I verden men ikke av verden

Joh 17,14-18 I verden, men ikke av verden (Sndag for kristen enhet, frste rekke)

Tale ved Harald Kaasa Hammer i Bjerkely kirke DELK 7. februar 2021 kl 11

 

Rett fr talen synges:

Norsk salmebok 889 / DELK 599 Eg er ein gjest i verda

Norsk salmebok 240 / DELK 567 Mne og sol, skyer og vind

Rett etter talen synges:

Norsk salmebok 661 / DELK 663 Hstens Herre ... noen inn i bnnevakt

Overskriften over denne talen er: I verden, men ikke av verden

Dette er ord fra en bnn. Disiplene fikk hre p da Jesus tok kontakt med sin himmelske Far. De fikk hre at det var dem han ba for. Det ble en lang bnn, hele kapittel 17 i Johannes-evangeliet. Disiplene har nok hatt rene p stilker, og de har sikkert hjulpet hverandre med huske hver eneste setning.

            I dag har vi god grunn til lese denne bnnen, for vi er jo ogs med i denne bnnen. Jesus ba for oss ogs, ikke bare disiplene:

Jeg ber ikke bare for dem, sa Jesus, men ogs for dem som gjennom deres ord kommer til tro p meg. Joh 17,20

 

Det er jo oss! Vi er kommet til tro gjennom disiplenes ord.

Akkurat n!

Akkurat n sitter Jesus strategisk plassert ved Guds, den allmektige Faders hyre hnd. Hva gjr han der? Jo, der fortsetter han be. Han ber for oss! (Rom 8,34) Det er et privilegium vite HVA Jesus ber om: Hva er det han snakker med sin Far om? Hva er hjertet hans fylt av? Hva er det Jesus M n fram til Guds tronstol med?

 

Vi skal lese noen vers fra kapittel 17 i Johannesevangeliet. Jesus snakker med Gud om disiplene.

Joh 17,14-18 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.

Slik lyder Herrens ord.

 

Dette er det som fyller Jesu hjerte nr han ber. Legg merke til siste delen av bnnen: Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Vi m derfor utvide dagens tema. Alts: Til verden i verden men ikke av verden

Hat eller respekt?

I akkurat denne bnnen er verden den store fienden. Men i samme evangelium leser vi at S hyt har Gud elsket verden. Dermed er vi inne i noe som skjelver i Guds hjerte. Vi merker hans ubesvarte kjrlighet:

Jesus var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke, str det.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Joh 1,10-11

 

Vi tror p Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Verden er Guds skaperverk. Det er Gud som holder verden ved like hvert sekund. Men denne verden trenger en Frelser, en Frelser som gikk i dden for frelse verden.

 

Nr Jesus ber, venter han at verden skal legge disiplene for hat. Han er forberedt p det verste, og han forbereder disiplene p det verste.

 

Jeg tror ikke verdens hat bestemmer hverdagen for de fleste av oss. Jeg tror at de fleste av oss heller m si at verden mter oss med respekt, med noen unntak. Respekt er ikke ukjent i Det nye testamente. For eksempel etter pinsedagen, da 3000 ble dpt inn i menigheten, da str det:

De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Apg 2,47

 

Og Paulus flger opp og skriver:

Be for konger og alle i ledende stillinger, s vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vr frelser, gleder seg over. 1 Tim 2,2-3

Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn p det! Flp 4,8

 

For de fleste av oss er hat og forflgelse bare et fjernt bulder. Vi har det ganske idyllisk i Norge. Men det kan godt ligge der som en uro i oss: Er vi stort sett godt likt fordi vi er for beskjedne p evangeliets vegne? Blir folk frelst av vr beskjedenhet?

 

Jesus vet at det kan komme perioder med hat mot de kristne, og vi merker pulsen i Jesu bnn: Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.

Hvorfor er det noen som hater de kristne?

La oss stanse litt, og tenke p det. Hvem er det som kan hate oss? Hvem er det som hater kristne rundt om i verden?

Gjennom historien har totalitre stater lagt kristne for hat. Noen stater vil ha total kontroll over alle sine innbyggere, kontroll over hva vi tenker og mener og sier. Da er det ikke rart at de ikke tler kristne. Vi setter jo Gud hyest. Vi vil lyde Gud mer enn mennesker. Derfor ble kristne hatet i Romerriket i de frste hundrerene. Keiseren forlangte at alle mtte tilbe ham, og sette ham hyest. Og bare de gjorde det, s kunne folk ellers tro hva de ville.

I det vi kaller moderne tid, har vi opplevd totalitre moderniseringsprosjekter, helt fra revolusjonene p 1700-tallet og inn i vr levetid. I moderniseringens navn skulle alle gamle tanker skrotes p historiens sppelhaug, og s skulle kommunistene bygge opp det klasselse samfunn, med flertallets diktatur.

Senere kom nazismen som skulle rendyrke oss nordmenn (Ja, tenk det!): Den rene, lysluggete nordiske rase skulle dyrkes frem. Alle andre raser ble sett p som ugress og skadedyr som skulle utryddes med alle midler.

