Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Bots- og bededag
Buskerud sentralsykehus
25. oktober 1998 kl 1100
Kjære menighet! Nåde
være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag er det Bots- og bededag. Det er en så spesiell dag, at jeg vil ta
en tredjedel av prekenen nå ved innledningen av gudstjenesten.
På Bots- og bededag kommer vi frem for Gud som folk. Vi åpner øynene
for at vi som folk har våre ting å gjøre opp med Gud, at vi som folk
kan ha innrettet oss på kollisjonskurs med Gud, med våre lover og med vår
praksis. Hvis lovene er urettferdige og praktiseres urettferdig, da har vi
grunn til å gå inn i et oppgjør. Det oppgjøret er ikke troverdig hvis vi ikke
samtidig forplikter oss til å forandre urettferdige lover og urettferdig
praksis.
Bots- og bededag. Bot betyr både ”bot og bedring”, å bøte det som er
ødelagt i fortiden og bedre forholdene i fremtiden, å reparere og
erstatte det som er ødelagt i fortiden, - så langt det er mulig, og å
forbedre både ordninger, holdninger og handlinger i fremtiden. Når vi
kaller det bots- og bededag, er det fordi vi ikke bare har krenket
mennesker med lover og praksis, vi har også krenket Gud og hans gode vilje med
hver enkelt borger i samfunnet. Vi har grunn til å beklage det som er skjedd
for Gud, og be om hans tilgivelse.
Når det gjelder urettferdighet i et samfunn, er det vel klart for alle
at hvis oppgjøret skal være troverdig, er det tre ting som må til:
1.
innrømmelse av
uretten som er begått, beklagelse og bønn om tilgivelse
2.
erstatning av
det som er ødelagt, så langt det lar seg erstatte
3.
og nye
ordninger som skal sikre at uretten ikke fortsetter.
Altså: beklagelse, bot og bedring. Hvis ikke oppgjøret omfatter
både beklagelse, bot og bedring, så tåler ikke oppgjøret dagens lys.
La oss holde fast på dette når vi skal lese dagens tekster. De gjelder
ikke bare folket, de gjelder hver enkelt av oss. I dag får vi hjelp til å gå
inn i troverdige oppgjør med Gud. Akkurat som et oppgjør med
urettferdigheten i et samfunn må bestå av både beklagelse, bot og bedring, så
må mitt private oppgjør med Gud bestå av både beklagelse, bot og bedring, hvis
det skal tåle dagens lys.
Da Jesus kom for å
frelse oss, skjedde det offentlig. Han talte offentlig om folkets synder og om
enkeltmenneskers synder, han tok straffen for verdens synder i full offentlighet
på korset. En dag skal han komme igjen til det endelige oppgjøret i full
offentlighet, så alle kan se ham, de døde skal oppstå så de kan se ham, de som
har fornektet ham, skal se ham, de som tror og de som forbanner, og alle som
ikke har hørt om ham. Dommens dag skal skje i full offentlighet, og alle skal
skjønne at dommen er rettferdig. Det er ikke til å begripe, men det går an å
tro det.
1. Det er vel ofte slik at vår syndsbekjennelse
skjer helt privat, under dyna, når ingen ser oss. Der hvisker vi frem
vår syndsbekjennelse, - og godt er jo det.
2. Men er mitt oppgjør med Gud slik at mine medmennesker
kunne høre på min bønn og respektere oppgjøret? – Da må jeg ta et oppgjør med
dem som syndene mine er gått ut over. Ellers er det ikke troverdig.
3. Hvis jeg skulle be Gud om tilgivelse med en
journalist til stede, da måtte jeg sørge for at oppgjøret med dem som syndene
mine var gått ut over, kunne tåle dagens lys, - at min bønn kunne tåle å bli offentlig.
4. Men kan min syndsbekjennelse tåle internasjonal
belysning? Kan en kaffeplantasje-arbeider i Sør-Amerika høre min
syndsbekjennelse, og ha respekt for den? Hva måtte til for det?
For min del, er det helt klart at hvis min syndsbekjennelse skulle tåle
internasjonal belysning, måtte jeg holde meg tett opp til Jesus, ellers ville
jeg miste motet aldeles. Jeg synes jeg hører alle som står rundt meg og roper:
Det er urettferdig å tilgi ham, når det er oss syndene hans er gått ut
over.
Jesus tåler
dagens lys, - privat, mellommenneskelig, offentlig og internasjonalt.
