Kapellan Harald Kaasa Hammer, Drangedal
8. søndag etter pinse, 2. rekke
Drangedal kirke 5. august 1984 kl 11.00
(Salmenummerne er justert til Norsk Salmebok 1985)
299 Nå la oss takke Gud
Jes 49,13-16 TEGNET I GUDS HENDER
352,1-2 Jeg er tegnet i Guds hånd
2 Tess 3,6-12 PASS ARBEIDET
591,3 Hør vår bønn, all godhets giver
------------------
Matt 10,28-31 HVERT HÅR PÅ HODET ER TALT
------------------
303,1-3 Sørg du for meg, Fader kjær
FORBØNN 1
DÅP
618 Fylt av glede
308 Alt står i Guds Faderhånd
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Dette er en dag med takk til Gud og lovsanger for hans omsorg for oss. Samtidig er det spennende tekster vi har fått, for de griper inn i vår forståelse av livet, de gjør noe med vårt mot til å være kristne, og de lar vår tro komme til syne.
Gud gi oss glede over hans omsorg i dag, og Gud gi at hans ord må bli så klart for oss at det griper inn i våre liv og gir oss en ny start!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
I dag skal vi lese fra utsendelsestalen, da Jesus sendte ut disiplene første gang, - til sine egne i Israel. Jesus forbereder dem på motstand:
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 10. kapittel, fra vers 28:
Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. 30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. 31 Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver.
Slik lyder Herrens ord.
Hvem har ikke vært redd for hva andre vil si, om de synes du er dum og burde ti stille? Mange preges av denne menneskefrykten i alt de gjør, og er blitt mer og mer usikker å seg selv.
Men forhåpentlig har du merket hvor godt det gjør hvis du har én som aksepterer deg, hvis du har én som du vet er glad i deg. Da kan du tåle utrolig mye av andre, hvis du vet at det er én som har respekt for deg, som setter pris på deg og er trofast mot deg.
Det er et mål at det skal være slik, i menigheten: «Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.» Rom 15,7
Jesus har omsorg - men han trenger oss til å vise den! Tenk om vi kunne innstille oss slik, for hvert nytt menneske vi møter gjennom dagen: Var det meg Jesus ville bruke til å vise omsorg for ham og henne?
Det er en ganske kraftig medisin Jesus bruker for å møte vår menneskefrykt:
28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
Dette verset røske oss ut av frykten og selvopptattheten og setter vår frykt inn i et større perspektiv:
For det første: Det er bare en det er grunn til å være redd for å komme i konflikt med, - og det er vår Far i himmelen. Det er en fornærmelse mot ham å være redd for andre. Hvis jeg går sammen med verdens sterkeste mann, er det en fornærmelse mot ham å være redd for noen vi møter.
For det andre: Det verste som kan skje er å være i unåde hos Gud.
I vår tid føler mange at tanken på en evig straff støter mot vår rettsforståelse. Frelsen fra Guds dom er ikke det mennesker er mest opptatt av. Det er mer lengsel etter å komme inn i Guds omsorg, å nå frem til forsoning, lengsel etter helbredelse og å oppleve tegn som kan styrke troen, å få livshjelp, hjelp til å takle hverdagen, og å finne mål og mening med livet. Alt dette er det rom for og mening i i Bibelen. Det er godt at vi er opptatt av slike gode verdier. Det ligger romslighet og raushet hos mennesker som konsentrerer seg om slike verdier.
Men hva med det Bibelen faktisk sier om Guds dom? Hva med dem som er undertrykt av andre, som stadig krenkes, som ydmykes og får sin selvrespekt malt i stykker dag for dag. De hungrer og tørster etter rettferdighet, og lengter etter den dagen da Gud skal dømme med rettferd. For dem blir tanken på en tidsbegrenset straff til frykt for den dagen da plageåndene slipper ut av fengselet. (Åp 6,10)
I kirken og på bedehusene har vi vært for feige til å lese hva Bibelen sier om Guds straffedom. Dermed gjør folk seg sine egne tanker. Selv om det er meget sjelden at ordet helvete nevnes fra en norsk prekestol, hører vi det stadig når noen banner. Ja, bannskap og forbannelser åpner en hel verden av tanker om tilværelsens mørke side. Kirken må ikke svikte folket ved å underslå deler av Guds ord. Vi må tale åpent om det Bibelen sier om helvete, så folketroen kan korrigeres av Guds ord.
1. Helvete er Guds straffested
Helvete og dødsriket er ikke det samme. Dødsriket er stedet hvor onde og gode er i varetekt mens de venter på dommens dag. Jesus fortalte en gang om den rike mann og Lasarus. De kom begge til dødsriket. Den rike mann var i plage og ild, mens Lasarus hvilte ut på Abrahams fang. På dommens dag skal de døde komme frem fra gravene, og alle skal dømmes. Noen til evig liv på den nye jord, og andre til evig straff i helvete. Luk 16,19-31; Joh 5,28-29
Det er ikke djevelen som er Herre i helvete. Helvete er ikke en mot-makt mot Gud i vår tid. Det er et straffested hvor Gud straffer syndere etter dommens dag. Vi kan altså ikke si at noen er i helvete i dag.
2. Gud er Herre i helvete
I helvete er Gud med sin vrede. Det er ikke djevelen som er herre der. Djevelen straffes i helvete. Matt 25,41 Gud er med sin nåde hos alle troende på den nye jord. 2 Tess 1,9; Åp 21,3
Det er altså verre enn alt annet å være i unåde hos Gud! Hvis vi har det klart for oss, er det mye som retter seg!
Når noen forfølger oss, er ikke målet at vi skal slippe unna forfølgelsen, men at forfølgerne skal bli frelst! Jesus sa:
Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. Luk 6,27-28
La oss huske på dette når vi snakker om dem som angriper kirke og kristendom. Det er lett å beskytte oss selv ved å si: «Det er ikke bedre å vente fra den kanten!» eller «De er aldeles forgjort!» eller «Er det ikke fryktelig!» Hvis vi bare forarges over dem, skaper vi avstand.
Motstanden kan være ganske hard, også i vårt land. Kristne opplever ikke å bli henrettet på grunn av sin tro hos oss, men menneskefrykten kan likevel hemme oss i vårt vitnetjeneste, og vi kan være redde for å miste arbeid og livsgrunnlag hvis vi blir tydelige kristne.
1. Gud glemmer ikke sine vitner.
29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. 30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. 31 Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver.
Tenk på hva Gud har investert i oss!
Jes 49,15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. 16 Jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer står alltid for mine øyne.
Rom 8,31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?
2. Hovedsynspunktet i teksten er Guds omsorg for sine ansatte, for sine vitner i verden, men hva sier denne teksten om livet generelt, hva sier den om vår livsforståelse?
«Ikke en spurv til jorden» - betyr det at Gud alene virker i skaperverket, at alt som skjer er bestemt av Gud, at alt er Guds plan og vilje? Bildet er mer sammensatt enn det. En kristen livsforståelse må ha med tre sider ved livet i denne verden:
Både Guds frelsesvilje og hans dom er synlig i verden.
Kirkens oppgave er
· for det første å redde mennesker fra dommen, mens det enda er tid,
· og for det andre å hente mer og mer av Guds frelsesvilje inn i verden, så den blir synlig for alle.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.