Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

(= Fastelavnssøndag, 1.rekke)

Familiemesse - Barnas misjonsdag

Teie kirke

Søndag 4. februar 2001, kl 16.30

 Dåpsfat og dåpsmugge til prosesjonen

 Kornaks og druer

 Bartimeusboken

Salmer

518      Din rikssak            Prosesjon med Infantimus fram til døpefonten

                                    Et barn bærer dåpsfat og ett bærer dåpsmugge

            Påminnelse om dåp

            Kollektbønn (Familiemesse, side 5)

360      En stor og mektig gave            Vekselsang prest / Infantimus+menighet

            Prest og Infantimus går bort til trabulantene.

            Introduksjon til tema ved prest

            INFANTIMUS: Vi priser Gud om morgenen

            Tekstlesning ved prest: Lukas 18,35-43

            INFANTIMUS: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

            Preken

            INFANTIMUS: Han skapte mitt øre

            Preken fortsetter

            INFANTIMUS: Åpen linje

            Orientering om senteret for nomadebarn i Jushu ved Astrid Askeland

            INFANTIMUS: Anti-janteloven

            Avrunding av prekendelen ved presten

            TROSBEKJENNELSEN

0122    På veiene ute i verden

            KUNNGJØRINGER

389      Vær meg nær, o Gud - FORBØNN fra familiegudstjeneste, 3 ledd, mellom versene

            TAKKOFFER samles inn i benkene

0102,1-7 La din vingård bære frukt - OFFERTORIESALME

            Takkebønn for offeret + 0102,8

            Offertoriebønn + 0102,9

            SAMLING OM HERRENS BORD (Familiemesse s 9-11)

            VELSIGNELSE OG UTSENDELSE

878      Fader du har skapt meg - UTGANGSPROSESJON

Preken

Introduksjon til tema ved prest

I dag er det Barnas Misjonsdag i Teie kirke. Barnas misjonsdag handler om at alle skal bli kjent med Jesus.

Infantimus er med oss og synger, og de er veldig glad i sanger som har med Bartimeus å gjøre! Bartimeus bodde i Jeriko mens Jesus gikk rundt i Jødeland. Bartimeus kunne ikke se, og han fikk ikke noe arbeid. Så kom Jesus til byen. Og han hjalp Bartimeus.

Infantimus starter med å synge en takkesang til Gud, for soloppgang og aftensang. Det er flott å oppleve solen og lyset som vender tilbake etter vinteren.

INFANTIMUS: Vi priser Gud om morgenen

Tekstlesning ved prest: Lukas 18,35-43

Lukas 18,35 Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. 36 Mannen hørte at mye folk kom forbi, og spurte hva det var. 37 De svarte at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. 38 Da ropte han: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" 39 De som gikk foran, skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: "Du Davids sønn, miskunn deg over meg!" 40 Jesus stanset og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: 41 "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet!" 42 Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." 43 Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

 

Gjenfortelling etter Bartimeusboken.

INFANTIMUS: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Preken

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"  - Det er verdens fineste spørsmål!

- Ikke sant? Det er et flott spørsmål å få.

Det er det fineste en mor og far får høre av barnet sitt!

Nå er du blitt stor! Nå begynner du å tenke på hvordan jeg har det!

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?"  - Det er verdens rareste spørsmål også!

Bartimeus var blind, og han satt sikkert ved veien og tigget, og han ropte

- "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!"

- "Jesus, du som er like stor som kong David, hjelp meg!"

- "Jesus, hjelp meg!"

 

Jesus måtte da se hva som manglet Bartimeus! Ja, selv om ingen andre så det, så måtte vel Jesus vite hvordan han hadde det, han som er Guds Sønn!

 

Jesus var høflig! Bartimeus fikk fortelle selv hva han trengte. Og Jesus hadde tid til å vente til Bartimeus hadde fått sagt det han ville si. Sånn er en god venn!

INFANTIMUS: Han skapte mitt øre

Preken fortsetter

Han skapte mitt øre slik at jeg kan høre.

