Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
9. søndag etter pinse, 1. rekke
Nøtterøy kirke
5. august 2001, kl 11.00
570 Syng for Herren
Mika 3,5-7 MOT DE FALSKE PROFETER
554 Gud la ditt ord i nåde lykkes
Gal 1,6-9 BARE ETT EVANGELIUM
567 Som spede barnet drikk si mjølk
--------------------------
Matt 7,15-20 DE FALSKE PROFETER
--------------------------
549 Guds ord det er vårt arvegods
FORBØNN I + ”I stillhet” (NB! Husk å be for konfirmantleirene)
618 Fylt av glede (ett vers mellom hver dåpsfamilie)
DÅP 6 barn
051 Gud, lær meg å se
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag skal seks barn bæres til dåpen.
Vi kjenner ærefrykt når vi får lov å løfte opp et slikt lite menneskebarn, og holde det inn til oss. "Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender…" synger vi.
Vi kjenner hvordan hjertet blir urolig: Ingen må få skade dette lille barnet. "Å! Vær forsiktig." Aldri sier vi det så ofte som når vi holder et nyfødt barn i armene. Ingen må være slem mot det lille barnet. Det er heller ingenting som får oss så sinte som hvis noen er slemme mot det lille barnet. "Stakkars den som rører den lille!"
Vi er urolige for at det skal gå galt med barnet vårt. Det urolige morshjerte og farshjerte er barnets beste vern. - Og i de urolige hjerteslagene kjenner vi Guds hjerteslag.
Det er kraftige tekster vi skal lese i gudstjenesten i dag. Vi merker Guds urolige farshjerte. Hvor urolig han er for at det skal gå galt med oss. Hvor urolig han er for at noen skal utnytte oss og føre oss vill.
Det er mitt håp for denne gudstjenesten at vi skal kjenne Guds urolige hjerteslag sammen med våre egne urolige hjerteslag.
La oss åpne våre hjerter mot ham. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Bønn:
Himmelske Far! Styr og led din hellige kristne kirke, og la den forenes i din sannhet. Gi kirken tjenere som holder fast på ditt ord. Bevar oss fra vrang lære og død tro. Styrk vår menighet med din Ånd og kraft. Hør oss, kjære Herre Gud! Amen. (Fra Litaniet Norsk Salmebok 951)
I dag handler tekstene om hvor viktig det er det vi gjør akkurat nå:
At det er et uforfalsket evangelium vi samles om,
at evangeliet forkynnes på en respektfull måte,
med respekt både for Guds ord og for dere som er tilhørere,
og at evangeliet blir hørt og tatt vel imot.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 7. kapittel, fra vers 15:
Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Høster en kanskje druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
Slik lyder Herrens ord.
Vi har et ordtak om at “Du skal ikke kaste stein i glasshus!” Hvis jeg står i et drivhus og kaster stein etter noen som går utenfor, så hagler det glasskår over meg selv.
Denne dagen står presten i glasshus, mer enn noen dag ellers i året. Tekstene handler om falske profeter og forkynnere. Om menighetsledere som utnytter sin stilling til egen fordel. Én måte å preke på denne dagen ville vært å sette navn på vranglærere i vår tid. Da ville det lett bli til at presten kalte alle som han var uenig med for vranglærere. Men det kan jo være meg som er vranglærer. Denne dagen gjelder det tydeligere enn noen dager:
Matteus 7,2 Dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker.
Det er to sider ved denne teksten:
Jesus advarer om at de som forkynner kan forkynne falskt.
Og så handler teksten om at falske profeter misbruker sin stilling til egen vinning.
Derfor er det naturlig at prekenen har to deler, og jeg tar det siste først.
Det er betryggende at samfunnet vårt har ord å sette på utroskap. Vi har ord som svik og bedrag og misbruk av tillit. Det er godt at vi har ord å sette på slike synder, og at vi er enige om at dette vil vi ikke ha i samfunnet.
