Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Minnegudstjeneste
Nøtterøy kirke
Allehelgensdag
4. november 2007 kl 18.00
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus.
Velkommen til minnegudstjeneste! Vi har alle våre som vi minnes denne dagen. Noen minnes vi bare med et stille smil, andre minnes vi med savn, noen av oss har et savn som river hjertet ut av oss, noen har mye smerte i savnet. Med alle våre forskjellige følelser og tanker er vi sammen i Guds hus. Mer eller mindre tydelig er vi her for å søke Guds nåde og hans fred. Vi trenger Guds fred som en hvileplass i sorgen. Og vi trenger alle Guds nåde. Noen av oss trenger Guds nåde på en helt spesiell måte over alt som ikke ble som det skulle være med den vi sørger over.
La oss be!
Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
Herre, hør min røst! Vend
øret til og lytt når
jeg trygler og ber.
Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg.
Jeg venter, ja håper på Herren, jeg venter på hans ord. Salmenes
bok 130,1-4
Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg med ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.
Hvem har jeg ellers i himmelen?
Når jeg bare har deg,
ønsker jeg ikke noe på jorden.
Om kropp og sjel forgår, er Gud for evig min klippe og min arv.
Salmenes bok 73,23-26:
Kyrie…
I 1000 år har kirken hatt minnegudstjeneste i begynnelsen av november, like etter Allehelgensdag. I Nøtterøy har vi minnegudstjenesten om kvelden på Allehelgensdag.
Minnegudstjenesten er et håndtrykk til alle oss som har sorg. Når vi har sorg, kan vi ofte føle press til å bli ferdige med sorgen. Livet skal jo gå videre. Minnegudstjenesten er et pustehull for alle som kjenner press til å bli ferdige med sorgen. Her i kirken kan vi gi sorgen rom. Her og nå har vi lov til å kjenne på savnet og smerten.
Det er riktig at livet må gå videre, men det betyr ikke at vi må kvitte oss med savnet og minnene. En minnegudstjeneste kan gi oss frimodighet til å til å bære minnene og savnet med oss i hverdagen. Menneskelivet er ikke så fattig at det enten må være smil og sorgløshet eller så må det være sorg og tårer. Sorgen er en del av livet. Sorgen kan være de dype bassdrag som gir livets orkester dybde og romklang. Et prøvet menneske er et modnere menneske. Prøvelsene kan gjøre oss mer lydhøre og følsomme i møte med hverandre.
Minnegudstjenesten har også rom for smerten. Minner og savn er forholdsvis milde ord. Smerten gjør vondt. Mange av oss har mye smerte i sorgen og minnene og savnet. Og protest! Det skulle ikke skje det som hendte! Det gjør vondt! Denne smerten har Gud også. Når Gud en gang skaper alt på nytt, skal ikke døden være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte! (Åp 21,4) Dette er kjerneord i det presten leser ved begravelsen.
Allehelgensdagen trekker våre tanker frem mot den dag da Gud skaper alle ting på nytt. Mange av oss har fått helt andre verdier og lengsler etter å ha mistet en av våre kjære. Vi har fått en inderlig lengsel etter å se våre kjære igjen. En salmelinje er blitt vår bønn: La oss bli i himlen sammen, vi som var det her på jord.
Alt er ikke
slutt ved en begravelse. Det er bare slutten på første kapittel av livet. Vi
ønsker den døde "Far vel". Vi ønsker den døde en god ferd til det
neste sted. Vi overgir den døde i vår Skapers hender, til en hvile- og ventetid
i dødsriket. Og vi ønsker å møtes igjen, og bli i himlen sammen, vi som var det
her på jord, - vel å merke som nye skapninger. Jesus kom for å åpne veien til
et liv uten atskillelse. Han har gjort det tydelig for oss, og det er
engasjement og glød når han taler til oss om så viktige ting. Vi merker på
ordene hans at pulsen stiger og pusten går fortere:
Johannes 5,24
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror
på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er
gått over fra døden til livet. 25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som
hører, skal leve. 26 For likesom Faderen har liv i seg selv, har han
også gitt Sønnen å ha liv i seg, 27 og han har gitt ham myndighet
til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. 28 Dere må ikke undre
dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre
hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal
stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.
Det er godt at Jesus skal dømme, og ingen andre. Han er
Menneskesønnen. Han vet hva det er å være menneske. Den dagen han kommer igjen
for å dømme levende og døde, skal alle oppleve at dommen er rettferdig, - at
godt er godt og ondt er ondt. Jesus har åpnet veien inn til det gode liv for
oss: "Den som hører mitt
ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv … de som har gjort det
gode, skal stå opp til livet."
Å ta imot hans ord og å sette sin tro til Gud og å gjøre det gode. Dette er veien dit hvor vi kan møte hverandre igjen med glede. "La oss bli i himlen sammen, vi som var det her på jord." Gud har satt himmel og jord i bevegelse for å oppfylle denne bønnen.
Det er også en annen side ved Allehelgensdag som kan gi oss lys over minnegudstjenesten. Allehelgen … Hvem er en helgen? Vi har en fin svensk forklaring på hva en helgen er (Erkebiskop Natan Söderblom) "En helgen er en som ved sitt lys gjør det lettere for oss å tro på Jesus", - altså et lysende eksempel. Vi har heldigvis noen slike mennesker iblant oss. Noen lyser for hele verden. Men andre er et stille, lite lys for sine aller nærmeste, - et lys vi bærer med oss som en kostelig gave gjennom livet.