Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Allehelgensdag, 1. rekke
Teie kirke
6. november 2005 kl 11.00
*247 Hen over jord et pilgrimstog
JES 49,8-10 HJEM FRA FANGENSKAPET
14,1-3 Jeg løfter opp til Gud min sang
ÅP 7,9-17 DEN STORE, HVITE FLOKK
14,4-6 Jeg løfter opp (forts)
---------------------
MT 5,1-12 SALIGPRISNINGENE
---------------------
508 Å, tenk når engang samles skal
FORBØNN
3 ledd som avsluttes med «Det ber vi deg om vår Gud og Far» + «I stillhet…»
246,1-5 For alle helgner (A-melodi)
NATTVERD alt 1
376 Å at jeg kunne min Jesus prise
*860 Å salige dag
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
I dag er det allehelgensdag og minnesøndag.
I ettermiddag har vi minnegudstjeneste i Nøtterøy kirke. Vi har sendt ut invitasjoner til alle som har mistet noen det siste året, men minnegudstjenesten er for alle oss som kjenner savnet som en del av hverdagen.
Nå i formiddag minnes vi alle helgener. Helgener er mennesker som gjør det lettere for andre å tro på Gud. (Nathan Söderblom) Vi vil huske på dem som har gått foran oss på troens vei - fra apostlenes tid og frem til dem vi har som forbilder i troen i dag - og vi ser frem til å være sammen med dem hjemme hos Gud.
La oss gjøre som våre forbilder i troen, og lukke opp våre hjerter for Gud. La oss bøye oss for ham og bekjenne våre synder…
I dag skal vi lese åpningen av Jesu første store tale, bergprekenen. Det stråler en varme ut av disse versene. En stor folkemengde har stimlet sammen rundt Jesus. Men så tar han disiplene med seg opp i fjellet, setter seg ned med dem, og ser dem, gir dem full oppmerksomhet, og så forteller han dem hva sann lykke er. Og han forteller om lykken på en sånn måte at ordene hans tåler alt de siden skal oppleve av nødrop til Gud, av sorg og urettferdighet og forfølgelse. Det er den gode læreren som taler til sine utvalgte elever. Det er rabbien som taler til sine disipler.
Apostlene er de første helgenene. Det var de første som gikk på «veien». De første kristne ble kalt dem som hørte til «veien» (Apg 9,2) Gjennom kirkens historie er det mange som har satt merker etter seg på denne veien, og gjort den tryggere og lettere å gå for oss andre. Og så er vi her i Teie kirke. Vi har vel hver våre nære helgener, noen som har tatt oss med på troens vei. Kanskje er det nettopp deres nødrop til Gud som har gjort størst inntrykk på oss, kanskje er det deres tro tvers gjennom sorg og urettferdighet og forfølgelse som har styrket vår tro, og kanskje er det deres lengsel etter hvile og fornyelse hjemme hos Gud som har gitt oss håp og tro på det som skal komme.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det femte kapittel, fra vers 1:
Matteus 5,1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. 2 Han tok til orde og lærte dem:
3 Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
5 Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Bønn: Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
De døve har et talende tegn for salighet: glede hjemme hos Gud.
Den som eier en glede hjemme hos Gud, kan tåle å gi slipp på gledene i dette livet, og tåle å miste dem. Jesus gav disiplene en visshet om at det ventet dem en lønn hjemme hos Gud, en lønn som overstråler alle nederlag her i livet. Denne vissheten gav disiplene frihet til å bruke livet på jorden til noe helt annet enn å bygge opp sin egen lykke. Paulus eide dette livssynet:
Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. Rom 8,18
Jesus setter opp idealer for dem som skal være hans utsendinger, idealer som går på tvers av menneskers målestokker og verdier både den gang og i dag:
· Om de kommer til å kjenne seg fattige i seg selv, om de sørger, og hungrer og tørster etter rettferdighet, så har de en forløsning i vente, som er verdt alle savn.
· De som tåler - i stedet for å måtte oppnå alt med en gang de får lyst på noe,
· de som stanser opp og viser barmhjertighet - selv om det tapper dem for tid og penger,
· de som er rene av hjertet - i stedet for å benytte triks og snarveier,
· de som skaper fred - selv om de kunne vinne over sin motstander,
alle disse har en arv i vente, som forvandler dem fra brukere av verdens muligheter til tjenere for det gode. De har en arv i vente som forvandler tap og forsakelser til korte tunneler før de kommer inn i lyset.
Er dette en tekst for norske kristne i dag? De fleste av oss får både i pose og sekk. «Alt dette og himmelen også!» het en av filmene i min ungdom. Saligprisningene har nok ikke den store tiltrekningen på de fleste av oss i dag. Og likevel: På hverdagsplanet treffer nok Jesus strenger hos noen av oss, noen som ikke møter respekt og fremgang på grunn av troen, men kjenner at det koster, at livet hadde vært så mye enklere uten kristendommen.
Jeg håper og ber om at saligprisningene når inn til akkurat deg i dag!
Vi har allehelgensdag og leser saligprisningene denne dagen. Det gjør vi for å se dem som betaler en dyr pris for troen og for å gi dem oppmerksomhet. Og vi har denne dagen for å vise solidaritet med kristne som lider i andre deler av verden. Det er urovekkende mange av dem. Heldigvis er det mange som er levende opptatt av hva som skjer i de lidende kirker. Det er mange som leser om dem, og ber for dem.
