Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Søndag før faste (Fastelavn), 1. rekke
Nøtterøy kirke 6. februar 2005, kl 11.00
307 Til himlene rekker din miskunnhet, Gud
DÅP av fem barn
618 Fylt av glede (1 vers før første dåp og ett vers etter hver dåp)
1 KOR 13 KJÆRLIGHETENS VEI
494 Å for djup i Jesu kjærleik
------------------
LUK 18,31-43 LIDELSESVARSEL OG DEN BLINDE
------------------
128 Se vi går opp til Jerusalem
FORBØNN I
663 Du som veien er og livet
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.
Velkommen til dåp! Fem barn skal døpes i gudstjenesten i dag. I dagens evangelium spør Jesus: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Det er verdens deiligste spørsmål! «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Jeg vet hva de fem familiene ønsker. Dere er kommet hit fordi dere ønsker at barnet deres skal bli døpt. Men så gir tekstene oss mye mer enn vi kanskje trodde på forhånd: Vi skal høre kjærlighetens høysang, om en kjærlighet så himmelhøy at den er som Guds strålende sol over oss. Kjærlighetens vei kalles dette kapitlet. Og så får vi også høre om lidelsens vei, veien Jesus måtte gå for å frelse oss.
La oss åpne oss for Guds gode vilje med våre liv. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
I dag skal vi overrekke Guds gode gaver til de fem dåpsbarna. Dette er en frelsens dag i familiene deres og i Nøtterøy menighet. Gud selv roper til oss denne dagen gjennom bibeltekstene: Dette må dere ikke gå glipp av! I dag er frelsens dag. La oss ta en fornyet avgjørelse i dag - foreldre, faddere og menighet - og slå følge med de fem barna på frelsens vei.
Vi har en visjon for trosopplæringen på Nøtterøy:
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18. kapittel, fra vers 31:
Han tok de tolv til side og sa til dem: "Se, vi drar opp til
Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i
oppfyllelse. 32 Han skal overgis til hedningene og bli hånet og
mishandlet og spyttet på, 33 og de skal piske ham og slå ham i hjel.
Og den tredje dagen skal han oppstå." 34 Men de skjønte ikke
noe av dette. Det var skjult for dem, og de forstod ikke hva han mente.
35 Da han nærmet seg Jeriko, satt en
blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at mye folk kom forbi,
og spurte hva det var. 37 De svarte at det var Jesus fra Nasaret som
gikk forbi. 38 Da ropte han: "Jesus, du Davids sønn, miskunn
deg over meg!" 39 De som gikk foran, skjente på ham og bad ham
tie, men han ropte bare enda høyere: "Du Davids sønn, miskunn deg over
meg!" 40 Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til
ham. Da han kom, spurte Jesus ham: 41 "Hva vil du jeg skal
gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet!" 42
Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." 43
Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele
folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Denne dagen er som en åpenbaring. Vi har startet med noe lyst og varmt og vakkert: fem barn som bæres til dåp. Det er liksom fint nok bare det. Men så har vi lest tekster som bretter ut rekkevidden av dåpen, tekster som er til å miste pusten av.
Noen av oss kjenner et landskap som gir oss lignende opplevelser. Vi som er vokst opp med Ønskekonserten, har noen toner i erindringen, som varmes opp bare jeg nevner ordene «Det lysnet i skogen». Det er fint å oppleve når solen slipper til i en lysning blant mørke graner. Vi kan stanse og nyte synet og kontrastene mellom lys og skygge. Noen er fornøyd med det. Men sangeren i Ønskekonserten gjør noe helt annet:
Det lysnet i skogen, - da ilte jeg frem. Snart stod jeg hvor bakkehellet skrånet.
Jeg så de brede bygder, jeg så mitt kjære hjem, jeg så hvor de fjerne åser blånet!
Kanskje har du et slikt landskap som er din åpenbaring?
I vår familie har vi en paradetur til «Den italienske port» på Tjøme. Vi går på en smal sti som slynger seg gjennom en overgrodd urskog av tunge eiker og lianer av kaprifol. Så åpner det seg plutselig en kløft ut mot sjøen. Det er vakkert nok. Og vi kan stanse der, og nyte kontrastene mellom den mørke skogen og lyset som flommer inn gjennom den smale kløften. Men det er som lyset suger oss til seg. Hvis vi fortsetter mot lyset, så kommer åpenbaringen. Ved enden av kløften bretter landskapet seg ut, med skjærgården og fjorden og havet. Det er som å bade i lyset! Noe av det fineste er å se hvordan smilet brer seg på dem vi går sammen med.
Tekstene på fastelavnssøndag bretter ut et stort landskap rundt de fem barna som er båret til dåp! Vi kan ha nok med barna og dåpen og høytiden. Men så har barna fått så mye i dåpen at det tar et helt liv å pakke det ut. Tekstene går dypere ned enn det verste som kan ramme oss i livet: Vi har lest om Jesu lidelsesvei! Og tekstene rager høyt over alle de lykkeligste øyeblikk vi kan få i livet: Vi har lest om kjærlighetens vei.
Og begge tekstene starter med en invitasjon!
Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste! 1 Kor 12,31
Se, vi drar opp til Jerusalem! Luk 18,31
Den blinde mannen ved Jeriko fikk verdens vakreste spørsmål: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Og hva gjorde han da han hadde fått oppfylt sitt ønske?
«Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovpriste
Gud.» Luk 18,43
Og hvor gikk
Jesus?
