Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

6. søndag etter påske, fri tekst

(= 6. søndag etter pinse, 2. rekkes epistel)

Nøtterøy kirke

(Teies gudstjeneste flyttet på grunn av brann)

27. mai 2001, kl 11.00

 

6. preken i en serie om "menigheten"

fra påske til pinse i Teie kirke 2001

Tema: Et hellig folk som sprer evangeliet

Salmer

*689,1-3 Kirken den er et gammelt hus

Åp 2,8-11 TIL SMYRNA: VÆR TRO TIL DØDEN!

537      Guds kirkes grunnvoll ene

            1 Kor 3,4-17 GUDS MEDARBEIDERE OG GUDS BYGNING

745      Det kom et gledesbud til dette landet

----------------

            1 Pet 1,23-2,10 Et hellig folk som sprer evangeliet

----------------

687      På Herrens tempel bygges

FORBØNN: 3 ledd som avsluttes "Det ber vi deg om vår Gud og Far" + "I stillhet"

618      Fylt av glede

DÅP

*533    Kristne la oss søke sammen

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller". Det er naturlig å synge denne salmen i dag, fordi Teie kirke har vært herjet av brann. Tårnet er riktignok ikke falt, men vi trenger et par måneder for å gjøre kirken brukelig igjen. I mellomtiden vil vi ha fellesgudstjenester her i Nøtterøy kirke.

 

I Teie menighet har vi en prekenserie fra påske til pinse, med "menigheten" som tema. Derfor passer det ekstra godt å ønske seks dåpsbarn velkommen i menigheten i dag.

Når barnet er døpt, legger presten hånden på barnets hode og sier: "Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn, og tatt deg inn i sin troende menighet." Det er disse tre tingene som skjer i dåpen: Gud gir barnet sin Hellige Ånd, Gud gjør barnet til sitt barn, og Gud tar barnet inn i sin troende menighet. I dag er vi den troende menighet som disse barna lukkes inn i. Vi er kanskje ikke verdens beste menighet å bli døpt inn i. Men her er vi i hvert fall!

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...


Preken

Innledning til tekstlesningen

Det er få tekster som har betydd mer for utviklingen av kirke og menighetsliv de siste hundreårene enn dagens prekentekst. Det er grunn nok til å lytte med ekstra våkenhet. Samtidig er teksten full av skapende bilder, som kan åpne våre sanser for Guds virkelighet!

Prekentekst

Dagens prekentekst leser vi i Peters første brev i det andre kapittel, fra vers 4:

4  Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. 5 Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.

6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger på Sion en hjørnestein,  utvalgt og dyrebar;  den som tror på ham,  skal ikke bli til skamme. 7  Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror, er den stein bygningsmennene vraket, blitt til hjørnestein, 8 ja, en snublestein og en klippe til fall. Fordi de ikke tror på Ordet, snubler de - det var de bestemt til.

9  Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. 10 Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk. Før hadde dere ikke fått barmhjertighet, men nå har dere funnet barmhjertighet.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Hva er en levende stein?

"Kom til ham, den levende stein! Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel!" Hva er en levende stein? Hvis vi tar det helt bokstavelig, blir det et festlig bilde! Tenk dere et tempel av steiner som er spill levende og rører på seg hele tiden.

            Men det ligger noe mer i dette morsomme uttrykket. En levende stein betyr en tilhugget stein, en stein som blir spesialtilpasset til å fylle akkurat sin plass og sin funksjon i byggverket, - enten det er en dørstokk eller en vindusåpning, en bærende konstruksjon eller en glad pyntestein under taket.

            En levende stein er ikke en stein som er slengt i en steinrøys. Det er en stein som Gud tilpasser med omhu og omtanke og stor kjærlighet, til en æresplass for steinen selv og til nytte og glede for nabosteinene i muren.

            Dette er evangeliet til deg, fra tekstene vi har delt mellom påske og pinse: Gud viser detaljert omhu for akkurat deg. Han har skapt deg til å være akkurat deg, blant alle seks milliarder mennesker å jorden. Og så leter han deg opp, fordi han kjenner deg blant alle verdens seks milliarder mennesker, og han kaller deg tilbake til sin gode mening med akkurat deg, og inn i et medarbeiderskap som er skildret i skapelsesberetningen, før egoismen gjorde sitt inntog i verden.

