Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

6. søndag etter pinse, 2. rekke (Aposteldagen)

30. juni 2002 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Salmer

*551    Herre din apostelskare

            JER 1,4-10 ALT DET JEG BEFALER, SKAL DU TALE

557      Visdomsbøkers ord (solosang!)

            1 PET 2,4-10 ET HELLIG PRESTESKAP

567      Som spede barnet drikk si mjølk

----------------------

            MATT 16,13-20 DU ER MESSIAS, DEN LEVENDE GUDS SØNN

----------------------

745      Det kom et gledesbud til dette landet

            FORBØNN I

579      Her er vi Herre, vi kommer til deg (Offertorie + før nattverd)

            Nattverd, Alt 2

693      Midt i vår verden, der hvor vi bor (Ekstra 535 Vidunderligst av alt på jord)

*533    Kristne, la oss søke sammen

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

I dag er det aposteldagen. I dag minnes vi Jesu tolv apostler og deres vitnesbyrd, og deres ferd ut til alle folkeslag. Fargen er rød på aposteldagen, for det går blodstrimer gjennom hele kirkens historie. Til alle tider har troen kostet. Og for oss som lever i et fredelig hjørne i verden, er denne dagen en påminnelse om alle som lider for sin tros skyld, og et vitnesbyrd om at troen er viktigere enn livet.

Vi vet ikke sikkert hvor alle apostlene reiste for å forkynne evangeliet, og hvordan de døde, men noe kan vi lese ut av Det nye testamente og noe leser vi i kirkehistoriske kilder. Så langt vi vet, ble alle apostlene drept for sin tros skyld, så nær som Johannes. På bilder og statuer av apostlene ser vi ofte et symbol for måten de døde på.

 

Vi tenner de tolv lysene på lysgloben. De peker ut mot alle himmelretninger.

 

Peter dro mot nord og mot vest, og forkynte i Antiokia og Rom.

Han ble korsfestet i Rom med hodet ned.

Andreas dro mot nord og vest og forkynte i Lilleasia, Hellas og Skytia.

Han ble korsfestet i Patras i Hellas. Korset var formet som et kryss.

Jakob, sønn av Sebedeus, var leder av menigheten i Jerusalem og forkynte også i Judea.

Han ble halshugget i Jerusalem i år 44.

Jakob, sønn av Alfeus, var leder i menigheten i Jerusalem etter Jakob den eldre.

Jakob forkynte evangeliet i Jødeland og dro sørover til Egypt.

Han ble stenet, drept med klubbe og så styrtet fra tempelets tinde i Jerusalem. (år 62)

Johannes forkynte i Jerusalem, Samaria og dro vestover til Efesus.

Han døde antagelig en naturlig død 100 år gammel.

Filip dro mot nord og forkynte evangeliet i Indre Lilleasia, i Frygia.

Han ble stenet og korsfestet på et T-kors eller et liggende kors i Hierapolis.

Bartolomeus, som også het Natanael, dro mot øst og mot nord, og forkynte i India og Armenia.

Han ble flådd, korsfestet og halshugd i Armenia.

Thomas dro mot nord og øst, og forkynte i Syria, Persia og India.

Han ble drept med piler.

Matteus, som også het Levi, dro mot øst og sør, og forkynte i Persia og Etiopia.

Han ble drept med hellebard eller sverd i Etiopia

Taddeus, som også kalles Judas og Lebbeus, forkynte evangeliet i Syria og Mesopotamia.

Han ble slått i hjel i Persia med kølle.

Simon ivreren dro antagelig mot sør og øst og forkynte i Egypt og Persia.

Han ble saget i hjel i Persia.

Mattias ble valgt inn blant apostlene etter Judas Iskariot.

Antagelig forkynte han i Jødeland og dro sørover til Etiopia.

Han ble antagelig drept med hellebard i Etiopia.

 

Paulus ble kalt til hedningenes apostel etter de andre. Han forkynte i Lilleasia, i Hellas og i Rom, og kanskje helt bort til Spania. Han ble halshugd i Rom i år 67.

 

I Hebr 13, 7 står det: "Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!"