Prekenteksten i dag handler om at Herren mener det samme om urett som alle de
som blir urettferdig behandlet. Det er det som gjør denne dagen så viktig!
Jesus vil gjøre oppgjøret vårt troverdig, så det tåler dagens lys, både
mellommenneskelig, offentlig og internasjonalt. Så store er perspektivene på
Bots- og bededag!
La oss synge om dette: Nummer 5 i Norsk Salmebok, vers 1-4.
Dette hellige
evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapittel, fra vers 23:
[På vei til Jerusalem, lærte Jesus folket, i by etter by.]
23 Da var det en
som spurte: "Herre, er det få som blir frelst?" Han sa til dem:,24
Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal
forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husbonden først har
reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier:
"Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor
dere er fra." 26 Da vil dere si: "Vi har jo spist og
drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." 27
Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle
dere som gjør urett." 28 Da skal dere gråte og skjære tenner,
for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike,
mens dere selv er kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord
og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. 30 Noen
av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste.
Hellige Far, vi kommer fra nord, la oss få sitte
til bords i Guds rike. Amen.
”Ta ikke feil!” leste vi fra Galaterbrevet. ”Gud lar seg
ikke spotte.” Jeg sa noe i starten av gudstjenesten om at min syndsbekjennelse
burde tåle dagens lys. Hvis hele kristendommen min bare foregår under dyna mi,
og ikke tåler dagens lys, - da er det lett å ta feil. Hvis jeg tror at det bare
er å synde i vei, bare jeg husker å be om tilgivelse, da tar jeg feil. Alle som
får høre meg be om tilgivelse på den måten, vil kalle det å spotte Gud, og det
er Gud helt enig i.
Det er rart hvor nødvendig det er å si helt enkle ting både i
dag og da Det nye testamente ble skrevet: ”Gud kalte oss ikke til urenhet!”
Nei, det skjønner da alle! Ja, alle burde nok skjønne det. Men hvis
kristendommen min bare finnes under dyna, er det lett å glemme det, likevel.
Slik står det skrevet:
1.
Tessaloniker
4,6 Ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham. Herren straffer alt slikt,
det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss
ikke til urenhet, men til et hellig liv.
Hvis hele
kristendommen vår foregår under dyna, kan vi lett slå oss til ro med lettvint
bønn om tilgivelse. ”Ingen kan klare å leve et hellig liv. I hvert fall ikke
jeg. Mitt eneste håp er å be om tilgivelse, og håpe at Gud er raus.” Hvis jeg
tror at dette er kristendom, da tar jeg feil!
I dagens tekst er det som Jesus står og roper til alle som gjemmer
kristendommen sin under dyna: ”Kom ut i virkeligheten!” Jesus var glødende
opptatt av urettferdigheten i verden. Da må det vel være klart at han ikke kan
glatte over uretten med tilgivelse. Han vil ha alle med i kampen mot uretten.
Nå må vi ikke gjøre dette
vanskeligere enn det er heller, da! Vi vet alle om mennesker som ikke gjør en
katt fortred, som er redelige, som gjør rett og skjel for seg, rettskafne mennesker
som vil og gjør det beste for andre, og som gjør opp for seg når noe er gått
galt.
Dagens prekentekst
advarer oss på forhånd. Det går an å bli diskvalifisert. Akkurat som verdens
beste løper kan bli diskvalifisert, hvis han tar snarveien over gresset i
stedet for å følge løpebanen. Han er fremdeles verdens beste, men han er diska!
Slik blir vi diska hvis vi lar
uretten fortsette. Vi kan bli diska selv om vi har spist og drukket med
Jesus, selv om han har undervist på gatene våre. Hvis vi slutter fred
med uretten, og tror det er nok å be om tilgivelse, da skal han si:
27 "Jeg vet
ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."
Hvis jeg bare vil hente tilgivelse hos ham, da blir tilgivelsen en
vits, en spott mot Gud. Hvordan kan Gud se mine medmennesker inn i øynene, hvis
han bare tilgir at jeg sårer dem og sviker dem? Hva slags Gud er det? Hva slags
Gud er det som ser at jeg er blitt sviktet, at jeg er blitt
mishandlet, at jeg er blitt himmelropende tråkket på og urettferdig
behandlet? Hva slags Gud er det, hvis han sier: ”Du får bare glemme det, for de
som gjorde det, har bedt meg om tilgivelse.”
