Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
9. søndag etter pinse, 1. rekke
Torød kirke
25. juli 1999 kl 11.00
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag handler tekstene om hvor viktig det er akkurat det vi er samlet til i dag: At vi deler evangeliet, at evangeliet forkynnes rett og at evangeliet høres rett.
Prekenteksten i dag er en alvorlig advarsel til noen som var i ferd med å forandre kristendommen til det ugjenkjennelige. Det var kommet noen til Galatermenigheten, som hevdet at alle måtte bli jøder først, hvis de skulle kalles kristne. De måtte omskjæres, slik jødene gjør, og de måtte holde jødenes forskrifter.
Paulus ser at på den måten blir evangeliet om Jesu nåde borte. Den glade og tillitsfulle tiltro til Jesus pakkes inn i så mange bud og forskrifter at evangeliet drukner. Paulus bruker de sterkeste ord han finner, for å vekke galaterne opp av bedraget.
Opp gjennom kirkehistorien vet vi om flere slike dramatiske feilskjær: Korstogene. Inkvisisjonen. Hekseprosessene. I ettertid ser alle at dette umulig kan kalles kristendom. Vi kjenner ikke igjen Jesus i slike hendelser. Det er ikke så lett å se at det er feilskjær når en står midt oppe i det, og særlig når sterke ledere hevder at det er Guds vilje, det de forkynner.
Derfor trenger vi dagens tekst!
Det står skrevet i apostelen Paulus’ brev til Galaterne, kapittel 1, fra vers 6:
Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. 7 Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet! 9 Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!
Bønn:
Himmelske Far! Styr og led din hellige kristne kirke, og la den forenes i din sannhet. Gi kirken tjenere som holder fast på ditt ord. Bevar oss fra vrang lære og død tro. Styrk vår menighet med din Ånd og kraft. Hør oss, kjære Herre Gud! Amen
Vi har et ordtak om at “Du skal ikke kaste stein i glasshus!” Hvis jeg står i et drivhus og kaster stein etter noen som går utenfor, så hagler det glasskår over meg selv.
Denne dagen står presten i glasshus, mer enn noen dag ellers i året. Tekstene handler om falske profeter og forkynnere. Én måte å preke på denne dagen ville vært å sette navn på vranglærere i vår tid. Da ville det lett bli til at presten kalte alle som han var uenig med for vranglærere. Men det kan jo være meg som er vranglærer. Denne dagen gjelder det tydeligere enn noen dager:
Matteus 7,2 Dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker.
Hva er den store faren i vår samtid? Er det slik at det kommer forkynnere og profeter og pålegger menigheten å gjøre og tro ting i tillegg til det nytestamentlige evangelium? Ja, vi har i hvert fall hatt slik ting i vår nære historie, slik at mange husker det og er opptatt av det.
· Fra 1735 og like opp til vår tid har mange profeter kommet og påstått at de vet når Jesus kommer igjen. Et spesielt årstall, og kanskje en spesiell dag. De som ikke har trodd dette, er blitt kalt uåndelige og blinde, - og mange har følt seg slik, også.
· De siste 50 årene har noen ment at samlingen av jødene i landet Israel er et endetidstegn og en oppfyllelse av profetiene. De som ikke har forstått Bibelen slik, er blitt kalt uåndelige og blinde av de aller ivrigste, - og mange har følt seg slik, også.
· Da pietismen begynte å miste sin glød og kraft, prøvde man å bevare gløden med bud og regler. Det ble synd å danse og spille kort og å strikke på søndag. De som ikke har ment dette er blitt kalt uåndelige og blinde, og mange har følt seg slik, også.
Problemet i dag er nok ikke forkynnere og profeter som pålegger menigheten å gjøre og tro ting i tillegg til det nytestamentlige evangelium. Problemet i dag er nok heller at en ikke skal pålegges noe som helst. Det er ikke bare pietistenes bud og regler som blir avvist. Det stilles spørsmål ved Jesu forskrifter også, og ved apostlenes forskrifter for menigheten. Det eneste som teller for dem er Guds betingelsesløse tilgivelse, og ikke Jesu åpenbaring av Guds vilje.
Det er blitt slik at den som mener at vi har fått bud som gjelder for andre enn oss selv, blir kalt “moralister”. Det å si at det finnes bud som gjelder alle mennesker, kalles “moralisme”. “Moralisme” er et skjellsord og en merkelapp som er ganske ny, og det er ikke lett å få noen til å forklare hva de mener med ordet. Det er i hvert fall et ord som en bare bruker om andre og ikke om seg selv.