I Bibelen er det også tydelige ord å sette på utroskap. Faktisk mange ord, og Jesus snakker ofte om utro tjenere. Det er betryggende. Ingen skal måtte finne seg i utroskap og overgrep, uansett hvem som tar seg friheter.
Det settes ord både på bevisst utroskap og bevisst utroskap:
Noen trakter bevisst etter stillinger som de kan bruke til å utnytte andre.
Hvis du holder et lite barn i armene forstår du godt det Jesus sier:
Matt 18,6 Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Det er ikke for harde ord, når en holder et nyfødt barn i armene.
Jesus avdekker ofte hykleri hos folkets religiøse ledere. En hykler er en som har forskjellige regler for andre enn for seg selv:
Matt 23,2-4 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. De binder tunge bører og lesser på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.'
Hvis presten mister Herrens gjenkomst av syne, kan han fristes å gjøre seg selv til herre.
LUK 12,45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: "Det varer lenge før min herre kommer", og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg.
En skal ikke sette en nyomvendt til leder og forkynner i en menighet.
1TI 3,6 og 2-3 En tilsynsmann må ikke være nyomvendt, for da kan han bli innbilsk. Han skal være én kvinnes mann, ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær.
Kirken er flere ganger blitt rystet av tragiske avsløringer om utroskap i pengesaker og seksuelle overgrep.
Det er nødvendig at alle i kirken er enige om hva som ikke skal tåles, og hvordan ting skal ryddes opp i når det er skjedd.
Slik er det med alle stillinger med innflytelse og tillit i samfunnet. Man nyter stor tillit, kommer nær mennesker, og kan fristes til å miste perspektivet. En fortrolig samtale er beskyttet av taushetsplikten, - og dermed er det fare for at fortroligheten går over en grense. I staben i Nøtterøy menighet har vi samtalt om hvordan vi kan gjøre åpenheten trygg for begge parter. Blant annet har vi satt opp røde lamper utenfor kontorene. Dermed slipper vi å låse dørene. Det som sies innenfor en rød lampe er fortrolig, men de kan ikke tillate seg hva som helst der inne.
Det er tre forhold som har gitt større trygghet i vår tid:
1. Demokratiseringen gjør at ingen leder kan tillate seg ting bare fordi han er leder.
2. Offentligheten gjør at alt som skjer skal tåle offentlighetens lys. Det kan være plagsomt med massemedias glede over å avsløre utroskap, men det er nyttig.
3. Kravet om lederes troverdighet gjør enkeltmennesker våkne for maktmisbruk. Vi har rett til å vente at en leder stiller like høye krav til seg selv som til andre.
Til deg som er nær en person som er utsatt for overgrep, vil jeg si: Gjør hva dere kan for å få overgrepet anmeldt. Et seksuelt overgrep er et brudd på norsk rettsbeskyttelse. Det angår samfunnet når noen gjør overgep. Det må ikke gjøres til en privatsak mellom overgriper og offer. Det kan være fristende å holde det skjult, fordi det vil bli så store belastninger på overgriper og menighet om overgrepet blir kjent. Det som da skjer, er at en lesser alle belastningene over på offeret for overgrepet, i tillegg til belastningene som selve overgrepet har gitt.
Til deg som vet at du har begått overgrep, vil jeg si: Ta kontakt, og søk hjelp. Så skal vi drøfte hvordan dette kan gjøres opp på best mulig måte, med Gud og med ditt medmenneske.
Og så over til den andre hovedsaken i dag: Faren for hva de falske profeter forkynner.
Kanskje tenker du slik at vi har jo ingen profeter i det hele tatt i vår tid, og dermed er ikke problemet med falske profeter der heller. Nå spørs det hva man mener med profet. Hvis en mener en som forteller hva som skal inntreffe i morgen, så er det bare en liten del av profetien. Profet betyr først og fremst en som sier frem Guds ord.
