Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
8. søndag etter pinse, tilleggstekst
Teie kirke
14. juli 2002, kl 11.00
312 Lær meg å kjenne dine veie
2 TESS 3,6-12 DEN SOM IKKE ARBEIDER SKAL HELLER IKKE ETE
303 Sørg du for meg, Fader kjær
MATT 10,28-31 FRYKT GUD, HAN HAR OMSORG
454 Ikke en spurv til jorden
------------------
JOEL 2,21-27 SKAPERVERKETS HERRE
------------------
487 Ingen er så trygg i fare
KIRKEBØNN 1
649 Du opnar, vår evige Fader
NATTVERD 2
379 For solglans (309 Jag kan icke räkna dom alla)
596 I dine hender, Fader blid
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
I dag handler tekstene om Guds omsorg. For mange er dette en trøsterik søndag, fordi de opplever Guds ledelse og omsorg i alt som kommer på i hverdagen. For andre er dette en gåtefull søndag, de får ikke til å se Guds spor i tilværelsen. For noen er det en smertefull søndag. De har opplevd så dype skuffelser i troen, at det er et under at de i det hele tatt er i kirken i dag.
Dagens tekster er til oss alle! Og samtidig er tekstene en utfordring til å gi plass for hverandre. Den som bærer skuffelse har vanskelig for å forstå den som kan hvile i Guds omsorg. Og den som hviler i Guds omsorg kan ha vansker med å forstå dem som tviler.
Troens vei går mellom så mange grøfter; stundom går troens vei mellom likegyldighet og bekymring. Paulus skriver til tessalonikerne om dem som er likegyldige med sine plikter fordi de venter Jesu snare gjenkomst. Og Jesus taler til disiplene sine om at ikke bekymring må hindre dem fra å følge Jesu kall. Han som kaller til tjeneste vil også sørge for sine tjenere.
La oss be om at vår tro må styrkes gjennom denne gudstjenesten. La oss sammen åpne oss for Guds nærvær, og bekjenne våre synder…
Nå synes jeg vi har fortjent sommer og sol. Nå har det vært nok regn og torden og vindstyrke 12 fra sør-vest. Dessuten begynner jeg ferien i morgen!
Jeg sier det med et smil. Men
likevel. Det jeg sier kaster ekko nedover i troen min. Kan jeg se gode
feriedager som Guds gave spesielt til meg? Er tunge uværsdager i ferien en
straff for dovenskap og ugudelighet?
Denne søndagen er prekenteksten fra Det gamle testamente, fra profeten Joel. Vi regner at Det gamle testamente består av fire deler: Loven - som er de fem Mosebøkene. Etter loven kommer de historiske bøker, så de poetiske bøkene - som Salmenes bok og Salomos Høysang. Den siste gruppen er profetbøkene. Der har vi de fire store profetene: Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel. Og til slutt i Det gamle testamente er det 12 små profetbøker. Joels bok er en av dem, med tre små kapitler.
Vi vet ikke helt når Joel levde. Noen mener han var den første av de 16 profetene, at han levde og forkynte 800 år før Kristus. Andre mener han kan være den siste, at han levde og forkynte 400 år før Kristus.
Bakgrunnen for Joels forkynnelse er en katastrofe. En kraftig gresshoppesverm har gnagd ned hele livsgrunnlaget for mennesker og dyr i Israel. (1,4) Og profeten forkynner at denne katastrofen er Herrens straffedom over folket. Gresshoppesvermen er Herrens hær, som Herren selv har sendt mot folket. (2,25) Katastrofen er et forvarsel om verdens ende og oppgjørets dag.
Både i Det gamle testamente og Det nye testamente beskrives godt og dårlig vær, katastrofer og fredstider, som en del av de usikre livsvilkårene på jorden etter syndefallet. Det går ikke an å si at de som har godt vær har fortjent det mer enn andre, eller at de som har dårlig vær får som fortjent. - "Jeg så at det gikk den ugudelige vel," klager salmisten i Salme 73 (vers 3). Og Jesus sier det enda klarere:
Matt 5, 45 Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. (Se også Malaki 3,18)
Dette er den normale
forståelse av livets sol- og skyggesider. Vi skal
være meget forsiktige med å tolke oppgang og nedgang som spesialsendt av Gud
til tukt eller belønning.
