Tekstgjennomgåelse til
9. søndag i treenighetstiden, første rekke 

Harald Kaasa Hammer 30. juli 2014
Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen.

 

Hos 6,1-3 Han vekker oss til liv

Rom 8,31-39 Han som ga sin Sønn for oss alle

Matt 11,28-30 Jeg vil gi dere hvile

Fortellingstekst: 2 Mos 2,23-3,15;4,10-16 Gud kaller Moses

Liturgisk farge: Grønn

Tekstene i lys av kirkeårstiden

7.-10. søndag har tekster om livet i Guds rike: om hvordan Gud leter, om et helt hjerte, om ikke å dømme, og om Guds tilgivelse og vår. Tekstene på 9. søndag handler om Guds barmhjertighet og vår. Første rekke har varme tekster om Guds barmhjertighet. Andre rekke sier at Herren skal dømme og ikke vi, og tredje rekke om ikke å dømme sin bror.

            Søndagen før har en advarsel mot å la noe annet enn Gud ha vår tro og tillit, søndagen etter kaller syndere til omvendelse.

Prekenteksten i lys av de andre tekstene

Teksten fra Hoseaboken bekrefter at vi lærer å kjenne Herren både i gleder og smerter. Paulus skriver til Rom om at vi i nød og angst og forfølgelse vinner seier ved ham som elsket oss. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus.

            Alle tre tekstene er kjente trøsteord, og kan stå for seg selv, men de får større dybde om de leses i sin sammenheng.

Prekentekstens kontekst

Før: Etter kraftige ve-rop over byer i Galilea som ikke vendte om, tross de store tegn han hadde gjort hos dem, priser Jesus Far som har åpenbart sin gode vilje for umyndige små, og skjult den for de vise og forstandige. For det er bare hos Sønnen vi kan lære Faderen å kjenne. Jesus kom med hvile til dem som bærer tunge byrder.

Etter: Etter de varme ordene til de trette, kommer Jesus i konflikt med dem som bruker sabbatsreglene til å legge byrder på andre, i stedet for å la sabbaten få tjene livet. Dette gir en tolkningsramme til teksten: Luk 11,46.

Tilhørernes reaksjon den gang

Tilhørernes reaksjon: Fariseerne la planer mot Jesus for å få tatt livet av ham, men store folkemengder fulgte ham. Matt 12,14-15.

Prekentekstens klangbunn i GT

I Jer 31,23-21 innbys de slitne til å komme hjem, og til et fredelig liv med sine naboer. Dette er kapitlet om den nye pakt og det nye hjerte. Se også Jer 6,16, og ikke minst Salme 23.

Prekenteksten i punkter

1. Jesus innbyr dem som strever og bærer tunge byrder innbys til å komme til ham og få hvile.

2. Han oppfordrer dem til å ta Jesu åk på seg og lære av hans mildhet og ydmykhet.

3. Åket er godt og hans byrde er lett.

Språklige innspill

Vers 28: Strever – kopiaå – arbeide, bli sliten. I 1 Tim 5,17 brukes ordet om de som arbeider / strever med Ordet og undervisningen. La oss ta det til oss!

Vers 28: Gi hvile – anapauå – i ro og hvile. Se også vers 30 anapausis – få en pause.

Vers 29: Ta på seg – ai – løfte opp, ta på seg.

Vers 29: Åk - dsygos – kan også brukes overført om forpliktelse, en byrde jeg påtar meg. Åk kan bety noe negativt (Apg 15,10). Vers 30 tyder på at åk er ment positivt. Åk er et bæretre man har over nakken for å bære vannbøtter. Åket virker på samme måte som en ryggsekk. Alle har vel erfart at en ryggsekk blir mange kilo lettere når man får den opp på ryggen.

Vers 29: Mild – prays – saktmodig, vennlig.

Vers 29: Ydmyk – tapeinos – beskjeden, maktesløs. Ydmyk av hjertet, altså ikke undertrykt, men selvvalgt, bejaet og villet.

Vers 30: Lett – elafros – i motsetning til belastningen i Apg 15,10 og Luk 11,46. Min byrde er lett: Se 1 Joh 5,3.

Sideblikk til luthersk tradisjon

I Lille katekisme forklares 2. bud slik: Vi bruker Guds navn rett når vi roper på Gud i all nød, ber, lovpriser og takker. Og til bønnen «Vår Far i himmelen» skriver Luther at vi trygt og tillitsfullt kan be til ham, slik barn kommer med alt til kjærlige foreldre.

Momenter til overveielse

·         Disse tekstene er båret av «vi» og «dere». De er altså rettet til oss som fellesskap, og det gjelder både om omvendelse, tillit og hvile.

·         Legg merke til oppstandelsesmotivet i GT-teksten og epistelteksten. Hvordan viser de tre tekstene gradvis mer av Guds omsorg for frelse og hvile? Hva er målet i Hos 6,2?

·         Legg merke til spørsmålene i Romerbrevsteksten. Hvordan setter de kristenlivet i perspektiv?

·         Hvordan kan vi få dagens evangelium frem til dem det er adressert til?

·         Dagens tekster kan brukes til å bygge opp under feel-good-holdningen som preger mye forkynnelse i Norge. Hvordan reagerer dere på forkynnelse som bare sikter på økt velvære for den enkelte?

·         Trenger norske kristne først og fremst å få hvile?

·         Hvordan kan Jesu åk være godt?

Momenter til prekenen

·         Jesu vennlige innbydelse til dem som sliter.

·         Hos 6,2 peker frem mot både Jesu oppstandelse og vår oppstandelse.  

·         Guds mål er å reise oss opp med Kristus. (Hos 6,2) Se Joh 6,37-40.

·         Mål med prekenen: Ta vare på hviledagens egenart, så den gir avkobling og tilkobling foran en ny arbeidsuke.

En mulig avslutning på prekenen

Hebr 4,10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

Hvile er en gave til dem som er slitne.

Men hvis du er uthvilt, fører mer hvile til at du bare blir dorsk og giddalaus.

Hvile er en spesiell gave til deg strever og bærer tunge byrder. Den er vel unt!

Illustrasjon til prekenen

Fortellingen om Augustins strevsomme vei til innsikt i evangeliet: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» (Fra åpningen av boken «Bekjennelser», skrevet år 397-398)