Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
(= Fastelavnssøndag, 1.rekke)
Familiemesse - Barnas misjonsdag
Teie kirke
Søndag 4. februar 2001, kl 16.30
Dåpsfat og dåpsmugge til prosesjonen
Kornaks og druer
Bartimeusboken
518 Din rikssak Prosesjon med Infantimus fram til døpefonten
Et barn bærer dåpsfat og ett bærer dåpsmugge
Påminnelse om dåp
Kollektbønn (Familiemesse, side 5)
360 En stor og mektig gave Vekselsang prest / Infantimus+menighet
Prest og Infantimus går bort til trabulantene.
Introduksjon til tema ved prest
INFANTIMUS: Vi priser Gud om morgenen
Tekstlesning ved prest: Lukas 18,35-43
INFANTIMUS: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Preken
INFANTIMUS: Han skapte mitt øre
Preken fortsetter
INFANTIMUS: Åpen linje
Orientering om senteret for nomadebarn i Jushu ved Astrid Askeland
INFANTIMUS: Anti-janteloven
Avrunding av prekendelen ved presten
TROSBEKJENNELSEN
0122 På veiene ute i verden
KUNNGJØRINGER
389 Vær meg nær, o Gud - FORBØNN fra familiegudstjeneste, 3 ledd, mellom versene
TAKKOFFER samles inn i benkene
0102,1-7 La din vingård bære frukt - OFFERTORIESALME
Takkebønn for offeret + 0102,8
Offertoriebønn + 0102,9
SAMLING OM HERRENS BORD (Familiemesse s 9-11)
VELSIGNELSE OG UTSENDELSE
878 Fader du har skapt meg - UTGANGSPROSESJON
I dag er det Barnas Misjonsdag i Teie kirke. Barnas misjonsdag handler om at alle skal bli kjent med Jesus.
Infantimus er med oss og synger, og de er veldig glad i sanger som har med Bartimeus å gjøre! Bartimeus bodde i Jeriko mens Jesus gikk rundt i Jødeland. Bartimeus kunne ikke se, og han fikk ikke noe arbeid. Så kom Jesus til byen. Og han hjalp Bartimeus.
Infantimus starter med å synge en takkesang til Gud, for soloppgang og aftensang. Det er flott å oppleve solen og lyset som vender tilbake etter vinteren.
Lukas 18,35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved
veien og tigget. 36 Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte
hva det var. 37 De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk
forbi. 38 Da ropte han: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg
over meg!" 39 De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie,
men han ropte bare enda høyere: "Du Davids sønn, miskunn deg over
meg!" 40 Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til
ham. Da han kom, spurte Jesus ham: 41 "Hva vil du jeg skal
gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet!" 42
Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." 43
Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele
folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Gjenfortelling etter Bartimeusboken.
- Ikke sant? Det er et flott spørsmål å få.
Det er det fineste en mor og far får høre av barnet sitt!
Nå er du blitt stor! Nå begynner du å tenke på hvordan jeg har det!
Bartimeus var blind, og han satt sikkert ved veien og tigget, og han ropte
- "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!"
- "Jesus, du som er like stor som kong David, hjelp meg!"
- "Jesus, hjelp meg!"
Jesus måtte da se hva som manglet Bartimeus! Ja, selv om ingen andre så det, så måtte vel Jesus vite hvordan han hadde det, han som er Guds Sønn!
Jesus var høflig! Bartimeus fikk fortelle selv hva han trengte. Og Jesus hadde tid til å vente til Bartimeus hadde fått sagt det han ville si. Sånn er en god venn!
Han skapte mitt øre slik at
jeg kan høre.
Han skapte min nese, den står
midt i fjeset.
Han skapte mitt øye, nå ser
jeg så nøye.
Han
skapte min tanke, og hjertet kan banke.
og - Gud skaper akkurat det Han vil ha,
så nå kan jeg juble og være glad.
Sånn sang Infantimus. Men sånn kunne ikke Bartimeus synge:
"Han skapte mitt øye, nå ser jeg så nøye."
Bartimeus kunne ikke se med øynene sine.
Det var mye Bartimeus kunne.
Han
hadde ører som han kunne høre med. Han kunne høre at mye folk kom forbi.
Han hadde munn som han kunne spørre med og rope til Jesus med.
Og han hadde ben som han kunne gå med, så han kunne gå bort til Jesus.
Men det var noe som manglet: Han kunne ikke se med øynene sine. Og det gjorde det vanskelig å leve.
Hvis vi tenker etter, så tror jeg vi mangler noe alle sammen. Noen mangler noe utenpå, og noen mangler noe inni seg.
Når noen mangler noe utenpå, kan alle merke det: Noen mangler syn, noen mangler hørsel, noen kan ikke snakke, noen kan ikke gå. Noen har mistet moren sin, eller faren sin, eller et barn.
Når noen mangler noe inni seg, er det ikke så lett for andre å merke det. Noen mangler fred i sjelen. De er redde for hva som kan hende, de er redde for å dø og redde for å miste en de er glad i.
Alle mangler noe. Alle mennesker har noe som minner oss om at dette livet ikke er slik Gud mente det skulle være. Og vi lengter etter at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord, hvor alt er i orden!
Jesus har vært med å lage alle mennesker, enten vi ser eller er blinde, hører eller er døve, enten vi er redde inne i oss, eller er trygge inne i oss. Da Bartimeus ropte på Jesus og ba han hjelpe, kunne Jesus la Bartimeus få synet. Jesus hadde jo vært med å lage øyne på alle som var i Jeriko den dagen. De hadde andre ting som de manglet.
Jesus gjør ikke sånn at ingen mangler noe lenger. Men han viste at Gud kan skape en ny himmel og en ny jord, hvor alt er i orden.
En dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, for alle som sier ja til ham. Han skal skape en ny verden for alle oss som vil ha Gud som Gud, og for alle som vil at Guds vilje skal gjelde. Da skal alle blinde få synet igjen. Og alle som er redde for å miste dem de er glad i, - da skal vi slippe å være redde lenger.
Det vil
vi være med på. Derfor er vi i kirken i dag.
Og mens vi venter, vil vi hjelpe hverandre med det vi mangler, enten vi er døve eller blinde, er redde for å dø eller redde for å miste dem vi er glad i. Det er det som heter kjærlighet. Kjærligheten hjelper oss å glede oss til den nye himmelen og den nye jorden som Gud skal skape. Og mens vi venter, kan vi be til ham. Vi har åpen linje. Infantimus synger om det.
Nomadebarn i Tibet er like mye verd som alle oss som sitter i Teie kirke i dag. De har like mye rett som oss til å gå på skole. De har like mye rett som oss til å lære å klare seg i livet. De trenger å møte kjærlighet, så de kan lære å vise kjærlighet de også. Uten kjærlighet stopper verden!
En dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Noen tør ikke å bli glad i noen, fordi da blir det mye verre å miste hverandre. Men det er verd det å være glad i hverandre likevel! Og når vi kommer hjem til Gud, skal vi være glad i hverandre uten å være redde. Da skal det ikke være noe som mangler!
La oss bekjenne vår hellige tro!