I verden – men ikke av verden

Joh 17,14-18 I verden, men ikke av verden (Søndag for kristen enhet, første rekke)

Tale ved Harald Kaasa Hammer i Bjerkely kirke DELK 7. februar 2021 kl 11

Rett før talen synges:

Norsk salmebok 889 / DELK 599 Eg er ein gjest i verda

Norsk salmebok 240 / DELK 567 Måne og sol, skyer og vind

Rett etter talen synges:

Norsk salmebok 661 / DELK 663 Høstens Herre ... noen inn i bønnevakt

Overskriften over denne talen er: ”I verden, men ikke av verden”

Dette er ord fra en bønn. Disiplene fikk høre på da Jesus tok kontakt med sin himmelske Far. De fikk høre at det var dem han ba for. Det ble en lang bønn, – hele kapittel 17 i Johannes-evangeliet. Disiplene har nok hatt ørene på stilker, og de har sikkert hjulpet hverandre med å huske hver eneste setning.

I dag har vi god grunn til å lese denne bønnen, for vi er jo også med i denne bønnen. Jesus ba for oss også, ikke bare disiplene:

Jeg ber ikke bare for dem, sa Jesus, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Joh 17,20

Det er jo oss! Vi er kommet til tro gjennom disiplenes ord.

Akkurat nå!

Akkurat nå – sitter Jesus strategisk plassert ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Hva gjør han der? Jo, der fortsetter han å be. Han ber for oss! (Rom 8,34) Det er et privilegium å vite HVA Jesus ber om: Hva er det han snakker med sin Far om? Hva er hjertet hans fylt av? Hva er det Jesus MÅ nå fram til Guds tronstol med?

Vi skal lese noen vers fra kapittel 17 i Johannesevangeliet. Jesus snakker med Gud om disiplene.

Joh 17,14-18 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.

Slik lyder Herrens ord.

Dette er det som fyller Jesu hjerte når han ber. Legg merke til siste delen av bønnen: ”Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.” Vi må derfor utvide dagens tema. Altså: ”Til verden – i verden – men ikke av verden”

Hat eller respekt?

I akkurat denne bønnen er verden den store fienden. Men i samme evangelium leser vi at ”Så høyt har Gud elsket verden.” Dermed er vi inne i noe som skjelver i Guds hjerte. Vi merker hans ubesvarte kjærlighet:

Jesus var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke, står det.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Joh 1,10-11

Vi tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Verden er Guds skaperverk. Det er Gud som holder verden ved like – hvert sekund. Men denne verden trenger en Frelser, en Frelser som gikk i døden for å frelse verden.

Når Jesus ber, venter han at verden skal legge disiplene for hat. Han er forberedt på det verste, og han forbereder disiplene på det verste.

Jeg tror ikke verdens hat bestemmer hverdagen for de fleste av oss. Jeg tror at de fleste av oss heller må si at verden møter oss med respekt, – med noen unntak. Respekt er ikke ukjent i Det nye testamente. For eksempel etter pinsedagen, da 3000 ble døpt inn i menigheten, da står det:

”De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.” Apg 2,47

Og Paulus følger opp og skriver:

Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over. 1 Tim 2,2-3

Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Flp 4,8

For de fleste av oss er hat og forfølgelse bare et fjernt bulder. Vi har det ganske idyllisk i Norge. Men det kan godt ligge der som en uro i oss: Er vi stort sett godt likt fordi vi er for beskjedne på evangeliets vegne? Blir folk frelst av vår beskjedenhet?

Jesus vet at det kan komme perioder med hat mot de kristne, og vi merker pulsen i Jesu bønn: ”Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.”

Hvorfor er det noen som hater de kristne?

La oss stanse litt, og tenke på det. Hvem er det som kan hate oss? Hvem er det som hater kristne rundt om i verden?

Gjennom historien har totalitære stater lagt kristne for hat. Noen stater vil ha total kontroll over alle sine innbyggere, kontroll over hva vi tenker og mener og sier. Da er det ikke rart at de ikke tåler kristne. Vi setter jo Gud høyest. Vi vil lyde Gud mer enn mennesker. Derfor ble kristne hatet i Romerriket i de første hundreårene. Keiseren forlangte at alle måtte tilbe ham, og sette ham høyest. – Og bare de gjorde det, så kunne folk ellers tro hva de ville.

I det vi kaller moderne tid, har vi opplevd totalitære moderniseringsprosjekter, helt fra revolusjonene på 1700-tallet og inn i vår levetid. I moderniseringens navn skulle alle gamle tanker skrotes på historiens søppelhaug, og så skulle kommunistene bygge opp det klasseløse samfunn, med flertallets diktatur.