Jesus gikk
frivillig denne veien opp til Jerusalem, - for vår skyld. Han bøyde seg ned,
helt ned under alt vi har på samvittigheten, og han tok tak og løftet det opp
på korset og naglet det fast der. «Følg meg!» sa Jesus. «Den som vil følge meg,
må ta sitt kors opp,» sa han. Det betyr at vi må ville gi slipp på alt vi har
på samvittigheten, så han kan få løfte det bort.
Men det betyr også at han vil ha oss
med på frelsens vei til våre nærmeste med evangeliet. Det kan også koste
lidelser for oss.
Om vi må
lide for å gi evangeliet til våre nærmeste, så er det kjærlighetens vei, den
kjærligheten som vil det aller beste for våre nærmeste. Langt på vei har vi
kjærlighet til våre nærmeste. Men vi kan forskrekkes over hvor oppblandet
kjærligheten er i våre hjerter. Jesus kom for å rense ut alt slagget i
kjærligheten, og gjøre et kjærlighetens under inne i oss, han vil utøse sin
kjærlighet i våre hjerter. (Rom 5,5)
Vi kjenner
kjærligheten når vi møter den, ikke sant? Vi kan nok diskutere kjærlighet når
det gjelder vår egen kjærlighet. Vi føler at vi kan elske, selv om vi ikke er
helt velvillige, om vi misunner litt, eller skryter litt. Men lytt til de gode
ordene i kjærlighetens høysang, og kjenn etter: Akkurat slik er det når noen
elsker oss. Og er det ikke slik, da er det ikke kjærlighet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner
ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe
usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det
onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i
sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler
alt. 1 Kor 13,4-7
Dette er
«den vei som er den aller beste»! (1 Kor 12,31) Det er mange andre veier å
velge mellom. Ofte kan det virke som andre veier er bedre: kjefting og
smelling, noen hvite løgner, noen lure knep, noen syrlige bemerkninger, eller å
ydmyke problembarnet med noen saftige karakteristikker: «Du skal nå alltid
krangle!»
Kjærlighetens vei betyr ikke at vi
skal legge oss flate for alle som vil trampe på oss. Vi gjør ingen noen
tjeneste ved å la dem begå synder mot oss. Kjærlighet betyr verdighet for alle
parter! Men hvis vi velger kjærligheten vei, åpner vi dørene for Gud, så han
kan komme inn til de fastlåste knutene vi har i livet, og løse dem opp for oss!
Vi lever i en verden med mange gleder, stor utrygghet, skjev fordeling og masse urettferdighet. Og fem dåpsbarn. Det er ikke rart at vi griper til dåpssalmen vår når vi bærer barnet frem i Guds hus: «Fylt av beven foran ukjent fremtid!»
I dag er det grunn til å spørre: Hva lærer vi våre barn om Gud? Hvilke forventninger gir vi barna våre? Og hva har vi lært om Gud? Hvilke forventninger har vi til Gud?
Jeg møter en del mennesker som er skuffet over Gud. De gir opp troen fordi Gud skuffet deres forventninger. Skuffelser er en utfordring til alle som har oppdrageransvar i menigheten og i hjemmet. Ingen blir skuffet hvis de ikke har forventninger. Når noen blir skuffet, må vi spørre: Hvem har gitt dem forventninger som ikke holder?
Vi leste Jesu spørsmål til den blinde mannen: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» - En sånn gud ønsker vel alle seg? En gud som ordner opp og løser alle problemer. Men vi må lese denne teksten sammen med de to andre tekstene, teksten om lidelsens vei og teksten om kjærlighetens vei.
Vi skal gi barna våre trygghet. Vi skal gjøre hva vi kan for å gi dem trygghet og livsmot. Men vi skal ikke gi barna en falsk trygghet. Vi skal ikke lyve for å gi dem trygghet. Vi får si det vi er sikre på, og tie om det vi ikke vet.
Vi skal ikke love barna våre at Gud vil passe på dem slik at ingen får gjøre dem noe vondt. Vi skal ikke love barna våre at ikke noe vondt kan ramme dem i denne verden. Vi har ikke fått slike løfter av Jesus!
Vi har fått løfter om at Jesus vil være med oss inn i lidelse og død og frem til oppstandelsen til evig liv. Først når han reiser oss opp til evig liv kommer lykkeriket. Da skal døden ikke være mer, og heller ikke gråt eller skrik eller smerte. Åp 21,4.
Jesus sa: «I verden har dere trengsler.» Og han sa: «Jeg sender dere som lam blant ulver.»Joh 16,33; Luk 10,3
En kjær salme fra Det gamle testamente er Salme 23. Der leser vi: «Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.» (vers 4) Dødsskyggens dal må vi alle igjennom før eller siden. Forskjellen er ikke at vi skal slippe å dø, men at Jesus vil være med oss gjennom døden.
Da Jesus helbredet den blinde ved Jeriko, viste han at han har makt til en gang å skape oss på nytt uten skavanker. Men det er ikke slik at bare du blir kristen, så vil du oppleve himmelske tilstander på jorden. Han har ikke lovet oss en paraply som verner oss mot alle ubehageligheter. Hvis vi lærer våre barn noe i den retning, da gir vi dem forventninger som kan gi dem skuffelser som dreper troen for dem.
Fortellingen om den blindfødte må vi lese sammen med teksten om hva det kan koste å høre Jesus til. Og så gir kjærlighetens høysang oss en rakett inn i livet. Vi skal ikke bare sitte og la livet strømme på, med ondt og godt. Vi kalles til å velge kjærlighetens vei midt i denne verden!
Gud legger en kjærlighetens vei midt gjennom vår verden, og kaller oss til å gå på den.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.