Hvis Gud mener noe spesielt med ulykker som rammer oss eller gode dager som varmer oss, da sender han en profet til å forkynne at dette som er skjedd er Guds straffedom, eller at det gode er Guds spesielle belønning.
Amos 3,7 For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene.
Profetene i Det gamle testamente ble sendt med advarsel etter advarsel til folket. Og når Herren sendte sin straffedom, forkynte de for folket at det var nettopp Herrens straffedom som hadde rammet dem. De skulle ikke dø i synden, uvitende om at det var en straff som hadde rammet dem.
Den
eneste profeten som opplevde at folket tok imot advarselen, det var den minste
og ynkeligste av dem alle, Jona som flyktet fra
oppdraget, men ble hentet tilbake i hvalfiskens buk. Jona
forvirret og sinna over at folket vendte om. Folk pleide ikke det når profetene
forkynte! (Jona 4,1)
Og dermed er vi fremme ved dagens prekentekst. Det er Herrens
trøsteord til jorda og til dyrene og til menneskene etter at ulykken har lagt
landet øde, og etter at folket har gjort bot og ropt til Herren om nåde.
Prekenteksten leser vi i dag fra profeten Joel, i det 2. kapittel, fra vers 21:
Frykt ikke, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For det er Herren som gjør storverk. 22 Frykt ikke, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes, og trærne gir sin frukt, fikentre og vintre bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før. 24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene flyter over av druesaft og olje. 25 Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermen herjet, og larven, gnageren og åmen, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise Herren deres Guds navn. For han handler underfullt med dere, og mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri bli til skamme.
Slik lyder Herrens ord.
I 1909 gav Knut Hamsun ut en bok som han kalte "En Vandrer spiller med Sordin". Det er en vakker tittel. En vandrer ser så mangt, og møter så mange menneskeskjebner, så når han legger fiolinen til kinnet, setter han en sordin overstrengene, en lyddemper som gir fiolinen en myk og dempet klang.
Livets vandring lar oss møte så mange erfaringer, sår og skrammer, gleder og varme minner. Og dagens tekster lugger i så mange erfaringer og menneskeskjebner, at vi taler med sordin. I dag taler vi om å tro i livet, om å tro i våre erfaringer, og om å tro i møte med menneskeskjebner.
Vi lever i Guds skaperverk, hvor han har bukten og begge
endene. Men det er likevel ikke som det skal være. Verden er gått av hengslene.
Vi lever i en interimsperiode mellom syndefallet og oppgjøret. I denne
mellomtiden hvor vi har mulighet til å vende om, kan vi rammes av andres
synder, og vi kan skade både andre og oss selv med våre egne synder. Men verden
er fremdeles Guds verden. Ingen kan trekke pusten en eneste gang, uten at Gud
blåser den inn i lungene våre.
Mens Gud venter med oppgjøret, mens vi venter på dommens dag, lever vi en usikker tilværelse. Med sol og regn, lykke og ulykke. "Alle har sitt, stort eller litt, himlen alene for sorger er kvitt!" (Norsk Salmebok 463,2)
Jeg har ingen rett til å si at jeg har fortjent å leve i verdens rikeste land. Like lite har jeg rett til å si at ulykken har rammet meg fordi jeg har fortjent det.
Hvis jeg skal tolke lykke eller ulykke slik, - da må jeg ha en profeti å vise til. I Det gamle testamente har vi mange slike eksempler. I Det nye testamente noen få. For eksempel Sakarja, far til Johannes døperen, som ber om et tegn, og engelen sier at han skal bli stum fordi han ikke trodde engelens ord. (Luk 1,20)
Tvert imot, sa han:
Matt 5, 45 Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.