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…

Preken

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel, fra vers 13:

Matt 16, 13 - 20 Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: "Hvem sier folk at Menneskesønnen er?" 14 De svarte: "Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene." 15 "Og dere," spurte han, "hvem sier dere at jeg er?" 16 Da svarte Simon Peter: "Du er Messias, den levende Guds Sønn." 17 Jesus tok til orde og sa: "Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen." 20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

1. Jesus forbød dem strengt å si til noen at han var Messias

Det var så mange forventninger i folket om Frelserkongen som skulle komme. Jesus måtte stadig styre klar av disse forventningene. For Gud hadde lagt opp et løp for ham som han måtte gå, opp til Jerusalem, og gjennom lidelse, kors og død. Ved sitt første under, ved bryllupet i Kana i Gallilea, måtte Jesus si til moren sin: "Min tid er ennå ikke kommet!" (Joh 2,4) Senere kom noen jøder og ville gjøre ham til konge med makt. Men det var ikke slik det skulle skje. (Joh 6,15) Og like etter dagens tekst, leser vi hvordan Peter prøvde å få ham bort fra lidelsesveien. Da måtte Jesus vise ham bryskt fra seg. (Matt 16,21-23)

            Først når frelsesverket var fullført etter Guds plan og på Guds måte, kunne de fritt forkynne at han var Messias.

2. "Du er Messias, den levende Guds Sønn!"

Dette var Peters bekjennelse, og her hadde han grepet sentrum i Jesu budskap. På denne bekjennelsen kunne kirken bygges.

            Øverst på altertavlen i Nøtterøy kirke er det en strålende sol med de fire bokstavene i Gudsnavnet: JHWH, Jahve. Det betyr "Jeg er", - eller enda sterkere: "Her er jeg!" Det stråler imot oss når vi kommer inn i kirken. Det stråler mot alle som søker ham: "Her er jeg!" Gud er en levende Gud, og en levende Gud for levende mennesker. Da Abraham levde var han Abrahams Gud, Da Isak levde var han Isaks Gud, og da Jakob levde var han Jakobs Gud.

Matt 22, 32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.

3. Hvem sier menneskene at Menneskesønnen er?

Noen forestilte seg at et en av de store profetene skulle komme tilbake i ny skikkelse. Dette griper noen fatt i, og mener at det er grunnlag for å snakke om sjelevandring i Bibelen. Det er å trekke bibelversene etter hårene. Bibelen åpenbarer ikke noen sjelens udødelighet i betydningen av at en sjel tar bolig i flere personer. Bibelen åpenbarer personens udødelighet. Hvert enkelt menneske er en enestående person, og på oppstandelsens morgen skal hvert enkelt menneske stå opp og gjøre regnskap for seg selv.

Gud ga Moses et løfte om at det en gang skulle fremstå en profet som ham. (5 Mos 18,15 jfr Joh 1,21) Så ble det gitt løfte om at profeten Elia skulle komme igjen, han som ble tatt opp i en ildvogn til himmelen. Jesus sier at døperen Johannes er den Elia som skulle komme. Han skulle ha samme Ånd og kraft som Elia, sier Guds engel før Johannes blir født. Men det går ikke an å lese noen sjelevandring inn i dette. (Malaki 4,5; Luk 1,17; Matt 11,14)

4. Den levende Guds Sønn

Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Han åpenbarer Guds vesen for oss.

Joh 1, 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

 

Vi kan nok fristes til å si at Gud er ubegripelig, en ånd eller en kraft. Og så tror vi at vi er nærmere sannheten ved å bruke så tåkete beskrivelser av ham. Jesus bryter igjennom vår tåketale og åpenbarer Gud, slik en sønn åpenbarer sin fars vesen når han "er i faderens favn" og får faren til å stråle av stolthet.

            Jeg har blitt kjent med en ung prestekollega i det siste, gjennom et felles oppdrag. Vi er kommet ganske nær hverandre og har lært hverandre å kjenne. Men jeg har sagt til ham: "Jeg synes ikke jeg kjenner deg ordentlig før jeg har sett deg med barna dine på fanget."

            To ganger lyder Guds stolte Faderrøst over Jesus: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i!"

 

Denne åpenbaringen av at Guds vesen er oss nærmere enn vi ofte kan forestille oss, var det om å gjøre spikre fast i bekjennelsene i oldkirken. I den nikenske bekjennelse fra år 325, males det ut i detalj:

"Guds enbårne Sønn, født av faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen." (Norsk Salmebok 945)

 

At Jesus fremstod som menneske og kalte seg menneskesønnen, er ikke bare en pedagogisk klesdrakt. Menneskesønnen er den levende Guds Sønn!

5. Peters bekjennelse

Da Peter bekjente "Du er Messias, den levende Guds Sønn", da var Peter på det punktet at han kunne få alle fullmakter.

6. Levende stener

Når vi har denne bekjennelsen, da får også vi en overdådighet av fullmakter:

1 Pet 2, 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

 

Levende steiner, det er steiner som er tilhugget, forseggjort, tilpasset og innføyd på det stedet Gud vil ha hver av oss i sitt byggverk.

 

På vårt sted skal vi bekjenne troen på Messias, den levende Guds Sønn, ved å forkynne hva han har gjort i våre liv, da han førte oss ut av mørket og inn i sitt underfulle lys.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.