Inn i denne situasjon er det om å gjøre for meg å si så
tydelig jeg kan: La ingen ta Bibelen i
fra deg! Det tror jeg er den aller største faren i dag. Jeg kjenner at jeg
har et anliggende som virkelig brenner i meg: La ingen ta Bibelen fra deg!
Jeg skal nevne noen slagord som lukker Bibelen for menigheten og hver enkelt av oss. Du kjenner dem sikkert igjen.
“Du må ikke ta Bibelen bokstavelig!”
“Alle tolker Bibelen forskjellig!”
“Jammen Paulus sa nå så mye rart!”
“Kirken har forvansket Jesu enkle lære!”
“Bibelord er noe man bruker til å slå hverandre i hodet med!”
“Det går ikke an å snakke om ‘Guds klare ord’!”
“Vi kan aldri bli enige likevel!”
“Det er så vanskelig!”
Det er en kjerne av sannhet i alle slagordene. Slik er det med all propaganda. Propaganda er halve sannheter. Derfor kan vi ikke bare blåse av dem. Derfor slipper de så lett inn til oss.
Hva er det som skjer når noen bruker disse slagordene? Det er et meget nyttig spørsmål! Hva er det som skjer når noen bruker disse slagordene?
Jo, hvis du f eks siterer Bibelen i en sak, så kommer det en og sier:
“Du må ikke ta det bokstavelig akkurat det du leser der.”
“Neivel, men hva er det som gjelder, da?” spør du.
“Du skjønner, det du leser må tolkes slik og slik,” får du høre.
Hva er det som skjer da? - Jo, da blir bibelleseren overlatt til teologen. For det går jo ikke an å lese Bibelen rett frem. En stakkars bibelleser kan jo ikke ane hvordan ting skal tolkes. Og så er Bibelen tatt fra deg.
Det er en kjerne av sannhet i dette at du ikke skal ta Bibelen bokstavelig. De som argumenterer slik, har en skremselshistorie som de fleste har hørt:
Det var en mann som slo opp i Bibelen for å finne ut hva han skulle gjøre. Han slo opp, og leste: “Judas gikk hen og hengte seg.” Så slo han opp igjen: “Gå du hen og gjør likeså!”
Dette er helt sikkert en laget historie. Folk er ikke så dumme at de leser Bibelen slik! Jeg har blitt kjent med stadig nye bibellesere fra jeg ble tenåring for 40 år siden. Jeg har aldri møtt noen som har vært så dumme! - Men det skjer noe når slike skremselshistorier fortelles. Hva vil folk med å fortelle slike historier?
Selv om det er en kjerne av sannhet i dette at bibelordene må tolkes, så er det meget farlig: Når noen sier at bibelord må tolkes helt annerledes enn det leses, da blir teologen autoritet i stedet for Bibelen. Da blir spørsmålet: “Hvem skal jeg høre på?” i stedet for: “Hva står det i Bibelen?” Slik tar de Bibelen fra oss bibellesere!
Den eneste tolkning som er holdbar, er å se Bibelen i sammenheng, og sammenligne det en leser med det en kan lese om det samme andre steder i Bibelen.
Min oppgave som prest er ikke å presse mine bibeltolkninger på dere, men å åpne Bibelen på menighetens fang. Målet for meg som prest og for dere som tilhørere, er at dere skal kjenne igjen Bibelen i det jeg sier. Når du stanser opp i det du leser fordi det er noe du ikke forstår, så er det ikke min oppgave å slå min tolkning i bordet, men å bruke all min erfaring til å lete frem andre bibelavsnitt som kan kaste lys over det du synes er vanskelig. Slik blir du ikke avhengig av mine tolkninger, men av Bibelen.
Jeg er ikke så naiv at jeg tror at alle blir enige, hvis de bare satte seg ned og leste Bibelen sammen. Men jeg har gjort en erfaring som er dyrebar for meg. Jeg har vært i situasjoner hvor mennesker har møtt meg med sine egne meninger, og de har hatt sterke oppfatninger om hvilke meninger jeg har. Så har jeg foreslått: Kan vi ikke sette oss ned og lese bibeltekstene om dette sammen. Når vi så er kommet i gang, er det skjedd noe med oss. Da er ikke dine meninger og mine meninger hovedsaken lenger, men å slippe Guds ord inn på oss, og fortelle hverandre om hva vi leser i Guds ord.
Et av de store fortinn ved å bo i Norge, er at alle har adgang til å eie en Bibel. Bibelen er så rimelig at alle kan kjøpe seg en Bibel. Noen har en gammel bibeloversettelse, og har sterke følelser til den Bibelen som bestemor brukte. Det er fint. Men jeg vil anbefale sterkt at du skaffer deg en Bibel med moderne oversettelse. Så kan du ha den andre Bibelen ved siden av.