Og den gammeltestamentlige Job, han måtte rope til sin kone:
Job 2, 10 Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?
Det er fare for at vi har falt i en grøft i forkynnelsen. Folk liker best å høre det som er hyggelig, og vi forkynnere liker best å forkynne det folk liker å høre. (Jer 23,16-24) Så gi vi folk forventninger, og de kan bli skuffet. Slik har det vært til alle tider. Vi møter mange skuffete mennesker i Det gamle testamente, særlig i Salmenes bok.
"Når vi støter på gåter i Bibelen, ligger ofte svaret i verset etterpå," sa Karsten Isachsen i en morgenandakt denne uka. For eksempel er det lett å gripe til Salme 23 når livet strømmer mot oss: "Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting." Men lenger ute i salmen merker vi at det er bakkekontakt: "Om jeg en skulle vandre i dødsskyggens dal…", og fiendene er ikke langt borte de heller.
Mal 3, 17 Den dagen jeg gjør mitt
verk, sier Herren, Allhærs Gud, 18 da skal
dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og
dem som ikke dyrker ham. 4,1 Se, dagen kommer, den brenner som en
ovn.
Det er Skaperen som gir livet.
Vi kan med åpne øyne takke Gud for vårt daglige brød. I den grad vi får daglig brød og alt vi trenger for å leve, er det Gud å takke.
Å takke er å feste øynene på den som gir, og ta imot gaven som en kjærlighetserklæring.
Count your blessings, name them one by one.
You will be surprised by what your God has
done.
Bergprekenen er talt til disiplene. Der lover Jesus dem livsopphold når de er i hans tjeneste. Slik Gud kan nære fuglene på marken, slik kan han gi disiplene livsopphold når de reiser ut i tjeneste med evangeliet. Vi kan ikke si generelt til alle mennesker
Matt 6, 31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? (32 Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette.)
Vi loves ikke å bli spart for forfølgelser eller livets påkjenninger, men vi loves at Jesus er med i alt som skjer, når vi bare holder oss nær til ham.
Jak 4, 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
Berlevåg Mannskor synger heftig og begeistret uten kryss og b-er: Ingen er så trygg for fare. Vi synger ikke slik. Vi synger: Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare … Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke.
Vi er ikke lovet en paraply, men vi er lovet at det er en som går med oss gjennom nød og lykke.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
……………………….
739,2 Vårt heimland i mørker lenge låg, / og vankunna ljoset gøymde. / Men,
Gud, du i nåde til oss såg, / din kjærleik oss ikkje gløymde. / Du sende
ditt ord til Noregs fjell, / og ljos over landet strøymde.
Gunnar Danbolt om engler: Englene er nok blitt så populære fordi de ikke stiller krav. Vi kan ikke møte Gud uten også å møte hans krav.
Engel er et gresk ord som betyr sendebud. Vi har det samme ordet i ev-angelium, som betyr godt budskap. Vi finner engler i nesten alle bøkene i Bibelen. De er ånder i Guds tjeneste. De er skjulte, likesom Gud, men kan bli synlige i stråleglans eller fremtre som mennesker, slik engelen Gabriel samtalte med Maria. Det er sang og lys og glede i det meste av Bibelens tale om englene. Men de er også med å fullbyrde Guds straff.
Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til
hjelp for dem som skal få frelsen? Hebr 1,14
Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier
dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. Matt 18,10
Englevakt og tankekors. Noen bibelavsnitt tyder på at hvert menneske har en beskyttende engel. Vi hører ofte om mennesker som har hatt englevakt, for eksempel når de er eneste overlevende i en ulykke. Det er lett for de nærmeste å være med å takke for dette. Men for dem som står litt fjernere blir det et tankekors at de andre døde i ulykken.
Tanken på engler og takk for deres hjelp, står midt i livet som vi erfarer det, med alle sine tankekors. Vi må ha lov å takke, selv om ikke alle opplever det samme, - og vi må be om at Gud sender sine gode engler til alle som trenger assistanse.
