Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Askeonsdag, 1. rekke (GT-tekst)
Nøtterøy kirke
5. mars 2003, kl 2000
108 Ingen vinner frem
Inngangsord
Kollektbønn
------------------------
Jes 58,5-9a DEN RETTE FASTE
Skriftetale
-----------------------
632,1-2 Kristus, du er alt mitt håp
Selvprøvelse: De ti bud
Tid til stillhet
Syndsbekjennelse, Alt B
+ stillhet
Felles syndsbekjennelse
Absolusjon ved alteret
632,3
Takkebønn, Alt B (orgel i bakgrunnen?)
Fadervår (synges)
799 Før dagsens siste ljos døyr ut
Velsignelse
Postludium
Det er sjelden jeg føler bibeltekstene så uaktuelle som på askeonsdag. I Det gamle testamente og Det nye testamente advares vi stadig mot å overdrive faste, og mot å tro at bare vi faster, så kan slakke av på andre livsområder.
Faste er jo ikke innarbeidet i vårt land for tiden, og da passer det dårlig med advarsler mot overdrivelse. Fasten forsvant stort sett med reformasjonen i 1537. Det var nok grunn til å kritisere den form fasten hadde fått i middelalderens katolske kirke. Men kirken slo barnet ut med badevannet. «Når dere faster,» sa Jesus. Det var tydelig at han regnet med fasten som en naturlig del av troslivet. I bergprekenen gir han veiledning for tre sider av troslivet: «Når du gir til de fattige…», «Når dere ber…» og «Når dere faster…»
Hos oss er det vel heller grunn til å oppmuntre til å oppdage fastens hemmeligheter enn å korrigere overdrivelser og ensidigheter. Bønnens hemmeligheter har de fleste kontakt med. Givertjenestens hemmeligheter kjenner mange til. Fastens hemmeligheter er noen av oss litt kjent med.
I de siste årene er det kommet flere bøker med veiledning om faste. Den mest konkrete er Kari Leine Balogs bok «Med kropp og sjel», Verbum forlag 2000. En del veiledning er det også å få i min bok «Lukk meg i dine smerter inn», Luther forlag 2000.
Å faste er å gi avkall på noe som i og for seg er godt, men som vi vil unnvære en stund for å konsentrere oss om det aller viktigste. Å faste betyr å la være å spise en periode, og bare drikke vann. Under norske forhold, bør en ikke faste mer enn høyden 7-8 dager. Det er så mye tilsettingsstoffer i maten vår, som legger seg i kroppen og kan lage forgiftninger hvis det ikke går mat gjennom fordøyelseskanalene.
Mange opplever en tankens letthet og klarhet, når magen får sove noen dager. Og når fasten kombineres med god tid til bønn og bibellesning, opplever mange en fornyelse i sitt gudsforhold.
Fasten kan også praktiseres som en tid hvor en lever enklere, for eksempel at en kutter ut kjøttpålegg, har enklere middager, ser minimalt på TV og lignende. Dette er tanken bak Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, hvor vi har fastebøsser på kjøkkenbordet og gir det vi sparer til dem som trenger det mer enn oss.
Dette er en fasteform som sikter på selvdisiplin og nøysomhet, og hvor en ikke opplever de kroppslige, psykiske og åndelige fordelene ved fasten. Men den gir oss en våkenhet mot verdens nød, og det er viktig i seg selv.
Askeonsdag innleder forberedelsestiden til påske. Det er førti dager til påskedag. Dette er ikke bare en fastetid, men en tid til å rydde bort det som hindrer oss fra å følge Jesus. Vi har en fastepreken av Leo fra år 450 som slår an tonen for fastetiden:
Se nå er en velbehagelig tid
da vi erklærer alle synder krig,
og fremmer alle dyders vekst!
Med denne overskriften leser vi dagens prekentekst!
Prekenteksten leser vi fra profeten Jesaja, kapittel 58, fra vers 5:
Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? 6 Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, 7 at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. 8 Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. 9 Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: «Her er jeg!»
Slik lyder Herrens ord.
Denne askeondagskvelden er vi samlet til skriftemål.
Vi er ikke her først og fremst for å gråte over våre synder.
Vi er her for å bekjenne dem, for å plassere syndene der de hører hjemme: på Jesu kors.
Og så er vi her for å snu livene våre mot rettferdigheten.
Rom 6, 13 Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett. Men still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen for det som er rett. Dere var jo døde og har fått liv.
Å snu seg bort fra synden er ikke bare å begynne å tenke gode og snille tanker inne i hodet sitt. Hvis vi setter det som mål, blir vi enten motløse eller hyklere. Djevelen finner fort noen stygge tanker han kan feste øynene våre på, og så er våre gode forsetter punktert.
Å snu seg bort fra synden er mye mer konkret enn å få et rent tankeliv. Det er å begynne å gjøre rettferdige gjerninger. Det er å stille lemmene våre til Guds disposisjon, som våpen for det som er rett. Å være et rettferdig menneske er ikke å tenke bare rette tanker, men det er å velge å øve rettferdighet, slik vi leste hos profeten Jesaja:
6 at du løslater dem
som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker, 7 at du deler ditt brød med dem som
sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser
en naken, og ikke svikter dine egne.
En slik omvendelse skjer på handlingsplanet, og ikke bare på det mentale plan. Hvis vi ikke vender om på handlingsplanet, blir den kristne sinnsforandring kvalt i starten. Sinnsforandringen hører også med, men den må straks inn i det godes tjeneste.
Rom 12, 2 Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.
Det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. Ja, det er åpenbart for oss i Guds vilje, slik vi har lært den i de ti bud, kjærlighetens ti bud.
Når vi nå skal prøve våre liv etter de ti bud, er det en
lærdom fra Luthers Lille
I middelalderen var de ti bud trukket inn i klostrenes øvelser i selvransakelse. Men Luther løftet de ti bud ut av selvransakelsen og inn i den praktiske nestekjærlighet. Slik ga han budene tilbake den plassen de hadde i kirkens første 300 år. De ti bud er ikke gitt for å ta oss, og for å dytte oss ned i fortvilelse over våre tanker og motiver. De er gitt oss for å øve kjærlighet til våre medmennesker og til Gud.
La oss ha dette med oss når vi nå skal prøve oss på de ti bud. De ti bud handler om våre handlinger. La oss prøve oss om vi har satt oss ut over disse budene, og etablert oss i strid med Guds gode vilje for menneskelivet vi skal leve midt i denne verden.
Og la oss så bekjenne disse bruddene på Guds vilje, så han kan «lege vårt frafall», slik at vi kan få fred i sjela. Evangeliet sikter inn på at vi skal få fred i sjela, for Jesu Kristi skyld!
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke misbruke Guds navn.
Du skal holde hviledagen hellig.
Du skal ære din far og din mor.
Du skal ikke slå i hjel.
Du skal ikke bryte ekteskapet.
Du skal ikke stjele.
Du skal ikke tale usant om din neste.
Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
Du skal ikke begjære din nestes ektefelle eller
arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.