Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Fastelavnssøndag, tilleggstekst

Nøtterøy kirke

2. mars 2003, kl 11.00

Salmer

*570    Syng for Herren, hele verden

            Jes 52,13-15 HERRENS LIDENDE TJENER

634      Lat kvar jordisk skapning teia

Luk 18,31-43 LIDELSESVARSEL OG DEN BLINDE

133      Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem

----------------------

            Apg 8,26-35 DEN ETIOPISKE HOFFMANN

----------------------

80        Du ord få alle æver

FORBØNN 1

389      Vær meg nær o Gud (som bønnevers under forbønnen)

657      Vi bærer mange med oss

            NATTVERD alt 2

663      Du som veien er og livet

90        O Krist, du sanne lys og vei (ekstra under utdelingen)

*518    Din rikssak

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

I julen feirer vi det lille barnet vi fikk som gave fra Gud, svøpt, og liggende i en krybbe. I åpenbaringstiden har vi løftet barnet opp av halmen, og pakket det ut av svøpet. Vi har fått åpenbart mer og mer av hans herlighet.

Denne kirkeårstiden er også en misjontid, for Jesus åpenbarte seg til frelse for alle folkeslag. Den startet med at vismenn fra Østen kom og hyllet Jesus mens han enda var lite barn. I dag rundes åpenbaringstiden av med en representant fra Afrika. Prekenteksten er om en etiopisk hoffmann, som tar imot evangeliet. Det stråler av disse tekstene!

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag vil jeg starte med å gi en honnør til alle bibellesere! Jeg kan ikke få sagt tydelig nok hvor avgjørende det er for kristendommens fremtid at det er mennesker som leser Guds ord,

 

Jeg vil si det så sterkt: Hver gang du leser et lite vers fra Bibelen, er du med og bærer evangeliet! Da er du en umistelig medarbeider i menigheten!

 

I dag skal vi lese om en som fikk livskursen endret av bibellesning, om verdien av å samtale om det vi leser i Bibelen, om å forlare bibelteksten så den ble begripelig, og om å få evangeliet forkynt. Teksten handler om å lese Bibelen, å samtale om det vi leser, å få forklart det vi leser, og å få evangeliet forkynt ut fra det vi leser.

 

Dagens prekentekst leser vi fra Apostlenes gjerninger, det åttende kapittel, fra vers 26:

En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. 28 Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.

            29 Da sa Ånden til Filip: « bort til vognen og hold deg tett opp til den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så bad han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik sauen som føres bort for å slaktes, lik lammet som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. 33 Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden. 34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.

36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» 37 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.»] 38 Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise.

 

La oss be!

Herre Jesus Kristus! Hoffmannen fortsatte lykkelig sin reise, etter møtet med Filip og evangeliet. Vi ber om at det samme må skje med oss som er stanset i Nøtterøy kirke i dag, at vi lykkelig fortsetter vår reise etter dette møtet med evangeliet. Amen.

Høytlesning

Hoffmannen satt i vognen sin og leste høyt fra profeten Jesaja. Det å lese inne i seg, er visstnok en ganske moderne sak. Prøv å lese høyt, neste gang du leser i Bibelen, så tror jeg du vil gjøre noen oppdagelser. Da kan du ikke hoppe over alle de fine detaljene, slik du gjør når du skumleser. Og så vil du oppleve at troens ord gjør noe med hele deg når du tar dem i munnen din, når musklene i tungen og ansiktet ditt beveger seg etter Guds ord! Det ligger en hemmelighet i høytlesningen. Apostelen Paulus skrev til romerne og sa:

Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. Rom 10,8

 

Hjertet, munnen og troen hører sammen! Og slik lyder fortsettelsen:

For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Rom 10,9

Herrens lidende tjener

Midt i Jesajaboken i Det gamle testamente ligger det gjemt fire juveler. De kaller vi sangene om Herrens lidende tjener. (42,1-4; 49,1-6; 50,4-9 og 52,13-53,12) Vi leser fra alle disse sangene i gudstjenestene mellom jul og påske.