Senere kom nazismen som skulle rendyrke oss nordmenn (Ja, tenk det!): Den rene, lysluggete nordiske rase skulle dyrkes frem. Alle andre raser ble sett på som ugress og skadedyr som skulle utryddes med alle midler.

Disse to moderniseringsprosjektene ble fort umoderne, de druknet i sitt eget blod, bokstavelig talt. Når vi ser tilbake, ser vi hvor umenneskelig moderniseringen ble.

Men moderniseringer er vi ikke ferdig med. I dag kalles det DEkonstruksjon og REkonstruksjon, altså å plukke tilværelsen fra hverandre bit for bit, og så velge noen biter og sette dem sammen etter moderne idealer.

Det skjer ikke minst i skolen. Skolene er stedet for å dyrke frem moderne mennesker. Derfor blir det gnisninger når noen vil ha egne skoler for barna sine, og vil lære barna at Gud er viktigere enn alle menneskelige konstruksjoner. Gjennom de 150 årene Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn har drevet skoler for barna, har moderniseringene og tanketvangen gitt dere en del skrubbsår.

Det motsatte av moderne er ikke gammeldags og konservativt, vi skal alltid være opptatt av å gi barna det aller beste. Men vi skal være på vakt mot dem som vil modernisere oss inn i sitt trange skjema.

Modernisering ovenfra og nedenfra

Kommunismen og nazismen ville modernisere menneskelivet ovenfra. Men modernisering og tanketvang kan også komme nedenfra. Det er nærmere enn vi ofte tror.

En av disse bevegelsene møter vi allerede i Det nye testamente, særlig i korinterbrevene. Den kalles gnostisismen. Gnosis betyr kunnskap og visdom. Det er jo flott. Gnostikerne mener at de har funnet frem til en kunnskap om grunnkreftene i verden. De mener at det ligger en visdom gjemt i verden, uten å tenke at det er en Gud som skaper verden. Det er altså en dennesidig visdom, verdens visdom, en verdslig visdom.

Gnostikerne vil innordne kristendommen i sin lære: Det er mye bra med kristendommen, bare den slutter å sette Gud høyest, – og bare kristne kan slutte å be ”La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!”

Gnostikere har vi i vår tid også. Mange husker en bølge som ble kalt New Age, den nye tidsalder, – en ganske snill tro med mange vakre tanker. Den nye tidsalder har også villet innordne kristne verdier i sine tanker, bare vi kristne kunne gi slipp på at Jesus er enestående, født av den eneste Gud.

Bevegelsen nedenfra er et slags omvendt speilbilde av keiseren som dikterte ovenfra at alle skulle tilbe ham som den høyeste, – og ellers kunne de tro hva de ville. Gnostisismen vil sluke kristendommen nedenfra.

Hva er vår største fare som kristne i Norge i dag?

Er det diktatur eller snikende tankekontroll? Vi alminnelige nordmenn i det norske velferdssamfunnet – de aller fleste av oss lever ganske godt og trygt, med mat i magen og tak over hodet. Det er ikke lett å si hva som truer troen i vår del av verden.

La meg ta frem én fare, som kanskje er den aller farligste: Forbrukersamfunnet. Smak på ordet! Sett i forhold til alle som sulter i verden, er forbrukersamfunnet menneskefiendtlig! Når systemet er slik at vi skal handle mer og mer for å få hjulene til å gå rundt, da er det noe grunnleggende som er galt.

Jesus sa til disiplene: ”Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, å komme inn i himmelriket.” Matt 19,23

Når Jesus sier ”sannelig”, da er han engasjert. Dette er viktig! Og Paulus følger opp:

De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.

For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. 1 Tim 6,9-10

Det er farlig å være rik!

Jesus fortalte om den rike mannen og den fattige Lasarus. Det er én setning i den fortellingen som skremmer meg. Det er hva den rike mann fikk høre, da han våknet opp i dødsriket:

Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. (Luk 16,25)

”Du fikk alt det gode mens du levde!” Jeg har fått masse godt mens jeg levde. Jeg er i faresonen. Og det er kanskje du også. Det er godt vi har Jesus som ber for oss! Det var heldigvis håp for den rike tolleren Sakkeus, og da er det vel håp for oss også! Men Sakkeus forsto at han måtte igjennom en kraftig omvendelse.

La oss nå gå inn i Jesu bønn. La oss prøve å finne oss selv i Jesu bønn:

”Til verden – i verden – men ikke av verden”

Det kan høres ut som et skjema. Betyr det at alle skal inn i ett skjema? Betyr det at disse tre holdningene til verden skal være like typiske for hver enkelt av oss som vil være Jesu disipler? Nei, Gud har hatt ulike veier med hver enkelt av oss. Kristne kan være like ulike som alle andre mennesker.

