Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Torsdag før første søndag i faste

Til deg som ligger nede

 

Jesus fortalte om en mann som var falt blant røvere, og om tre menn som kom forbi og fikk se denne mannen. Jesus fortalte historien for å utfordre til å hjelpe. (Luk 10,30-37)

         Men noen av oss er som mannen som er falt blant røvere. Du kjenner at du ligger nede, uten noen kraft til å reise deg. Det eneste du trenger, er et godt ord og en vennlig hånd som hjelper deg på bena. Eller kanskje er du så langt nede at bena ikke kan bære deg, selv om noen skulle få hjulpet deg opp. Da trenger du en neste som kan løfte deg opp på eselet sitt, og ta deg til et herberge hvor du kan komme deg.

 

Kan jeg få si deg fire ting?

1. Guds nåde når dypt nok

Guds nåde når så dypt at den kommer under deg, samme hvor dypt ned i myra du har kjørt deg fast!

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Rom 8,38-39

2. Jesus kom ikke for å ta seg av engler!

Jesus kom for å ta seg av mennesker, - og for å redde den som har sviktet. Dette er Guds vesen, og Jesus har åpenbart det for oss.

Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Hebr 2,16

         Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. Luk 19,10

         Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende. Jes 57,15

3. Gud innbyr deg til å komme igjen og igjen

Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. Sal 103,13-14

 

Presten og sjelesørgeren og forfatteren George Johnsen fortalte om en mor som kom til ham. Hun var nedbrutt fordi hun måtte komme med den samme synden til Gud igjen og igjen. Gud måtte vel bli trøtt av henne til slutt.

         Presten spurte om hun hadde barn. Ja. Kommer de skitne inn når det er regnvær? Ja. Mange ganger? Ja, det skal være sikkert! Blir du lei noen gang? Ja, noen ganger synes jeg det går over alle grenser. Skulle du ønske at de ikke kom hjem, når de var så skitne? Nei, det ville jo vært forferdelig!

         Nettopp. Slik taler en god mor. Gud er en god far. Han kan bli trøtt av at du gjør de samme syndene igjen og igjen. Men han vil likevel ikke at du skal slutte å komme til ham!

4. Av all din kraft, men ikke mer

Guds krav kan av og til virke overmenneskelige: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.” Mark 12,30

         Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så slitent, at sjelen din er som en tåke, at forstanden din holder på å sprenges, og at kraften din lekker ut gjennom tusen hull. Så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelse.

         Men det går an å lese dette budet på en annen måte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.” Da er det ikke rare greiene han krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han får lyse seg inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle sammen alle de små kreftene dine i sine store hender. (Rom 12,3)

         Gud krever alt. Men ikke mer.