42,1-4 - 1. søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 1, rekke

49,1-6 - 3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag, 2. rekke

50,4-7 - 2. juledag, 2. rekke

52,13-15 - Søndag før faste, 1. rekke

53,1-5 - Skjærtorsdag, 2. rekke

53,6-9 - Langfredag, tilleggstekst

53,10-12 - Langfredag, tilleggstekst

 

Det er et annet kongeideal vi møter i disse sangene, enn det vi møter i Salmenes bok. I Salmenes bok møter vi drømmen om kong Davis som hersker fra elvene og ut til havet. Aller tydeligst i Salme 89:

Sal 89, 21 David, min tjener, fant jeg, med hellig olje salvet jeg ham.

Sal 89, 26 Jeg lar hans velde nå til havet, hans makt til elvene i øst.

 

Drømmen om Davids storrike finner vi igjen i flagget i det moderne Israel: Davidsstjernen mellom to blå bånd: Middelhavet på den ene siden og elvene i Irak på den andre siden, Eufrat og Tigris.

 

Hos profeten Jesaja har kongebildet fått en annen farge. Ikke den storslåtte hersker, men den lidende tjener, han som gir sitt liv for å frelse sitt folk og alle folkeslag! Jødefolkets hensikt var ikke å bli et stort og flott folk som alle andre kunne misunne og beundre. Jødefolkets hensikt var og er å bringe Guds velsignelse til alle andre folkeslag! Guds vilje med dette folket er ikke at det skal være et smykke i verden, men en tjener for evangeliet!

 

I den første sangen merker vi hvordan Gud kaller folket tilbake til sin bestemmelse:

Jes 42, 1 - 6 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hørt på gaten. 3 Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. 4 Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære. 5 Så sier Herren Gud, som skapte himmelen og spente den ut og bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden, og ånd til dem som ferdes på den: 6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene.

 

Enda tydeligere blir jødefolkets misjonsoppdrag i den andre sangen:

Jes 49, 6 Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende.

 

I den tredje sangen er det som vi ser Filip og hans forkynnelse for den etiopiske hoffmann:

Jes 50, 4 Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis.

 

Den fjerde sangen får først mening når vi kjenner Jesus og hans død på korset, til frelse for verden:

Jes 53, 4 - 5 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet (for sin egen skyld), slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

Ord å bli frelst ved!

Apg 11, 14 Apostelen skal tale ord til deg som gir deg og alle dine frelse.

Ef 1, 13 I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse.

Jak 1, 21 Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.

Å forklare Guds ord

Den etiopiske hoffmann satt og leste fra den fjerde sangen om Herrens lidende tjener:

32 Det stykke i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik sauen som føres bort for å slaktes, lik lammet som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. 33 Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden.

 

Det er mye å lære av Filip for alle som vil dele Guds ord med andre! Legg merke til hvor respektfullt Filip nærmet seg den mannen som leser Guds ord! Ja, han er ivrig nok. Ånden sa at han skulle bort til vognen, men Filip sprang bort, står det. Men så spør han varsomt: «Forstår du det du leser?» Og så ventet han til han ble spurt: «Si meg, hvem er det profeten taler om?» Og så forkynte han ut fra det mannen hadde lest, evangeliet om Jesus.

 

«Hvordan skal jeg forstå, når ingen forklarer det for meg,» spurte hoffmannen. «…når ingen viser meg veien» står det, direkte oversatt. Begge ordene er gode ord om vårt møte over Bibelen. Vi som har tjeneste med Ordet i menigheten, skal ikke stå mellom Bibelen og dere som leser i Bibelen. Vi skal peke ned i boken, så menigheten kan lese. Vi skal vise veien, så menigheten ser selv hvor den er, og kjenner at de er på rett vei!