La oss prøve å beskrive to ulike måter å være kristne på. Kjenn etter hvor du er i bønnen til Jesus: Er du først og fremst i verden, eller er du først og fremst ikke av denne verden?

[v Pek med venstre hånd mot høyre for tilhørerne, og med høyre mot venstre for tilhørerne. a]

I verden til høyre b) Til høyre handler det om tilhørighet: Jeg kjenner meg hjemme i Guds skaperverk. b) Salme 23 ånder av trygghet: Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting! b) Til høyre synger vi: ”Måne og sol, skyer og vind” – med takk!	Ikke av verden til venstre a) Til venstre handler det om oppbrudd: Mitt hjem er i himlen, i verden er jeg fremmed. a) I Salme 22 hører vi skriket: Vær ikke langt fra meg, nøden er nær! a) Til venstre synger vi: ”Eg er ein gjest i verda” – med lengsel!
Til høyre har vi et åpent hjem for gode naboer. Til høyre verdsetter vi deltagelse i lokalsamfunnet, er godt kledd, ikke prangende, ikke sjuskete. Til høyre lever vi i trygg familiekristendom og har en katekisme som handler om hverdagen. Til høyre er det hverdagskristendom. = Om å føle seg hjemme!	Til venstre har vi et kloster med høye murer. Til venstre har vi vår egen skole og barneoppdragelse, og vår egen klesstil: munkekappe, lange skjørt. Til venstre drar vi på retreat, med tilbaketrekning og stillhet. På venstresiden er overskriften pilegrim. = Om å føle seg fremmed!

Kanskje blir det ulike kristenprofiler i ulike samfunn, og i ulike perioder vi har i livet:

a) I et samfunn med velferd og fred opplever vi ro og tilfredshet. b) Paulus skrev like før han døde i 64: Løgnaktige hyklere forbyr folk å gifte seg. 1 Tim 4,3-5

b) Når samfunnet preges av nød og konflikter, opplever vi tap og underskudd og savn. a) Paulus skrev i et av sine første brev: På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å ikke gifte seg. 1 Kor 7,26-27

På begge sider er det muligheter og farer:

Mulighet: Samfunnsansvar og samfunnsbygging Fare: Gradvis tilpasning til samtidens forbruk

Mulighet: Vilje til oppbrudd og misjon Fare: Verdensflukt og verdensforakt, fornektelse av at Gud er verdens skaper

Den store forskjellen

Det som gjør den store forskjellen – enten vi er preget av oppbrudd eller tilhørighet – det er kallet: ”Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.”

Kjenner du at du er sendt til verden? Eller blir dette for store ord for deg? Du gir gjerne til misjonen, og du har kanskje en misjonær du ber for. Men er det deg Jesus tenker på når han ber sin inderlige bønn? ”Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.”

Tenk ikke for smått om din plass i den store sammenhengen!

Guds rike handler ikke bare om misjon! Vi tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper! Gud trenger mange som holder verden i gang, i hjemmet, i nabolaget, i næringslivet og i det politiske liv, i undervisning og helsestell. Finn din plass og takk for den, men be hver dag, akkurat der du er: ”La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!”

Og så tror vi på én hellig allmenn kirke. Der er det behov for mange slags tjenester, lønnet og frivillig. Vi tror på de helliges samfunn. Der trengs masse kjærlighet! Og vi tror på syndenes forlatelse. Den må mange få overlevert personlig!

Gud har mange slags tjenester for oss i sitt skaperverk og i sin kirke på jorden.

Til slutt noen formaninger til alle fra Romerbrevet og Hebreerbrevet:

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 12, 2

La oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane.

La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Hebr 10,25

La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Hebr 10,24

La oss be:

Gode Frelser! Takk for at vi har får vite HVA du ber om, når du ber for oss!

Vi som er så vidt forgrenet, er i deg hverandre nær.

La oss bli så dypt forenet som du med din Fader er!

Ja, i sannhet, la oss brenne med din egen himmelild,

slik at verden klart kan kjenne: Det er deg vi hører til!

(Norsk salmebok nr 527/DELK 246)

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Andre aktuelle salmer:

Norsk salmebok 527 / DELK 246 Kristne, la oss søke sammen / Kristne hjerter la oss sammen

Norsk salmebok 899 / DELK 948 Jeg tror på jordens forvandling

Norsk salmebok 454 / DELK 636 Herre, gjør det stille i mitt indre

DELK 601 Jeg går til himlen der er mitt hjem

Norsk salmebok 898 / DELK 947 Hjemme i himlen

Norsk salmebok 890 / DELK 943 Å, hvor salig å få vandre