Du vil bli overrasket over hvor mye du forstår. Jeg ønsker for oss alle sammen, at vi må lese minst et avsnitt i Bibelen hver dag. Noen synes de har nok med ett vers. En annen måte å lese Bibelen på er å lese hver av bøkene i Bibelen tvers igjennom, som en roman. De fleste av Bibelens 66 bøker kan du lese på under en halvtime.
Gjennom bibellesningen får vi Guds ord nær oss. Det blir vår eiendom. I nytestamentlig tid hadde en ikke råd til å eie sin egen Bibel, men de hørte lesningen i menigheten og lærte ordene utenat. De troende hadde ordet nær “i sin munn og i sitt hjerte”. De var ikke avhengige av tusenkunster for å lære Gud å kjenne.
Romerne 10,6 Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si for å hente Kristus ned - 7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? - det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. 8 Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. 9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
“I din munn og i ditt hjerte” betyr å kunne Guds ord utenat, og mer enn det. På engelsk heter det “to know by heart”. De fleste av oss har lært utenat noen bibelvers, og i perioder opplever vi rikdommen ved å ha disse versene inne i oss, f eks “Den lille Bibel”:
Johannes 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Og:
Åpenbaringen 3,20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Det finnes mange gode hjelpemidler i Bibellesningen. F eks:
· Plan for daglig bibellesning. Den gis ut hvert år. Fordelen med den er at den angir tekstene for andaktene i radio og i flere aviser. Tekstene er valgt ut rundt søndagens prekentekst.
· Bibelnøkkelen for voksne, LOGOS. Den er en hjelp til å lese gjennom hele Bibelen på seks år. Her får en hjelp til å forstå tekstene en leser gjennom en sides forklaring hver dag. Her er det også forklaringer til søndagens tekst.
· I menighetene på Nøtterøy er det mange bibelgrupper, hvor man leser Bibelen sammen. Vi har en i menigheten som har oversikt over gruppene, og hjelper dem som ønsker det til å finne en gruppe å være med i.
I Kolosserbrevet 3,16 finner vi “Organistenes lille Bibel”, og den handler om hele menigheten:
La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.
Jeg har tatt frem noen slagord som tar Bibelen fra bibelleserne. Jeg vil nevne et slagord til, og det virker slik at det klipper av den kristne samtalen.
Det er mange i menighetene på Nøtterøy som ber for prestene. Det er vi glade og takknemlige for. Jeg skulle ønske at dere også kunne møte oss som bibellesere. Vi har jo Bibelen sammen. Vi er kolleger = noen som leser sammen, bruker samme bok. Vi gjør alle våre erfaringer med det vi leser.
Det er én setning jeg møter litt for ofte når jeg vil snakke om det vi leser i Bibelen. Og det er slagordet: “Jeg er ingen teolog.” Dermed er samtalen klippet av.
Det er omtrent som du skulle spørre meg: “Hvordan smakte kjøttkakene?” - og så svarte jeg: “Nei, jeg er ingen ekspert på sauser, så det kan jeg ikke svare på.” Eller hvis en gartner kom til meg og sa: “Dufter ikke denne blomsten deilig?” - og så svarte jeg: “Jeg er ingen botaniker. Jeg har ikke så mye greie på blomster som deg.” Det er ganske drepende, ikke sant?
Jeg trenger å få del i dine erfaringer med troen og tvilen, og vil gjerne dele av mine erfaringer med troen og tvilen. Jeg har en del kunnskaper som teolog, men det er noe annet. Troens og tvilens dagligliv har vi felles.
Denne dagens tekster er alvorlige advarsler mot falske profeter og forkynnere, og voldsomme advarsler mot å forvrenge evangeliet. Det er ett botemiddel mot falske profeter: at menigheten kjenner Guds ord, så de kan merke når noen forvrenger det.
Det er tre vers fra Det nye testamente som jeg vil legge inn over oss alle sammen, så vi kan unngå at evangeliet blir vrengt i stykker:
Johannes 14,23 Jesus sa: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”
Apostelgjerningene 17,11 Jødene i Berøa tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.
Jakob 1,21 Ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler.
Jeg ønsker for oss alle og for menighetene på Nøtterøy,
· at det må bli en lidenskap å lese Guds ord, holde fast på det og dele det med hverandre. Da har vi løfte om at Jesus og Gud vil bo hos oss.
· at alle i menigheten villig lytter til Ordet som blir forkynt, og daglig gransker skriftene for å se om det stemmer det vi hører. Det er menighetens ansvar for forkynnelsen.
Guds ord er plantet i oss, og det har makt til å frelse våre sjeler.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.