Har Gud hånd om alt? Går det an å tro på et himmelsk forsyn, at Gud sørger for hver enkelt? Hver dag dør tusener av underernæring. Vi vet at hvis vi hadde fordelt rettferdig, så kunne verden sett helt annerledes ut. Ansvaret er vårt. Likevel melder spørsmålet seg: Kunne ikke Gud ha gitt daglig brød til hver enkelt likevel?
---------------------------
HKH 11. juli 2002
Engel, engler, englevakt, englesang o l finnes 163 ganger i Norsk Salmebok og 23 ganger i Salmer97.
De aller fleste stedene omtales enten englesangen i himmelen eller at engler kommer med budskap til jorden.
Utenom disse stedene finner vi følgende om engler:
Norsk Salmebok 45,5
Hvi lot du ei
utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei
lyne en mektig englevakt, som deg i
silkedyne så prektig burde lagt?
Norsk Salmebok 54,1
Glade jul, hellige
jul! Engler daler ned i skjul.*
Hit de flyver med paradisgrønt; hvor de ser hva for Gud er skjønt,
lønnlig iblant oss
de går, lønnlig iblant oss de går.
[*i det skjulte]
Norsk Salmebok 59,3
Guds store under! Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder,
Guds fred på jord er lyst! Ja, la kun høres
Guds barns
halleluja, la strengen røres for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres med
ham til himlen glad!
Norsk Salmebok 62,2
Å morgonstjerner tindrande, forkynn
hans fødselsstund.
I bjarte skrud ber
fram for Gud vår takk frå hjartegrunn.
Hans mor er møy
Maria, ein krubbekarm hans
seng,
og
englevakt har kring han lagt så vernande sin veng.
Norsk Salmebok 106,4
Jeg går blant engler hvor jeg går; de skal
meg vel bevare,
slett intet Satans
makt formår mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og
sorg, jeg går i engleborg,
og ingen rører meg
et hår - jeg går blant engler hvor jeg går.
Norsk Salmebok 138,3
Fra påskenattens gru
bevart, av Herrens engel er vi spart,
og fra det harde
tyranni, fra Farao, er vi nå fri.
Norsk Salmebok 170,7
{Maria (II):} Å
engel, kjære engel fin, halleluja, halleluja,
hvor finner jeg nå
Herren min? Halleluja, halleluja!
Norsk Salmebok 187,1
Deg være ære, Herre over
dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte
graven, Jesu grav er tom!
Norsk Salmebok 399,3
Det er fryd i himlens saler har en synder seg omvendt.
Engler ned til jordens daler stiger, av Guds miskunn sendt,
salver hjertet som enn bløder, nådens Ånd det gjennomgløder,
det
til liv og fred gjenføder.
Sæl er den som slikt er hendt!
Norsk Salmebok 402,3
Framgang får du ei, kraft
og styrke, nei.
Ingen engel fylgjer deg leiande
på livsens veg
når du ute Jesus stengjer. Opna, opna, dryg ei lenger!
Svara, svara Jesus
ja! Du vert sterk og glad!
Norsk Salmebok 414,3
Di makt hev signa meg, då
veit eg visst:
Du leier enn i myr
og fjell og hei, og så til sist ein morgon renn,
då til meg smiler engleåsyn
blid, som eg hev elska før, men mist ei tid.
Norsk Salmebok 492,2
Allting jeg gav ham, allting jeg vant,
evighetsdagen herlig opprant,
himlen er åpen, engler fra Gud bringer til jorden
kjærlighets bud.
Norsk Salmebok 496,2
Gud Fader ser meg dag
og natt og er meg alltid nær.
Han vaker for sin
vesle skatt, hans englar
kring meg er.
Norsk Salmebok 497,3
Jeg er i Herrens
hender når dagen dør i vest.
Min synd jeg stilt
bekjenner for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde og setter
englevakt,
for
natten han vil råde med hellig guddomsmakt.
Norsk Salmebok 573,3
Gud, send da dine engler ned, la meg
din røst få høre!