Han skapte min nese, den står midt i fjeset.

Han skapte mitt øye, nå ser jeg så nøye.

Han skapte min tanke, og hjertet kan banke.

og - Gud skaper akkurat det Han vil ha,

så nå kan jeg juble og være glad.

 

Sånn sang Infantimus. Men sånn kunne ikke Bartimeus synge:

"Han skapte mitt øye, nå ser jeg så nøye."

Det var noe som manglet

Bartimeus kunne ikke se med øynene sine.

Det var mye Bartimeus kunne.

Han hadde ører som han kunne høre med. Han kunne høre at mye folk kom forbi.

Han hadde munn som han kunne spørre med og rope til Jesus med.

Og han hadde ben som han kunne gå med, så han kunne gå bort til Jesus.

 

Men det var noe som manglet: Han kunne ikke se med øynene sine. Og det gjorde det vanskelig å leve.

Alle mangler noe

Hvis vi tenker etter, så tror jeg vi mangler noe alle sammen. Noen mangler noe utenpå, og noen mangler noe inni seg.

Når noen mangler noe utenpå, kan alle merke det: Noen mangler syn, noen mangler hørsel, noen kan ikke snakke, noen kan ikke gå. Noen har mistet moren sin, eller faren sin, eller et barn.

Når noen mangler noe inni seg, er det ikke så lett for andre å merke det. Noen mangler fred i sjelen. De er redde for hva som kan hende, de er redde for å dø og redde for å miste en de er glad i.

Alle mangler noe. Alle mennesker har noe som minner oss om at dette livet ikke er slik Gud mente det skulle være. Og vi lengter etter at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord, hvor alt er i orden!

Jesus kan skapte på nytt

Jesus har vært med å lage alle mennesker, enten vi ser eller er blinde, hører eller er døve, enten vi er redde inne i oss, eller er trygge inne i oss. Da Bartimeus ropte på Jesus og ba han hjelpe, kunne Jesus la Bartimeus få synet. Jesus hadde jo vært med å lage øyne på alle som var i Jeriko den dagen. De hadde andre ting som de manglet.

 

Jesus gjør ikke sånn at ingen mangler noe lenger. Men han viste at Gud kan skape en ny himmel og en ny jord, hvor alt er i orden.

En dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, for alle som sier ja til ham. Han skal skape en ny verden for alle oss som vil ha Gud som Gud, og for alle som vil at Guds vilje skal gjelde. Da skal alle blinde få synet igjen. Og alle som er redde for å miste dem de er glad i, - da skal vi slippe å være redde lenger.

            Det vil vi være med på. Derfor er vi i kirken i dag.

Kjærlighet

Og mens vi venter, vil vi hjelpe hverandre med det vi mangler, enten vi er døve eller blinde, er redde for å dø eller redde for å miste dem vi er glad i. Det er det som heter kjærlighet. Kjærligheten hjelper oss å glede oss til den nye himmelen og den nye jorden som Gud skal skape. Og mens vi venter, kan vi be til ham. Vi har åpen linje. Infantimus synger om det.

INFANTIMUS: Åpen linje

Orientering om senteret for nomadebarn i Jushu ved Astrid Askeland

INFANTIMUS: Anti-janteloven

Avrunding av prekendelen ved presten

Nomadebarn i Tibet er like mye verd som alle oss som sitter i Teie kirke i dag. De har like mye rett som oss til å gå på skole. De har like mye rett som oss til å lære å klare seg i livet. De trenger å møte kjærlighet, så de kan lære å vise kjærlighet de også. Uten kjærlighet stopper verden!

En dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Noen tør ikke å bli glad i noen, fordi da blir det mye verre å miste hverandre. Men det er verd det å være glad i hverandre likevel! Og når vi kommer hjem til Gud, skal vi være glad i hverandre uten å være redde. Da skal det ikke være noe som mangler!

 

La oss bekjenne vår hellige tro!

TROSBEKJENNELSEN