Tekstgjennomgåelse til
8. søndag i treenighetstiden, første rekke

Harald Kaasa Hammer 31. juli 2014
Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen.

2 Mos 32,1-4.30-35 Gullkalven og Moses' bønn

1 Joh 2,15-17 Elsk din bror og ikke verden

Matt 6,19-24 Det udelte hjertet

Fortellingstekst: 2 Mos 1,8-2,10 Miriam redder Moses

Liturgisk farge: Grønn

Tekstene i lys av kirkeårstiden

7.-10. søndag har tekster om livet i Guds rike: om hvordan Gud leter, om et helt hjerte, om ikke å dømme, og om Guds tilgivelse og vår. På 8. søndag handler tekstene om det hele hjertet. Første rekke setter oss på valg mellom Gud og Mammon. I andre rekke konkretiseres en helhjertet gudstro i konkret givertjeneste. I tredje rekke er det fokus på innsiktsfull kjærlighet til Gud og vår neste.

Sist søndag var teksten om Gud som så Hagar som var på flukt. Neste søndag er teksten om hvilen som Gud gir til den trette.

Prekenteksten i lys av de andre tekstene

Alle tekstene er dirrende oppfordringer til å elske Gud og sterke advarsler mot å sette andre ting høyere enn ham i vårt hjerte. Epistelteksten: Kjærligheten til Gud ytrer seg i at vi gjør hans vilje.

Prekentekstens kontekst

Før: Evangeliet er hentet fra Bergprekenen. Jesus har talt om tre sider ved jødenes og disiplenes fromhet: Gaver til de fattige, bønn og faste. Disse tre ytringene skal være fokusert på vår himmelske Far og ikke på egen ros og fortreffelighet. Dette følges opp i dagens evangelium om hjerteforholdet til Gud.

Etter: Vårt evangelium er begrunnelse for det følgende (Derfor … i vers 25). Den som har Guds rike som første prioritet (vers 33), kan være trygg på at han sørger for sine tjenere, som en god arbeidsgiver. Når Jesus sier at disiplene ikke må bekymre seg for mat og klær, til forskjell fra hedningene (vers 32), viser det at Bergprekenen er talt til disiplene. Men folket kom tydeligvis til og tok imot Jesu lære. (Matt 5,1 og 7,28-29)

Tilhørernes reaksjon den gang

Matt 7,28-8,1 Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde. Så gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham.

Prekentekstens klangbunn i GT

Holdning og moral i teksten minner om visdomslitteraturen i GT, særlig Ordspråkene, f eks 23,4 og 30,7-9.

Prekenteksten i punkter

1. Samle ikke skatter på jorden, men i himmelen.

2. Øyet er kroppens lampe.

3. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Språklige innspill

Vers 22: Lampe – lykjnos. I antikken forestilte de seg øyet som en lyskaster. Også i dag snakker vi om et menneskes utstråling. Vi signaliserer mye med øynene: et ondt blikk, nedslått blikk og strålende øyne. Se 1 Mos 4,6-7 og 2 Mos 34,29-30 og Salme 34,6 og Ordspr 15,30, Matt 5,14-16 og 2 Kor 4,6 og Åp 1,14.

Vers 23: Sykt – ponæros – skadelig, ondt. Kan referere til samtidens forestillinger om det gode øye og det onde øye, som vi senere finner blant annet i Islam og i smykkekunst: et ondt blikk som kan skade den som blir truffet av det. Se Matt 20,15, hvor samme ord er brukt. Det gode blikket finner vi i velsignelsen, 4 Mos 6,24-26.

Vers 24: Hate – misein – kan også bety å sette noe i bakgrunnen for noe viktigere, i motsetning til å prioritere, foretrekke. Se Luk 14,26 hvor samme verb er brukt.

Vers 24: Holde seg til – anthedsetai – å bry seg om.

Vers 24: Mammon – mamånas – eiendom, besittelse. Vi har altså ordet Mammon fra hebraisk/gresk. Ellers er det bare Lukas som bruker ordet Mammon, i Luk 16,9 og 11 og 13.

Sideblikk til luthersk tradisjon

Forklaringen til første bud i Lille katekisme: «Vi skal frykte og elske Gud mer enn alt annet, og sette vår lit til ham.» I dette ligger også den gave at vi ikke trenger noen annen Gud, og at han er verdig vår tillit.

Momenter til overveielse

· Det er et sammenhengende budskap gjennom Bibelen at vi bare skal ha én Gud, og at vi bare trenger én Gud.

· Moses ber Gud om å tilgi folket. Men Gud fastholder dem i sitt ansvar på regnskapets dag.

· Første og siste del av evangeliet er til «dere», mens det midterste er til «deg».

· En disippel må sette Gud på første prioritet.

· Rikdom – se tekstene på 7. og 21. søndag i treenighetstiden.

· Gud fastholdt folkets synd, tross Moses’ bønn om tilgivelse. Vi skal be for andre, men kan vi bekjenne for andre? Se Luk 23,34.

· Så høyt har Gud elsket verden … Men i 1 Joh er verden en fiende og en fristelse. Sett konkrete navn på kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier.

· Hva slags skatter kan vi samle oss i himmelen? Se Luk 16,9 og Matt 19,28-29.

· I tekstene kontrasteres verden og Guds rike. Hvilke utfordringer merker dere i en kultur som prøver å kombinere kjærligheten til verden og til Gud?

· Epistelteksten: Hva betyr det å gjøre Guds vilje – i forhold til å tro hans nåde?

· Jesus sa at det var vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket i Matt 19,23. For nordmenn er det en kollektiv vanskelighet. Hvordan kan vi finne en vei, så vi ikke mister motet? Se 1 Tim 6,17-19.

Momenter til prekenen

· Epistelteksten: Den som gjør Guds vilje, består til evig tid.

· Evangeliet: Vi kan samle oss skatter i himmelen.

· Samle dere skatter i himmelen.

· La lyset skinne i kroppen din, så du får klare og lysende øyne.

· Prøv ikke å kombinere kjærlighet til Mammon og kjærlighet til Gud.

En mulig avslutning på prekenen

Teksten gir oss mange advarsler. Den positive siden av advarslene er at vi KAN samle skatter i himmelen, våre øyne KAN få lys fra det høye, og vi KAN tjene Gud som vår eneste Herre.

Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to ble brutt,

blinker et nytt i det ditt øye, straks det får glans fra det høye! (Bjørnstjerne Bjørnson 1860)

Gi Gud en ny bekjennelse!

Illustrasjon til prekenen

· I katolsk bønnebok finnes helgenhistorier, for eksempel om Frans av Assisi.

· Det kan være fint om en som praktiserer tiende kan dele erfaringer.

· Et opptrinn til Luk 16,9 om å vinne seg venner som kan ta imot meg i de evige boliger: http://home.online.no/~hkhammer/0/DIALOG%20om%20utreise%20og%20misjon.htm
Se den siste dialogen OM MISJON.