Disse to moderniseringsprosjektene ble fort umoderne, de druknet i sitt eget blod, bokstavelig talt. Nr vi ser tilbake, ser vi hvor umenneskelig moderniseringen ble.

Men moderniseringer er vi ikke ferdig med. I dag kalles det DEkonstruksjon og REkonstruksjon, alts plukke tilvrelsen fra hverandre bit for bit, og s velge noen biter og sette dem sammen etter moderne idealer.

Det skjer ikke minst i skolen. Skolene er stedet for dyrke frem moderne mennesker. Derfor blir det gnisninger nr noen vil ha egne skoler for barna sine, og vil lre barna at Gud er viktigere enn alle menneskelige konstruksjoner. Gjennom de 150 rene Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn har drevet skoler for barna, har moderniseringene og tanketvangen gitt dere en del skrubbsr.

 

Det motsatte av moderne er ikke gammeldags og konservativt, vi skal alltid vre opptatt av gi barna det aller beste. Men vi skal vre p vakt mot dem som vil modernisere oss inn i sitt trange skjema.

Modernisering ovenfra og nedenfra

Kommunismen og nazismen ville modernisere menneskelivet ovenfra. Men modernisering og tanketvang kan ogs komme nedenfra. Det er nrmere enn vi ofte tror.

En av disse bevegelsene mter vi allerede i Det nye testamente, srlig i korinterbrevene. Den kalles gnostisismen. Gnosis betyr kunnskap og visdom. Det er jo flott. Gnostikerne mener at de har funnet frem til en kunnskap om grunnkreftene i verden. De mener at det ligger en visdom gjemt i verden, uten tenke at det er en Gud som skaper verden. Det er alts en dennesidig visdom, verdens visdom, en verdslig visdom.

Gnostikerne vil innordne kristendommen i sin lre: Det er mye bra med kristendommen, bare den slutter sette Gud hyest, og bare kristne kan slutte be La din vilje skje p jorden slik som i himmelen!

Gnostikere har vi i vr tid ogs. Mange husker en blge som ble kalt New Age, den nye tidsalder, en ganske snill tro med mange vakre tanker. Den nye tidsalder har ogs villet innordne kristne verdier i sine tanker, bare vi kristne kunne gi slipp p at Jesus er enestende, fdt av den eneste Gud.

Bevegelsen nedenfra er et slags omvendt speilbilde av keiseren som dikterte ovenfra at alle skulle tilbe ham som den hyeste, og ellers kunne de tro hva de ville. Gnostisismen vil sluke kristendommen nedenfra.

Hva er vr strste fare som kristne i Norge i dag?

Er det diktatur eller snikende tankekontroll? Vi alminnelige nordmenn i det norske velferdssamfunnet de aller fleste av oss lever ganske godt og trygt, med mat i magen og tak over hodet. Det er ikke lett si hva som truer troen i vr del av verden.

La meg ta frem n fare, som kanskje er den aller farligste: Forbrukersamfunnet. Smak p ordet! Sett i forhold til alle som sulter i verden, er forbrukersamfunnet menneskefiendtlig! Nr systemet er slik at vi skal handle mer og mer for f hjulene til g rundt, da er det noe grunnleggende som er galt.

Jesus sa til disiplene: Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, komme inn i himmelriket. Matt 19,23

 

Nr Jesus sier sannelig, da er han engasjert. Dette er viktig! Og Paulus flger opp:

De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tpelige og skadelige begjr som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.

For kjrligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange frt vill, bort fra troen, og har pfrt seg selv mange lidelser. 1 Tim 6,9-10

Det er farlig vre rik!

Jesus fortalte om den rike mannen og den fattige Lasarus. Det er n setning i den fortellingen som skremmer meg. Det er hva den rike mann fikk hre, da han vknet opp i ddsriket:

Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. N trstes han her, mens du er i pine. (Luk 16,25)

 

Du fikk alt det gode mens du levde! Jeg har ftt masse godt mens jeg levde. Jeg er i faresonen. Og det er kanskje du ogs. Det er godt vi har Jesus som ber for oss! Det var heldigvis hp for den rike tolleren Sakkeus, og da er det vel hp for oss ogs! Men Sakkeus forsto at han mtte igjennom en kraftig omvendelse.

 

La oss n g inn i Jesu bnn. La oss prve finne oss selv i Jesu bnn:

Til verden i verden men ikke av verden

Det kan hres ut som et skjema. Betyr det at alle skal inn i ett skjema? Betyr det at disse tre holdningene til verden skal vre like typiske for hver enkelt av oss som vil vre Jesu disipler? Nei, Gud har hatt ulike veier med hver enkelt av oss. Kristne kan vre like ulike som alle andre mennesker.

La oss prve beskrive to ulike mter vre kristne p. Kjenn etter hvor du er i bnnen til Jesus: Er du frst og fremst i verden, eller er du frst og fremst ikke av denne verden?

