Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Søndag før faste, fastelavnssøndag, 2. rekke
Teie kirke
Søndag 10. februar 2002 kl 11.00
307 Til himlene rekker
4 Mos 21,4-9 Kobberslangen
320 Kom, tilbe med fryd
1 Tim 2,4-6 Gud vil at alle mennesker skal bli frelst
336 Å kor djup er Herrens nåde
----------------------------
Joh 12,24-34 Timen er kommet
----------------------------
64 En krybbe var vuggen
Forbønn 2
663 Du som veien er
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Det er morsdag i dag! Mødre er noe av det beste Gud har skapt. Gud har gjort det slik at absolutt alle mennesker har mødre, selv om ikke alle får beholde dem så lenge. Dette er dagen for å takke mor og takke for mor.
Så er det fastelavnssøndag, og mange har planlagt boller med krem i ettermiddag.
Det er en ørliten tråd fra hvetebollene til dagens prekentekst. Jesus sammenligner seg med et hvetekorn som faller i jorden og dør, og bærer rik frukt.
Gjennom tekstene i dag kommer vi tett inn på Gud og hans lidenskap: Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Og vi kommer tett inn på Jesus: Han har angst nå når påsken ligger foran. Det er så mye som står på spill. Det handler om alle menneskers frelse!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder og gripe om Guds frelse ...
I dag er det fastelavnssøndag. Jeg får en hellighetsfølelse når jeg skal lese dagens tekst. Det er mange luker inn til teksten, og det stråler et veldig lys ut av alle sammen. Vi er på hellig grunn.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapittel, fra vers 24:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i
jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik
frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal
miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig
liv.
26 Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også
min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen.
27 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg
fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli forherliget!" Da lød det en røst fra
himmelen: "Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det." 29 Mengden som stod omkring
og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: "Det var en engel som
talte til ham." 30 Da sa Jesus til dem: "Denne
røsten lød ikke for min skyld, men for deres.
31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste
kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra
jorden, skal jeg dra alle til meg." 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få.
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
"Sannelig,
sannelig, jeg sier dere." Vi merker en bankende puls hos Jesus. Dette er
det om å gjøre å få sagt. Og dette er det om å gjøre at de oppfatter, disiplene
og mengden som er samlet rundt dem.
Hva er det som får pulsen til å stige sånn hos Jesus, og hva er
det som er så om å gjøre å få sagt?
Det som
skjedde like før virker så uskyldig, i forhold til Jesu sterke utbrudd:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere!"
Det var noen grekere som sa de ville møte Jesus, - altså noen fra
Europa, fra vår del av verden. Noen kapitler før, spekulerer jødene på om Jesus
vil flytte sin virksomhet til grekerne. (Joh 7,35) Kan det være at Jesus ble
fristet til å bli et stort menneske på europeisk vis i stedet for å bli en
frelser for sitt folk og for alle folkeslag? Ble han fristet til å søke
anerkjennelse i stedet for å gå lidelsens vei?
På skolen lærte vi at den europeiske kultur har tre røtter. Fra
Jerusalem har vi fått troen, fra Athen har vi fått demokratiet, og fra Rom har
vi fått lov og rett.
Den greske arv er demokratiet, at det er folket som skal styre.
Det er fordi alle mennesker kan få del i kunnskap, klokskap og visdom, hvis de
bare får en god oppdragelse. Den greske vei til innflytelse, er å vekke folkets
anerkjennelse. Visdom og dannelse vakte beundring og respekt hos grekerne.
Men grekernes vei til innflytelse var en helt annen en den veien
som var lagt opp for Jesus. Jesus kom ikke for å vekke beundring, respekt og
anerkjennelse. Han kom for å frelse mennesker. Og han gjorde det klart for
disiplene at han måtte dra til Jerusalem. Veien som var lagt opp for ham
var fornedrelse, skam og korsfestelse.
Grekerne
kom til Jesus da han var på det mest sårbare. Han stod foran påsken. Og han
hadde angst for det som skulle komme.
27
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne
stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme.
Vi vet
ikke helt hva det var med disse grekerne som gjorde Jesus så opprørt. Men det
kan være at vårt slektskap med grekerne, bør gjøre oss ekstra lydhøre for det
Jesus svarte da han fikk høre at grekerne spurte etter ham.
Jesus har
høy puls i sitt svar. For Jesus er det ikke nok med kunnskap og innsikt, det er
ikke nok å vekke folkets beundring og anerkjennelse. Hvetekornet må dø for å
bære frukt, ellers blir det bare det ene korn.
Hvis Jesus
hadde stilt seg opp på en søyle i Aten og delt sin visdom med grekerne, så
ville han sikkert vunnet folkets beundring for sin visdom og dannelse. Men han
hadde blitt ensom der oppe på søylen sin, - for ingen ville kunne nå opp til
hans visdom og dannelse. Han ville bli stående i historien som et strålende
eksempel, et gullforgylt hvetekorn. Punktum.