I de siste 500 år har alle som har råd, kunnet skaffe seg en Bibel, og lese selv hva Gud sier. Før det var menigheten helt avhengig av hva presten sa var Guds ord. I dag kan alle lese og se om presten virkelig taler Guds ord. I hvert fall i vårt land. Vi må bare skjerpe oss, så vi ruker det privilegiet vi har, som har Guds ord så rikelig spredt i landet vårt.
La oss ta utgangspunkt i barna igjen. Jeg tror alle er enige i at det beste for barna er om vi som er rundt det, holder de ti bud.
Vi skal ikke stresse barnet. Gud har faktisk gitt oss et eget bud om det: Du skal holde hviledagen hellig. Det er egne bud om å ta vare på barnets familie og verge barnets liv. Det er et eget bud om å verge barnets kropp: Du skal ikke drive hor. Det er bud som skal sikre barnets eiendom: Du skal ikke stjele. Og et bud som skal sikre barnets tillit og trygghet: Du skal ikke lyve. Og så er det to bud om å holde vårt begjær langt borte fra barnet.
Hvis vi begynner å flise opp respekten for disse budene, så er det oftest barna det går først ut over.
I min oppvekst og ungdom sto kampen om tolkninger av Guds ord.
Jesu oppstandelse fra de døde ble diskutert, særlig av dem som var mer opptatt av Jesu leveregler enn av hans guddom.
Likeså jomfrufødselen, om Jesus kunne vært født av en jomfru.
Underne var også heftig diskutert. Går det an å tro at Jesus gikk på vannet, helbredet syke og vakte opp døde?
I dag diskuteres ikke disse spørsmålene lenger. Det er ikke slike spørsmål barn og unge kommer med. Hvis de da ikke har lært dem av foreldrene sine.
I dag spørres det lite om tolkninger. Det spørres om hvilke deler av Bibelstoffet som har autoritet. Er Bibelen bare en hjelp til frelse, eller er det en veiledning for livet, livet med Gud i denne verden?
Og så lukkes Bibelen for menigheten. Hva er vitsen med å lese Bibelen, hvis den bare skal brukes til å få tilgivelse? Det kan man jo få bare man ber om det.
Jeg skal nevne noen slagord som lukker Bibelen for menigheten og hver enkelt av oss. Du kjenner dem sikkert igjen.
“Du må ikke ta Bibelen bokstavelig!”
“Alle tolker Bibelen forskjellig!”
“Jammen Paulus sa nå så mye rart!”
“Kirken har forvansket Jesu enkle lære!”
“Bibelord er noe man bruker til å slå hverandre i hodet med!”
“Det går ikke an å snakke om ‘Guds klare ord’!”
“Vi kan aldri bli enige likevel!”
“Det er så vanskelig!”
Det er en kjerne av sannhet i alle slagordene. Slik er det med all propaganda. Propaganda er halve sannheter. Derfor kan vi ikke bare blåse av dem. Derfor slipper de så lett inn til oss.
Hvis disse slagordene får menigheten til å slutte å lese i Bibelen selv, da er det noe tragisk som skjer. Da blir nemlig mennesker autoritet i stedet for Bibelen. Da sier noen "Jeg holder meg til Hammer!" og andre sier "Jeg holder meg til Josephsen!" Noen sier "Jeg holder meg til Bækken!" og andre sier "Jeg holder meg til Woie." Da er menigheten havnet i vrang lære og død tro. Da blir spørsmålet: “Hvem skal jeg høre på?” i stedet for: “Hva står det i Bibelen?”
Presten må ikke komme mellom menigheten og Bibelen. Prestens oppgave er å åpne Bibelen på menighetens fang. Presten skal lese Bibelen sammen med menigheten. Han skal ikke sortere Bibelen for menigheten. Menigheten skal kjenne igjen det de leser i det presten sier.
Vi har alle en Bibel eller et nytestamente hjemme. Jeg utfordrer alle til å lese en av Bibelens 66 bøker i løpet av kommende uke. De aller fleste av de 66 bøkene er så korte at de kan leses på under en halv time. Jeg er sikker på at du vil få gode opplevelse og overraskelser av det du leser!
Ære være faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.