 

[v Pek med venstre hnd mot hyre for tilhrerne, og med hyre mot venstre for tilhrerne. a]

I verden til hyre

b) Til hyre handler det om tilhrighet:

Jeg kjenner meg hjemme i Guds skaperverk.

 

b) Salme 23 nder av trygghet:

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting!

 

b) Til hyre synger vi:

Mne og sol, skyer og vind med takk!

Ikke av verden til venstre

a) Til venstre handler det om oppbrudd:

Mitt hjem er i himlen, i verden er jeg fremmed.

 

a) I Salme 22 hrer vi skriket:

Vr ikke langt fra meg, nden er nr!

 

a) Til venstre synger vi:

Eg er ein gjest i verda med lengsel!

 

Til hyre har vi et pent hjem for gode naboer.

Til hyre verdsetter vi

deltagelse i lokalsamfunnet,

er godt kledd, ikke prangende, ikke sjuskete.

 

Til hyre lever vi i trygg familiekristendom og har en katekisme som handler om hverdagen.

 

Til hyre er det hverdagskristendom.

= Om fle seg hjemme!

Til venstre har vi et kloster med hye murer.

Til venstre har vi

vr egen skole og barneoppdragelse,

og vr egen klesstil: munkekappe, lange skjrt.

 

Til venstre drar vi p retreat,

med tilbaketrekning og stillhet.

 

P venstresiden er overskriften pilegrim.

= Om fle seg fremmed!

 

Kanskje blir det ulike kristenprofiler i ulike samfunn, og i ulike perioder vi har i livet:

a) I et samfunn med velferd og fred

opplever vi ro og tilfredshet.

 

b) Paulus skrev like fr han dde i 64:

Lgnaktige hyklere forbyr folk gifte seg.

1 Tim 4,3-5

 

b) Nr samfunnet preges av nd og konflikter,

opplever vi tap og underskudd og savn.

 

a) Paulus skrev i et av sine frste brev:

P grunn av den ndstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske ikke gifte seg. 1 Kor 7,26-27

 

 

P begge sider er det muligheter og farer:

Mulighet: Samfunnsansvar og samfunnsbygging

 

Fare: Gradvis tilpasning til samtidens forbruk

Mulighet: Vilje til oppbrudd og misjon

 

Fare: Verdensflukt og verdensforakt,

fornektelse av at Gud er verdens skaper

Den store forskjellen

Det som gjr den store forskjellen enten vi er preget av oppbrudd eller tilhrighet det er kallet: Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.

 

Kjenner du at du er sendt til verden? Eller blir dette for store ord for deg? Du gir gjerne til misjonen, og du har kanskje en misjonr du ber for. Men er det deg Jesus tenker p nr han ber sin inderlige bnn? Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.

Tenk ikke for smtt om din plass i den store sammenhengen!

Guds rike handler ikke bare om misjon! Vi tror p Gud Fader, den allmektige himmelens og jordens skaper! Gud trenger mange som holder verden i gang, i hjemmet, i nabolaget, i nringslivet og i det politiske liv, i undervisning og helsestell. Finn din plass og takk for den, men be hver dag, akkurat der du er: La din vilje skje p jorden slik som i himmelen!

            Og s tror vi p n hellig allmenn kirke. Der er det behov for mange slags tjenester, lnnet og frivillig. Vi tror p de helliges samfunn. Der trengs masse kjrlighet! Og vi tror p syndenes forlatelse. Den m mange f overlevert personlig!

            Gud har mange slags tjenester for oss i sitt skaperverk og i sin kirke p jorden.

Til slutt noen formaninger til alle fra Romerbrevet og Hebreerbrevet:

Innrett dere ikke etter den nvrende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, s dere kan dmme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 12, 2

La oss ikke holde oss borte nr menigheten vr samles, som noen har for vane.

La oss heller oppmuntre hverandre, og det s mye mer som dere ser at dagen nrmer seg. Hebr 10,25

La oss ha omtanke for hverandre, s vi oppglder hverandre til kjrlighet og gode gjerninger. Hebr 10,24

 

La oss be:

Gode Frelser! Takk for at vi har fr vite HVA du ber om, nr du ber for oss!

Vi som er s vidt forgrenet, er i deg hverandre nr.

La oss bli s dypt forenet som du med din Fader er! 

Ja, i sannhet, la oss brenne med din egen himmelild, 

slik at verden klart kan kjenne: Det er deg vi hrer til!

(Norsk salmebok nr 527/DELK 246)

 

re vre Faderen og Snnen og Den hellige nd, som var og er og blir n sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

 

 

 

Andre aktuelle salmer:

Norsk salmebok 527 / DELK 246 Kristne, la oss ske sammen / Kristne hjerter la oss sammen

Norsk salmebok 899 / DELK 948 Jeg tror p jordens forvandling

Norsk salmebok 454 / DELK 636 Herre, gjr det stille i mitt indre

DELK 601 Jeg gr til himlen der er mitt hjem

Norsk salmebok 898 / DELK 947 Hjemme i himlen

Norsk salmebok 890 / DELK 943 , hvor salig f vandre