Det går en linje fra saligprisningene og frem til oppgjørets dag. Det spørres etter hvordan vi har tatt imot evangeliet og evangeliets budbringere. «Den som tar imot dere, tar imot meg,» sa Jesus (Matt 10,10) «Den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er disippel - sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.» (Matt 10,42) I kapittel 25 leser vi om dommen. Da spørres det etter hvordan vi har tatt imot Jesu minste brødre.
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. 34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» 37 Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39 Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» 40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» Matt 25,31-40
Det har vært perioder av kirkens historie hvor evangeliet først og fremst ble forkynt i rettssaler og fengselsceller. På peiskveldene i Teie kirke leser vi denne høsten Apostlenes gjerninger sammen, og skjønner litt mer av hvorfor det er så mange ord fra rettsalene i kristen språkbruk: vi snakker om vitner og vitnesbyrd, om dom og nåde, om å erklæres skyldig og erklæres rettferdig.
Det hører med til vår troshistorie at mange av dem som har gått foran oss på troens vei, mange av dem som har banet vei for oss, de har båret troen igjennom store trengsler. Vi fikk en anelse av lønnen hjemme hos Gud da vi leste fra Johannes Åpenbaring. Det gjør et mektig inntrykk å høre om den store skaren av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. Nå fylles de av lovsang til sin Gud og frelser. Det er de som er kommet ut av den store trengsel. De skal få oppleve at Gud gir seg tid med hver enkelt av dem. Han skal lytte til dem og gjenoppleve sammen med dem alt de har gått igjennom. Gud skal egenhendig tørke bort hver tåre fra deres øyne.
La oss til slutt tenke på våre helgener. Jeg vil utfordre oss alle til å sende noen vennlige tanker denne dagen. La oss tenke på og takke for de menneskene som har hjulpet akkurat deg og meg på troens vei, de som er våre helgener, de som har gjort det lettere for oss å tro. Hva med å ta en telefon eller skrive et allehelgenskort til en av dem som er i live, en som du vet har hjulpet deg på troens vei! De er våre helgener.
I den lutherske bekjennelse fra år 1530 står det: «Vi lærer at man kan holde frem minnet om
helgenene, for at vi skal etterligne deres tro og deres gode gjerninger.» (Den
augsburgske bekjennelse (1530), artikkel 21)
I Hebreerbrevet leser vi:
Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! Hebr 13,7
Og i Daniels bok, som er Åpenbaringsboken i Det gamle testamente:
Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid. Dan 12,3
Det aner meg at en av de store gleder hjemme hos Gud er å møte dem som er kommet dit på grunn av våre ord. «Du kann ingenting ta med dig dit du går,» sang Cornelis Wreesvik. Det er ikke helt sant. Det er noe vi kan få med oss, og det er mennesker! Tenk om du fikk oppleve at en kom bort til deg den dagen og sa: Hadde det ikke vært for deg, så hadde ikke jeg vært her!
Å, tenk når Herrens vitnehær, hans tjenere på jord,
de millioner møter der som hørte deres ord!
Å, tenk dog hvilken jubellyd, en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd og salighet og fred!
O Gud, hvor er din nåde stor! Oss alle til deg drag,
at vi må stå blant frelstes kor på denne høytidsdag!
W A Wexels 1846 i Norsk Salmebok 508
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
(Kollektbønn på Stefanusdag, 2. juledag og bønner fra Bønneboken - bønner for Den norske kirke 1991, nr 106 og 237)
Allmektige Gud, du som har lovet å være med dine vitner, vi takker deg for alle som under motstand og forfølgelser var tro mot evangeliet like til døden. Vi ber deg: Vær nær hos alle som i dag må lide for ditt navns skyld. Gi oss å holde fast på den gode bekjennelse og be for våre motstandere.
Det ber vi deg om, vår Gud og Far.
Allmektige Gud! Vi ber deg for alle undertrykte og alle som kjemper for rett og frihet. Se til dem som blir forfulgt, som kastes i fengsel og til alle som blir berøvet sin rett og verdighet som mennesker.
Herre, vi tenker på alle som forfølges for sin overbevisning. Du ser dem i fengsler, i slaveleirer, i torturkamre. Alle er bøyd, noen knekket. La samvittighetsfangenes sukk høres i himmelen!
Kom nær til dem som bryter sammen. Gi nye krefter til de utslitte. Tenn nytt håp hos dem som mister motet. Herre, hør dem som roper: «Hvor lenge vil du vente før du holder dom?»
Det ber vi deg om, vår Gud og Far.
Allmektige Gud, vi ber til deg for alle kristne som er forfulgt eller i fengsel for ditt navns skyld. Hjelp alle som lider og kanskje må dø fordi de bekjenner sin tro på deg. Hjelp dem til å stå fast når ondskapens avgrunn åpner seg for dem.
Vi roper til deg for våre søstre og brødre som tross forfølgelse og smerte er trofaste i din tjeneste. Gi alle kirkens hyrder og ledere din Hellige Ånds kraft, så de ikke blir overvunnet av hatet, men blir i stand til å elske sine forfølgere.
Vi ber deg, stå med dem i kampen, så troen ikke svikter. Bær dem gjennom angst og lidelse. Reis dem opp til vitner om din kraft og trofasthet.
Herre, finn veier for oss så vi kan komme de forfulgte til hjelp. La dem vite at de ikke er alene når de ber.
Det ber vi deg om, vår Gud og Far.