Lys over meg en
hellig fred, la fienden meg ei røre!
Jeg er en fattig
vandringsmann, så lov at til mitt fedreland du selv vil frelst meg føre!
Norsk Salmebok 603,1
Kom, la oss kjærlig
vandre og legge hånd i hånd og holde av hverandre
i dette trengsels
land! Som barn vi være må, på veien ikke stride,
Guds engler ved vår side som søsken med vil
gå.
Norsk Salmebok 670,2
La arbeidet signes
ved bønnens sterke dåp! Den lutrer hver lengsel og løfter hvert håp.
Når soldagen gryr,
når kvelden bryter frem, send bønnens hvite due med bud fra deres hjem! Hvor bønnen får makt, står Guds engler på
vakt.
Norsk Salmebok 672,2
Lat himmelstigen reisast der, og lat
din ljose engleher til vern
om heimen skikkast.
Står huset på den
faste grunn: på livsens ord av Jesu munn, då skal det aldri rikkast.
Norsk Salmebok 700,2
Eit ord, eit godt og
velmeint ord kan lækja mein og skade
og sessa sorg ved gaman-bord og gjera tårer glade.
Med odden gjennom
redde barm ein stakkar går og bløder,
eit godord er ein englearm
som hjartesåret grøder.
Norsk Salmebok 750,4
Så er mi teneste stor for Gud, og heimen han er mi kyrkje,
der
arbeidstrøya er presteskrud i alt mitt ærlege yrke.
Så er det heime i
stova fred, til alt mitt arbeid stig englar ned,
dei har Guds rike velsigning med, ¦: som dagen
så er min styrke.* :¦ [*5 Mos 33, 25]
Norsk Salmebok 773,3
Han har i denne natt sin engleskare omkring
min bolig satt,
så ingen fare fikk
over meg og mine kjære råde,
men
vi er frelst og fri fra dødens mørke sti og sjelevåde.
Norsk Salmebok 786,3
Kjem Gud oss nær, er
ingen kvardag grå, men skin
av fred.
Til by og grend og kvar ei avgøymd krå stig englar ned.
Då fyllest sinn og
arbeidsdag av song.
Kom nær oss, Gud, og
før oss heim ein gong!
Norsk Salmebok 804,6
De vener alle
stader, dykk verne Gud, vår Fader, frå fåre kvar de fer!
Han late trygt dykk
sova og setje kringom stova
ei vakt av himlens engleher!
Norsk Salmebok 805,7
La din sterke englevakt på mitt leie, Gud, gi akt!
Mine venner og min
slekt, ta dem i din varetekt!
Norsk Salmebok 807,1
Nå skrider dagen
under, og natten veller ut, forlat for Jesu vunder vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss
bevare, de store med de små, hans hellig engleskare en skanse om oss slå!
Norsk Salmebok 819,2
Så kjem Guds englar
til oss ned, held vakt kring våre senger.
Då får me sovna inn i fred, me er kje
redde lenger.
Norsk Salmebok 821,2
Gud og Fader, lat oss sova under englevakt i stova, ver vår sol om natti, du!
Når så siste dagen dalar, lyft oss opp i dine salar, lei oss over stjernebru!
Norsk Salmebok 811,1
Nå lukker seg mitt
øye, Gud Fader i det høye,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg, fra fare din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.
Norsk Salmebok 817,2
Kom, Jesus, inn og
med meg ver når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa
her ved lægjet når eg blundar,
og
vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til
song med fugl i lundar!
Salmer97 68,1
Min gjenløser lever,
jeg vet at han lever,
skjønt
verden har sagt han er død.
Og intet skal skille mitt hjerte fra Jesus ei engler,
demoner og nød.
Salmer97 135,1
Sov godt, kjære
lille, ligg rolig og stille.
Selv fuglene små må
hvile seg nå,
og
blomstene blunder i engen.
Gud Fader har sagt at engler står vakt
når småbarna ligger i sengen.