Men Jesus hadde en annen vei å gå.
Han ble ikke løftet opp på en søyle, men på et kors. Og dit kunne han dra alle
til seg. For på korset er det plass til alles skam, der er det plass til alles
synder, og til alles manglende evner til å løfte seg opp fra vår skjebne.
Hvetekornet må legges i jorden og dø, for at det skal kunne bære
frukt. Når Jesus er så opphisset at han utbryter: "Sannelig, sannelig jeg
sier dere!", da er det om å gjøre at vi får med oss hva han sier. Jesus er
full av visdom. Han hadde sikkert gjort det godt i Athen. Men visdom er ikke
nok til at vi kan bli frelst. Vi trenger Jesus på korset. Vi må la ham få
trekke våre synder med seg opp på korset. Ja, vi må la ham få dra oss
med seg opp på korset. Jesus kommer ikke bare med en visdom som det kan være
greit å ha med seg i livet, han kommer for å løse oss ut av det som hindrer oss
fra å leve etter Guds gode vilje.
Jesus
hadde mennesker rundt seg som bare ville ha en del av ham. På den ene siden
hadde han grekerne som bare var ute etter visdommen hans. På den andre siden
hadde han jødene. Noen av dem ville bare ha hans lederegenskaper. De kom og
ville gjøre ham til konge med makt. (Joh 6,15) Jødene flest syntes det var veldig stas med alle tegn og under som
Jesus gjorde, og kom etter ham i flokk og følge. Men "enda han hadde gjort
så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham," skrev Johannes
rett etter dagens tekst. (Joh 12,37) Det
var spennende med alle tegnene han gjorde. Men da Jesus begynte å snakke, trakk
de seg unna. De ville ha under og tegn. Men de ville ikke ha en frelser.
Jødene ville ha tegn, grekerne ville ha visdom. Slik står de som
modeller for mennesker i dag også. Noen søker først og fremst tegn og under i
kristendommen, andre søker bare visdommen i kristendommen.
Slik skrev
Paulus til menigheten i Korint:
1. Korinterbrev 1,22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker
visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet
Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds
kraft og Guds visdom.
Mange
greske vismenn hadde et optimistisk syn på oppdragelse, for eksempel Sokrates:
"Bare man vet hva som er rett, så gjør man det som er rett!" Hadde
det bare vært så enkelt! "Hvis vi bare får forklart barna konsekvensene av
hva de gjør, så vil de velge det gode og det rette."
Visst skal vi forklare, og øve opp
barnas fornuft, og gi dem smaken på det gode og det rette. Men vi har to
hindringer som ødelegger for å gjøre det gode, selv om vi vet hva som er godt.
De to hindringene er syndens fristelse og makt og djevelens
fristelse og makt.
"31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste
kastes ut,"
sa Jesus.
Det betyr
at Jesus er kommet for å gjøre opp med vår synd, og det betyr at han er kommet
for å kaste ut denne verdens fyrste, hive ham ut, og sette oss fri. Jesus er
suveren i møte med djevelen. Det foregår aldri noen kamp mellom djevelen og
Jesus. Jesus kommanderer ham bort, og djevelen må vike. Jesus sa: "Meg er
gitt all makt i himmel og på jord!" Djevelen er farlig nok for den som gir
ham lillefingeren, men hos Jesus er vi trygge.
På korset
tok Jesus fra djevelen hans sterkeste våpen, nemlig våre synder. Djevelen
frister og lokker og tar fra oss motet. Djevelen ramser opp syndene våre for
oss, for å overbevise oss om at vi ikke passer i Jesu følge. Kanskje er det din
største lidelse, at djevelen stadig minner deg om alle syndene dine, og tar
motet fra deg? Hør da disse sterke ordene fra Kolosserbrevet:
Kolosserne 2,14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens
bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott
og spe da han triumferte over dem på korset.
Det var
ikke bare Jesu puls som slo fortere da grekerne kom og spurte etter ham.
Grekerne satte bokstavelig talt himmel og jord i bevegelse. Det lød en røst fra
himmelen, og mengden trodde det tordnet.
Tre ganger lød det en røst fra himmelen over Jesus. Det var da han ble døpt i Jordan, da hans guddom ble åpenbart for disiplene på fjellet, og så her i Jerusalem foran påsken. (Matt 3,17 og 17,5)
Slik talte
en god Far til sin Sønn foran den avgjørende etappen i frelseshistorien. Gud
talte så menneskene rundt Jesus skulle vite hvem som egentlig hadde styringen.
Med denne
teksten snur retningen mot påske i kirkeåret. På en underlig måte er alle tema
i fastetiden og påsketiden samlet i denne teksten. Gud gi at vi får en fastetid
og påsketid med fornyelse av vårt forhold til Jesus, en fornyet forankring i
det som var det aller viktigste for Jesus!
Ære være
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra
evighet og til evighet. Amen.