Utvelgelsen

"Dere er utvalgt!" skrev Peter. "Dere er Guds eiendom." Det betyr at Gud møysommelig har plukket oss ut, en etter en, samme hvor håpløst utgangspunkt vi har hatt, samme hvor langt vi har rotet oss bort fra vår gode bestemmelse. Han vil lede hver av oss inn på den gode plassen han har skapt oss til. Vi leser om dette mange steder i Det nye testamente. Gud har tilmålt hver enkelt en porsjon av tro, nåde, utrustning og oppgave. Rom 12,3; Ef 4,7; 1 Kor 12,11; Ef 4,16; Heb 2,4  Disse gudgitte porsjonene må vi ta vare på i et godt hjerte, så de kan spire og vokse og bære rik frukt. Luk 8,15

 

Peter vet at Gud bygger sin menighet med omtanke for hver enkelt:

1. Peters brev 4,10  Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.

 

Det nytestamentlige kirkesyn er ikke at noen få skal betjene alle andre med Guds gaver. Det nytestamentlige kirkesyn er at alle skal inn i tjeneste, hver med sin nådegave i menigheten.

En tjeneste til å utruste andre til tjeneste

Hvis du ikke vet hvilken nådegave du skal bære, så må du søke hjelp i menigheten til å finne den, og ta den i bruk. Dette er så viktig, at Jesus Kristus har innstiftet flere tjenester for å få nådegavene i sving i menigheten. I Efeserbrevet finner vi tydelige ord om dette.

Efeserne 4,11 Kristus satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste.

 

'De hellige' er det mest brukte navnet på de kristne i Det nye testamente. Kristus har altså gitt menigheten apostler og profeter, evangelister og hyrder og lærere for å utruste hver enkelt kristen til akkurat sin tjeneste. Apostlene og profetene har gitt oss Bibelen med Guds ord. Evangelistene har en egen gave til å formidle evangeliet. Og så er det hyrder som skal passe på menigheten slik en god hyrde passer på sauene sine. De skal hente inn hver enkelt kristen og føre dem inn i Guds gode vilje. Og så setter Kristus noen til å være lærere i menigheten, til å åpne Guds ord på menighetens fang, og lede mennesker frem til modenhet i troen.

 

Også i vår menighet har vi evangelister, hyrder og lærere, som skal bygge på apostlenes og profetenes grunnvoll. Disse tjenestene samles som regel i eldstetjenesten og tilsynstjenesten som vi leser mye om i Det nye testamente. Det er vår oppgave og vårt ansvar som menighetseldste og tilsynsmenn å utruste de hellige til å utføre deres tjeneste, hver enkelt kristen og hele menigheten.

 

Legg merke til hvor nøye og omsorgsfullt Jesus Kristus bygger sin menighet! Vi leser mer av sammenhengen i Efeserbrevet:

Efeserne 4,7  Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 11 Det er Kristus som gav sine gaver: Kristus satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. 16 Fra Kristus kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

 

Når Gud tilmåler gjennomtenkte porsjoner av Kristi gave til hver enkelt av oss, er det helt avgjørende at vi føyes sammen og holdes sammen av gode, støttende bånd, så vi kan bygges opp i kjærlighet. Uten kjærlighet dør menigheten!

To greske ord

Det er mange skapende bilder i dagens prekentekst, og mange spennende ord. Det er to innholdsrike greske ord som jeg vil stanse ved: skandalon og eksangelisere. Skandalon kjenner vi i ordet skandale, og eksangelisere ligner på evangelisere.

Hjørnesteinen

Skandalon betyr snublestein. I teksten kalles Jesus hjørnesteinen i tempelet. En gammel byggeskikk er å starte med å sette hjørnesteiner ned i bakken, solide steiner som holder huset sammen. Det er en flott konstruksjon. Problemet er bare at hjørnesteinene stikker ut i gata. Hvis du ikke er våken når du runder hushjørnet, snubler du over hjørnesteinen, og går rett i bakken. Da er hjørnesteinen blitt en snublestein, en skandalon. Hjørnesteinen er fin for den som bor i huset, men en irriterende snublestein til fall for den som er utenfor.