 

Og da er jeg tilbake til viktigheten av at så mange som mulig leser Bibelen. Hvis dere ikke leser Bibelen, er dere prisgitt oss som forkynner! Bibelen er den eneste autoriteten i Kirken! Vi som forkynner skal åpne Bibelen på menighetens fang, så dere kan lese, tro, bli frelst, og ledes inn i Guds gode vilje med livet deres.

            Jeg blir ikke trett av å understreke dette: Hvis ikke menigheten leser Bibelen, og kan kjenne igjen Bibelen i det vi forkynner, da er det katastrofalt for menigheten og kristendommen på Nøtterøy. Da kommer vi fort dit hen at noen sier: «Jeg holder meg til sogneprest Christopher Woie!» og noen sier: «Jeg holder meg til kapellan Inger Bækken!» Noen sier: «Jeg holder meg til kapellan Tom Olaf Josephsen!» og andre sier: «Jeg holder meg til kapellan Harald Kaasa Hammer!» Det vil være en ulykke for menighetene på Nøtterøy om det blir slik, for da stilles mennesker mellom Guds ord og menigheten!

Den hellige samtale

Til slutt vil jeg understreke verdien av samtalen om Guds ord. Vi prester trenger også at noen vil samtale med oss, for vi deler troen med hverandre! Vi får altfor sjelden spørsmål om vi kan undersøke det og det, og prøve å gi et svar.

Men vi bør snakke med hverandre, alle som går til gudstjeneste og alle som leser i Guds ord. Jeg skulle ønske at det ble mer kultur for å snakke med hverandre om det vi leser. Det går an å snakke om noe vi ikke forstår, og om noe vi ikke har svar på, og med noen som heller ikke har svar. «Det var noe i det vi hørte i dag…» «Har du lagt merke til…?» «Hva tror du det mens når Jesus sier…?» Det skjer noe, når vi begynner å samtale! Da kan det skje oss, det som skjedde med den etiopisk hoffmann: Han fortsatte lykkelig sin reise!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 

 

 

Tillegg: Bibel og salmebok

Søndag før faste.  1. rekke.

LUK 18,31‑43: LIDELSESVARSEL OG DEN BLINDE

      Se vi går opp til Jerusalem 128      Luk 18,31 Se vi drar opp til Jerusalem 

      no går Lammet til si liding 147,2.3  Luk 18,31‑34 Han overgis til hedningene   

    slag og spottord, sår og skam 154,2    Luk 18,31‑33 hånet, mishandlet, spyttet på

      Han gjeng til spott og slag 163,3    Luk 18,32 overgis, hånet og mishandlet 

      Jesus från Nasaret går fram  97,1.1  Luk 18,37 Jesus fra Nasaret går forbi  

 

Søndag før faste.  1. rekke.

1 KOR 13: KJÆRLIGHETENS VEG

           harpe utan mål og ljod 224,6.4  1 Kor 13,1 ljomande malm, bjølle        

      Di gåte har si løysing fått 472,4.5  1 Kor 13,10 det som er stykkevis forsvinne

      bli klart det som gåtefullt 241,6    1 Kor 13,12 Nå ser vi som i en gåte      

            til me skoda, di åsyn 447,4.7  1 Kor 13,12 vi skal sjå åsyn til åsyn    

            månen halv er då heil 810,3.2  1 Kor 13,12 Nå forstår jeg stykkevis     

     dei kan alt her i spegel sjå 847,2.3  1 Kor 13,12 No ser vi som i ein spegel   

           løst hver jordisk gåte 855,2.1  1 Kor 13,12 ser som i ei gåte            

        med utildekket øye se ham 855,4.1  1 Kor 13,12 skal sjå åsyn til åsyn       

         engang mine øyne skal se 863,1.1  1 Kor 13,12 skal sjå åsyn til åsyn       

                    hver gåte her 863,1.7  1 Kor 13,12 ser som i ei gåte            

        du gamle tru, du unge von 643,3    1 Kor 13,13 tro, håp og kjærlighet       

   Guds kjærlighet omskiftes ikke 768,2.3  1 Kor 13,13 Så blir de stående, kjærlighet