Heldigvis! Det er ikke
en slik Gud vi har. Vi har en Gud som har vist, midt i vår verdens historie,
hva han mener om han som sviktet meg, hva han mener om de som har mishandlet
meg, hva han mener om de som tråkket på meg og behandlet meg så usselt og
urettferdig. På korset viste han det. Så mye koster det å tilgi de som har
ødelagt livet mitt!
Tilgivelsen skjer ikke med et skuldertrekk,
den kan ikke kjøpes med gull eller sølv. Det som måtte til var Kristi dyrebare
blod. (1 Pet 1,18-19)
Minst 3/5 av verdens
befolkning vil legge seg sultne i kveld. For dem er dommens dag et evangelium.
En dag skal Jesus Kristus komme igjen for å dømme levende og døde. Da skal all
urett straffes. Da skal det gjøres gjengjeld for alle overgrep. Da skal de som
er blitt trykket ned i søle og skam – i Colombia og under dyna, da skal de
reise hodet og se at det er sant det som profeten Jesaja profeterte om Jesus: (Jes
42,1)
Han skal
bringe retten ut til folkene.
Guds budskap til alle undertrykte som vrir seg
under uretten, til alle dem som roper ”Finnes det da ingen rettferdighet!?!” –
slik lyder Guds budskap til dem:
Jesaja 35,4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde!
Se der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han
kommer selv og frelser dere.
Men hvordan kan det
bli sånn at min bønn om tilgivelse kan tåle dagens lys og bli troverdig? Jesus
krever ikke at vi skal ta oss sammen så vi på egen hånd blir rene og
rettferdige. Det er umulig. Men når han tar vår fortid på seg, og nagler den
til korset, så vil han ha oss med på rettferdighetens vei.
Men av og til kan
motet svikte for oss. Vi kan være så fastlåst i uretten at vi ikke ser noen vei
ut av den.
Det ligger en
hemmelighet gjemt i den gamle jødiske trosbekjennelsen:
Markus 12,30
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all
din forstand og av all din kraft.
Denne setningen kan
leses på to måter. Den kan leses slik:
Markus 12,30
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din
sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Da høres det ut som en umulig vei.
Men dersom du leser
setningen på en annen måte, kommer evangeliet frem.
Markus 12,30
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din
sjel og av all din forstand og av all din kraft.
- men ikke mer.
Å vende om til
Jesus, er å komme til ham med hele sitt knuste hjerte, med hele
sin uryddige sjel, med all sin bristende forstand og med all sin
vaklende kraft, - og si: Det er dette jeg har, og det vet du fra før. Når jeg
ser på det jeg har brukt mitt hjerte til, og min sjel og min forstand og min
kraft, så ser jeg at det passer på korset, sammen med deg, og nå ber jeg: Ta
meg som jeg er, og gjør med meg så godt du kan. Og så gjør han det! –
når vi slik har gitt ham vårt klarsignal.
·
Han bøyer seg
ned, og løfter min skyld over på sine skuldre, og spør: ”Var det mer?
Kom med det!” Og når han har fått alt – det jeg vet om og det jeg ikke vet om –
så løfter han det opp og nagler det til korset.
·
Så tar han skammen
min, - og bretter den ut på skammens tre.
·
Så tar han skriket
mitt, og samler det i sitt store skrik: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du
forlatt meg?”
·
Og så tar han sukkene
mine, og lukker dem inn i sitt siste sukk!
Og når soningen og
forløsningen er fullført, når langfredagsbulderet har lagt seg, og
påskemorgensolen kaster sine stråler inn over kirkegården, da er Jesus stått
opp, og er hos oss med oppstandelsens krefter.
Men det er ikke
slutt med det! Når vi vel er blitt kjent med den oppstandne, da reiser han seg
og sier: ”Nå må vi komme oss i gang!” Og så går veien ut til folkeslag med
evangeliet og rettferdigheten, - inn i din familie og inn på din arbeidsplass,
med evangeliet og rettferdigheten. Han krever alt du har, men ikke mer. Og så
gjør han deg om til en medarbeider for retten i verden.
Porten er trang, men
den er åpen. Porten er så trang at vi ikke får med oss syndene våre. De må
legges igjen utenfor. Nå er porten åpen. Og det er best for oss å komme oss inn
i tide. Både for vår del, og for alle som venter på evangeliet og
rettferdigheten.
Herre, takk for alle gode mennesker som går på rettferdighetens vei.
Herre, ta oss med inn på den veien! Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige
Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.