall himmelhvelvingen. Men himmelriket kan hos
Matteus også bety Guds fremvoksende herrevelde gjennom kirken, jfr alle himmelriks-lignelsene.
Matt 3,2 og 13,24-52.
·
Vers 11:
for min skyld. I vers 10 står det for rettferdighets skyld. Antagelig
utfyller disse uttrykkene hverandre.
·
Vers 12:
fryd dere – agalliasthe
– juble. Luk 10,21 Jesus jublet i Den hellige ånd. Se også 1 Pet 1,8 som ligger nær saligprisningene.
·
Vers 12:
lønn, betaling – misthos.
Se nærmere om lønn i Ef 6,8 og 2 Joh 8 og Åp 22,12 og Mark 10,28-30.
·
Saligprisningene
angir nok ikke betingelser for å bli salige, men har mer vekt på forsikring om
salighet, selv om de ytre omstendigheter ikke er særlig salige, og vekt på at
løftene gjelder selv om oppfyllelsen kan synes fjern.
·
Nødropet
i GT-teksten kan anvendes om alle nødrop fra forfulgte, mens både
epistelteksten og evangeliet har spesifikt om lidelser «for min skyld».
·
Fellesmenneskelige
lidelser er tema i første rekke på 16. søndag i treenighetstiden, mens lidelser
for Jesu skyld er tema på Stefanusdag/2. juledag og
denne temadagen.
·
Det kan
være fruktbart å skjelne mellom det indre og det ytre kors, slik det har vært
tradisjon for i eldre prekenlitteratur. Det
indre kors er lidelser vi deler med resten av skaperverket, som døvhet og
talevansker. Det er lidelser vi ikke har kontroll over. Jesus sukket tungt
sammen med den døve som led, og viste så sin makt til å fjerne denne lidelsen. Det ytre kors er lidelser vi påføres
fordi vi hører Jesus til, slike lidelser som Jesus forberedte disiplene på i
Bergprekenen. Disse lidelsene har vi kontroll over, fordi de er frivillige og
vi kan unngå dem ved å fornekte troen.
· De døve har et talende tegn for salighet: glad
hjemme hos Gud. Den som eier en glede hjemme hos Gud, kan tåle å
gi slipp på gledene i dette livet, og tåle å miste dem. Jesus gav disiplene en
visshet om at det ventet dem en lønn hjemme hos Gud, en lønn som overstråler
alle nederlag her i livet. Denne vissheten gav disiplene frihet til å bruke
livet på jorden til noe helt annet enn å bygge opp sin egen lykke. Paulus eide
dette livssynet: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å
regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. Rom 8,18.
· Jesu oppfordring til glede ved forfølgelser
ble konkret fulgt opp i Apg 5,41. Se også 1 Pet 4,13 og Fil 1,29 og Rom 8,17.
· Også i vår tid drepes mange tusen kristne hvert år, fordi de bekjenner Kristen tro. Martyrenes blod er kirkens såkorn, sa Tertullian (ca. år 160-220 e. Kr.). Forfølgelsestider ser ut til å være sterke misjonstider.
·
Et
viktig element på denne martyrdagen er solidaritet. Hebr
13,3: Husk på dem som er i fengsel, som
om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere
har jo selv et legeme. Antagelig handler Matt 25,36 - Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg - om forfulgte disipler,
selv om denne teksten i den senere tid er tolket svært allment.
·
Vi skal
ikke se bort fra at enkeltkristne, også i vårt land, kan oppleve dramatisk
motstand i skoleklassen, på arbeidsplassen, i nabolaget og familien. Disse må
ikke usynliggjøres ved å definere at forfølgelse bare
skjer andre steder.
·
Det er
grunn til å takke for at vi ikke har en offentlig forfølgelse som er i nærheten
av det kristne søstre og brødre opplever i andre kulturer. Men likevel er det
grunn til å spørre: Er mangel på forfølgelse et tegn på en forfeilet kirke? Luk
6,26 og Jak 4,4 og 2 Tim 3,12. Nei, forfølgelse er ikke et nødvendig kjennetegn
på hver del av kirken til enhver tid. Se Apg 2,47,
Fil 4,8. Se også 1 Tess 4,11-12. Men det er grunn til å være på vakt mot
ufarlig forkynnelse, svak bekjennelse av troen, og mangel på misjonsansvar.
·
La det
bare ikke skje at … Se et nødvendig korrektiv i 1 Pet
4,15-16. Vi er ikke nødvendigvis på rett vei fordi om vi opplever motstand!
Hebr 13,3: Husk
på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem
som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme.