Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

7. søndag etter pinse, Tilleggstekst

Nøtterøy kirke 18. juli 2004, kl 11.00

Teie kirke 18. juli 2004, kl 20.00

Salmer Nøtterøy kl 11.00

423      Jesus det eneste

            DÅP

618,1-3 som dåpssalme og 4-6 etter dåpen

            1 PET 1,15-21 DERE SKAL VÆRE HELLIGE

415      Du Far og Herre, du som rår

            MATT 16,24-27 Å FØLGE ETTER JESUS

408,1   Jesus åpne du mitt øre

-------------------

            JOSVA 24,19-24 HERREN VIL VI TJENE

-------------------

663      Du som veien er og livet

            KIRKEBØNN 1

657      Vi bærer mange med oss

            NATTVERD 2

656      Vår lovsang skal møte deg

638,6-7 Jeg over på ny (Opp, jublende sang)

Salmer Teie kl 20.00

423      Jesus det eneste

            1 PET 1,15-21 DERE SKAL VÆRE HELLIGE

415      Du Far og Herre, du som rår

            MATT 16,24-27 Å FØLGE ETTER JESUS

408,1   Jesus åpne du mitt øre

-------------------

            JOSVA 24,19-24 HERREN VIL VI TJENE

-------------------

663      Du som veien er og livet

            KIRKEBØNN 1

657      Vi bærer mange med oss

            NATTVERD 2

656      Vår lovsang skal møte deg

638,6-7 Jeg over på ny (Opp, jublende sang)


Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

Nøtterøy: I dag er det dåp. Foreldrene har gjort et valg: dåp, faddere, menighet….

 

Teie: I dag handler det om å velge og å stilles på valg. Vi gjør et valg i begynnelsen av hver gudstjeneste, når vi velger å bekjenne våre synder. Vi kunne valgt noe annet, for eksempel å glemme syndene, eller å si at ingen er jo fullkommen. Men vi velger altså å bekjenne dem. La oss gjøre det i dag også. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

I dag er prekenteksten fra Josvaboken, - og vi skal dukke ned i barnelærdommen. Slik Josva stilte jødefolket på valg i en av de viktigste overgangene i folkets liv, slik stilles vi på valg ved viktige overganger i våre liv. For oss er det naturlig å tenke på valg som vårt folk står overfor, valg som menigheten står overfor, valg vi står overfor som familie, og de valg vi står overfor hver for oss, ansikt til ansikt med himmelens Gud.

            La oss ta noen sekunder for å få kontakt med våre valgsituasjoner. Er det valg du vet at du må ta? Valg familien må ta? Tenker du på valg som menigheten må ta, eller er det valg folket vårt står overfor? Vi som er godt voksne tenker kanskje at vi har de viktigste valgene bak oss, valg av ektefelle - hvis vi har hatt noe valg, utdannelse, yrke, bosted og tro. Men når vi tenker etter er det en del nye valg som må tas for hver ny fase av livet. Og noen valg må fornyes. I et ekteskap, for eksempel, kommer det nye livsfaser som krever nye prioriteringer. Hvilke valgsituasjoner står du overfor nå om dagen?

……

 

Josvaboken finner vi etter de fem Mosebøkene. Moses har ført folket frem til det lovede land, og så stanser hans oppdrag. Han dør og begraves ved slutten av sin etappe. Så er det Josva som overtar. Josva er en flott leder. Han kjenner Gud, han kjenner folket, og han kjenner seg selv. Josva skal lede folket inn i det lovede land. Josva er Jesu navnefar. Jesu navn er Joshua på hebraisk. På gresk og latin og norsk er «Josva» blitt til «Jesus». Jesus er altså oppkalt etter Josva. Han vi synger om i «Joshua fit the battle of Jeriko… ther's none like good, old Joshua!»

            Så lenge Josva levde, hadde folk respekt for Guds gode bud til Moses. (Josva 24,31) Ved slutten av sitt liv, da Josva hadde ført folket inn i det lovede land, satte han folket på valg: «Velg i dag hvem dere vil tjene.» Og Josva gikk foran med et godt eksempel: «Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren!» (Josva 24,15) Folket var raske med å svare: Det er klart at vi vil tjene Herren, vi også. Men Josva var ikke fornøyd med et det-er-klart-at-svar! Et valg er ikke noe selvfølgelig. La oss tenke igjennom våre egne svar når vi settes på valg.

            Det er én ting jeg særlig husker etter professor Carl-Fredrik Wisløff, som nylig døde: «Når noen bruker ordet selvfølgelig, bør dere spisse ørene. Da er det fare for at noe viktig er blitt en selvfølgelighet!»

Et valg er ikke noe selvfølgelig. Josva var ikke fornøyd med et raskt selvfølgelig-svar! Det var folkets skjebne det var snakk om. Nå må de ta et valg! I dagens prekentekst setter Josva kniven på strupen, og spør folket om igjen!

Prekentekst

Dagens prekentekst leser vi i Josvaboken, kapittel 24, fra vers 19:

Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren; for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres overtredelser og synder. 20 Hvis dere går bort fra Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21 Folket svarte Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22 Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Ja, vi er vitner på det.» 23 «Skill dere nå av med de fremmede gudene dere har, og bøy hjertet til Herren, Israels Gud!» sa Josva. 24 Folket svarte: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.»

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

Josva gir folket en klar melding: «Dere makter ikke å tjene Herren; for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres overtredelser og synder.» Stopp litt! Hvordan stemmer det med Gud som «barmhjertig og rik på miskunn»? (Salme 103,8)

            Gud er overbærende mot den som søker ham, men det betyr ikke at det ikke er så nøye med synder og svik og fremmede guder. Gud tar syndene våre på alvor, - så alvorlig at han sendte sin Sønn til soning for våre synder. Hos Gud er det nåde for syndere, men synden og det onde kan han aldri akseptere, for synd er jo det som ødelegger mennesker, som ødelegger skaperverket og det gode forholdet til Gud. Derfor må folket velge mellom Gud og synden. Det er det grunnleggende valget for Israelsfolket, for det norske folk, for menigheten og familien og hver enkelt av oss.

Å stilles på valg - å avgi et løfte

Jeg vet ikke hvilke valgsituasjon du tenkte på i sted. Antagelig tenkte de fleste på personlige valg, eller valg som familien står overfor. Men kanskje tenkte noen på valg som menigheten står overfor, eller folket.

Å ta et valg og stå for det, er å påta seg en moralsk forpliktelse, det er å avlegge et løfte, og sette sin ære i å holde løftet. Å gi løfter til hverandre er noe vi skal være forsiktige med, så vi ikke lover mer enn vi vil og kan holde, - og samtidig er det viktig å gi hverandre løfter, slik at vi kan regne med hverandre. Både familie og samfunn og menighet trenger at noen tar ansvar og gir løfter som er til å stole på.

Folkets valg

Legg merke til at dagens prekentekst handler om et folk som stilles på valg. Derfor må vi også snakke om folkets valg i denne gudstjenesten. Valg som det norske folk er stilt på.

I denne uken fikk vi vite at FN har kåret Norge til verdens beste land å leve i, for fjerde år på rad. Hva synes Gud om det? Hvordan føles det å be «Gi oss i dag vårt daglige brød» med fryseboksen og kjøpesenteret bugnende av varer? Når 80 % av verdens folk må nøye seg med 20 % av verdens ressurser, og når Norge er på verdenstoppen i forbruk, føles det da godt å bli kåret til verdens beste land å bo i? Det er fortsatt behov for mer rettferdig fordeling av ressursene i vårt land, men vi trenger som folk å gjøre noen valg i forhold til dem som lider nød.

Det norske folk har rikelig med intellektuelle og materielle ressurser, så vi kan bidra til oppreisning og verdighet i andre folkeslag og nasjoner. Heldigvis er det mange som bruker ressursene sine på den måten, blant annet har mange også på Nøtterøy engasjert seg for sletting av U-lands-gjelda, og misjonen har stått sterkt i bevisstheten hos mange på Nøtterøy. Men de aller fleste ressurser i Norge bruker vi på helt andre oppgaver enn å tjene andre.

Et annet valg, som er de folkevalgtes valg, ble gjort da trosundervisningen i skolen ble erstattet med et utvidet verdifag i 1997. Det er viktig og riktig med et felles verdifag for alle norske borgere. Men etter skolereformen i 1997 ble det et vakuum etter kristendomsfaget, et vakuum som er skjebnesvangert for de 80% av norske barn som bæres til dåpen. Som en kompensasjon er det bevilget 250 millioner til trosopplæring for barn opp til 18 år. Det er et godt tiltak – med et par heftelser. Det er et krav at opplæringen må skje utenfor arbeidstid. Dermed ble troen definert som en fritidsaktivitet. 250 millioner kan høres mye ut. Men det er visstnok ikke mer enn driftsbudsjettet til Den norske opera i Oslo.

Menighetens valg

Denne dåpsopplæringsreformen fører oss over til menighetens valg. Som menighet stilles vi på valg. Hva vil vi gjøre for dem vi døper? Hva vil vi gjøre for hjemmene og fadderne? Vi må ikke miste motet. Det er tross alt bare 260 år av kirkens lange historie at vi har hatt folkeskole med trosundervisning i landet vårt. I høymiddelalderen hadde den kristne kultur et høydepunkt også i vårt land, med menigheten, hjemmet og fadderne som bærere av kristen tro og kultur. I hver grend var det en prest. Det var bare 150 mennesker pr prest på 1200-tallet. I dag er det 5000.

Vi har gode nok ressurser på Nøtterøy til å bygge opp en trosundervisning som følger oss fra dåpen og fremover gjennom alle livets faser. Det er spørsmål om vilje og om å gjøre noen valg.

            Om halvannet år er det menighetsrådsvalg. Jeg håper det valget blir et bevisst valg av veien videre for menighetene på Nøtterøy.

            (De siste årene har Teie menighet arbeidet målbevisst med å rydde bort hindringer for naturlig kirkevekst. Det er viktig at dette ikke blir en interesse for noen få. Det er menighetens felles ansvar å rydde vei for evangeliet, så det kan nå frem til stadig nye mennesker, og åpne for Guds gode vilje iblant oss. Det er valg vi må ta som fellesskap og som enkeltmennesker.)

Så var det valg på familieplanet og de personlige valg

Josva stilte folket på valg. De måtte velge å bøye sine hjerter til Herren, og skille seg med de fremmede gudene de hadde.

            Jeg tror ikke det gir mening å si at vi dyrker fremmede guder. Noen prøver å tolke folks overflod og pengebegjær i den retning. På meg virker det veldig anstrengt. For oss som har verdens best land å bo i, passer det vel bedre å lytte til Jesu advarsel i teksten vi leste fra Matteusevangeliet: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Matt 16,26)

Et valg må fornyes flere ganger

Josva talte til et folk som gjentatte ganger hadde valgt Guds vei. Samlivet med Gud hadde haltet kraftig underveis. Selv da Moses var på fjellet for å hente Guds paktsord, valgte folket gullkalven i stedet for å vente på Guds ord. (2 Mos 32) Men ved flere anledninger tok de seg inn igjen, og forpliktet seg på ny i pakten med Gud. Og nå, da de var kommet inn i det nye landet, og skulle etablere seg med bygder og byer, nå stilte Josva dem på valg igjen.

Hva er dine valg?

Kanskje har du mistet en som har fylt livet ditt med mening og oppgaver? Kanskje vurderer du å bytte jobb, eller å gå av med pensjon, å flytte til en annen bolig? Kanskje går du og tenker på en større investering, som du vet vil binde opp mye av din tid og din handlingsfrihet? Kanskje vet du at du må få til en forsoning med en du har holdt avstand fra i mange år?

 

Kanskje står du foran en ny livsfase? Kanskje trenger du å fornye ditt løfte til Gud, eller kanskje trenger du en grunnleggende omvendelse fra den onde vei, eller en omvendelse fra et tomt liv. Kanskje trenger du å bli satt inn på sporet igjen, etter en tid med skranglete vingling, eller etter å ha kjørt deg fast og hengt deg opp i noe du ikke vet å komme ut av ved egen hjelp?

 

 

Kanskje vet du at du må få et nytt forhold til Jesus? Kanskje har du hatt ham som din støtte og hjelper i et liv som først og fremst har vært ditt? Kanskje ser du at det er noe helt annet Jesus har tenkt med dere to? Kanskje hører du at Jesus sier: «Følg meg!» Hittil er det du som har sagt: «Følg meg!» til Jesus.

Veiledning i valgsituasjoner

Josva bruker to uttrykk som betyr noe inn i våre valgsituasjoner:

            For det første «å bøye hjertet til Herren». Det betyr å snu sin personlighet mot han som er Herre over himmel og jord, og som vil være Herre i ditt liv. Det betyr å bøye seg for ham som vil oss vel, og be «La din vilje skje på jorden som i himmelen». «La din vilje skje i mitt liv som i himmelen». Å be slik er å takke ja til himmelske tilstander både på jorden og i våre liv!

            Det andre uttrykket er «å tjene»: Velg i dag hvem dere vil tjene! I vår tid gir det kanskje mer mening å si «tjene» enn å si «tro». Å tro kan bety å mene og å tenke. Ingen blir frelst av å mene og å tenke. Vi blir frelst av å velge og å tjene. Du tror det du gjør! Du tror ikke mer av Bibelens ord, enn det du gjør eller prøver å gjøre! (Jak 2,14-18)

            Eller for å si det med professor Humlesnurr i Harry Potter-bøkene: «Det er våre valg som sier hvem vi er, ikke hvilke evner vi har.»

Konfirmasjon

Vi skal synge en konfirmasjonssalme: «Du som veien er og livet, deg vi har vårt håndslag givet!» Selv om kirken har definert konfirmasjonen som en forbønnshandling, så betyr ordet konfirmasjon bekreftelse, og det ligger fremdeles i luften at konfirmasjonen er konfirmantens bekreftelse av dåpspakten.

Konfirmasjonen var tenkt å være en bekreftelse og bekjennelse. Etter den gamle ordningen spurte presten: «Vil du ved Guds naade blive i denne din daapspakt indtil din sidste stund? … Så giv mig haanden paa det!» (Opphevet i 1911, men i bruk til den nye liturgien kom omkring 1980)

Denne dagen er en konfirmasjonsdag for menigheten: «Velg i dag hvem dere vil tjene! Bøy deres hjerter til Herren.» Og hent så lys fra denne bekreftelsen og bekjennelsen til alle andre valg og valgsituasjoner du står i!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 


Momenter:

De fleste av oss har opplevd at forkynnelsen har svingt fra verdensforakt over til glede over Guds skaperverk. Det har vært et nødvendig korrektiv til en altfor ensidig fordømmelse av alt som hører denne verden til. Men gleden over skaperverket har nok slått over i den andre ytterlighet: Begjæret, og tapet av det evige perspektiv over livet.

 

Vennskap med verden er fiendskap med Gud

Skikk dere ikke like med denne verden

 

Vi må velge det viktigste, - det ene nødvendige.

Å velge = å inngå en forpliktelse. Som å velge en ektefelle.

 

Norsk Salmebok 638,6-7

Jeg lover på ny det gode å gjøre, det onde å fly.

Så sant som min Gud gir meg nåde og ånd

og gjerne vil rekke meg hjelpende hånd,

så vil jeg forandre mitt syndige liv - o Herre, det giv!

 

Det være da så! Jeg lever i håp og forlater meg på

at Herren i nåde gir styrke og makt

å gjøre det gode og holde hans pakt.

Hjelp, Herre, la lykkes! Så fremmes mitt gavn, så æres ditt navn.

«Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv«

Den første gang ordet synd blir brukt i Bibelen, er av Gud selv. Han sier til Kain:

1 Mos 4, 6 - 7 Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den

 

«Gå bort og synd ikke mer fra nå av» Joh 8,11

Dere skal være hellige!

simul. Vi må ikke si «samtidig synder og rettferdig» uten å ta med kampen mot det onde!

Synden skal vi aldri forsone oss med. «Du skal være Herre over den!» sa Gud. Og det må være vår holdning til synden, til fristeren og til alt som vil flekke oss til: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen!«

            Vi må ikke synke ned i handlingslammelse, men holde oss tett opp til Jesus. Og den erfaringen gjør heldigvis de fleste: Når vi holder oss tett opp til Jesus, ønsker vi å bli preget av hans «rene og hellige sinn«, og synden blir mer og mer motbydelig. (Dog disiplene som kranglet ved måltidet på Skjærtorsdag.)

            Jeg skal ikke være hellig for å være prippen og pertentlig, eller for at jeg skal ha noe å vise frem for Gud. Jeg skal være hellig fordi min neste trenger godhet i stedet for lurvethet, han trenger å kunne å stole på meg i stedet for å være utrygg! Jeg skal være hellig fordi Gud er hellig, og vil ha meg med på laget! Min neste trenger at jeg er god, slik Gud er god.

 

Det er fare for å drukne helligheten i syndsbekjennelse. «Syndens bekjennelse uten syndens bekjempelse, leder fort til syndens godkjennelse.» (Luther?)