 

Jesus er en slik hjørnestein og snublestein. Det går ikke an å være nøytral i møte med Jesus. Det fikk Maria høre da hun tok Jesusbarnet med til tempelet første gang:

Lukas 2,34 Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

 

Hvordan er det med deg? Er Jesus en trygg hjørnestein i livet ditt, eller en irriterende snublestein? Eller prøver du å holde deg nøytral til Jesus? Det er avgjørende viktig for deg å gi et svar på det spørsmålet. Da spør jeg ikke hva du tror at andre mener om deg, om folk regner deg innenfor eller utenfor. Jeg spør hva du sier om deg selv. Det er din bekjennelse det kommer an på. Ikke hva andre mener. Hvilken rolle spiller Jesus i livet ditt? Er han hjørnestein eller snublestein?

Eksangelisere

Det andre greske ordet handler om det ansvar som hver enkelt i menigheten har ansvar for, og det er å eksangelisere. Ordet eksangellein finnes bare ett sted i hele Det nye testamente, og det er her. Evangellein betyr å forkynne det gode budskap, evangeliet. Eks betyr utover i alle retninger, og vi har det i ord som eksportere og eksplodere. Eksangellein betyr å spre budskapet vidt omkring.

Slik åpner det seg en arbeidsfordeling: Evangelistene, hyrdene og lærerne overrekker evangeliet til menigheten, - og menigheten sprer det vidt utover. Paulus skrev om det samme med andre ord: "Kristus satte noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for å utruste de kristne så de kan utføre sin tjeneste." Ef 4,1-12

            I menigheten skal evangeliet overrekkes til menigheten av oss som har eldstetjeneste i menigheten. I hverdagen skal evangeliet spres vidt omkring av hver enkelt i menigheten, av hvert enkelt med-lem på Jesu legeme. Det brukes store og sterke ord om den tjenesten som hver enkelt og alle kristne har del i:

9  Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.

Vitnesbyrd

Hver enkelt av oss skal spre vidt omkring våre vitnesbyrd om hans storverk som kalte hver av oss fra mørket og til sitt underfulle lys. På søndag formiddag er vi samlet her i kirken. Så går vi hver til vårt, og blir spredt vidt omkring i hjemmene våre rundt på Nøtterøy, på arbeidsplasser og i nabolag.

 

Hvordan kan vi vitne om Guds storverk der vi er? Hvordan kan vi få fortalt vidt omkring om hva Gud har gjort for storverk ved å kalle oss fra mørket og til sitt underfulle lys?

            Jeg er ganske overbevist om at hvis du skal få fortalt noen om hva Gud har gjort i ditt liv, enten du vil kalle det storverk eller småting, så bør du formulere vitnesbyrdet ditt først. Skriv det helst ned, i enkle setninger som om du skrev til en god venn. Vær helt ærlig. Det er ikke reklame du skal lage, det er et vitnesbyrd! Når du så har fått formulert vitnesbyrdet ditt, skal det ikke forundre meg om du får bruk for det i løpet av få dager!

·        Det kan være at vitnesbyrdet kommer til å høres sånn ut: "Jeg har i grunnen flere spørsmål enn jeg har svar i troen min, men jeg kan ikke gi slipp på den."

·        Eller du kan si: "Jeg er med i menigheten fordi det er bruk for meg der. Og så kjenner jeg en bunnløs takk til Gud fordi han har tilgitt meg de dumme tingene jeg har gjort."

·        Eller det kan høres sånn ut: "Jeg er ikke noe flink med ord, så jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med Gud. Men i gudstjenesten får jeg ord til å bekjenne både synden min og troen min, og jeg får ord til å takke og be. Det er jeg glad for. Og så får jeg være sammen med andre som bruker de samme ordene."

·        Eller kanskje er du av dem som sier: "Jeg kjenner liksom at jeg har Jesus med meg hele tiden. Jeg kan prate med ham sånn som jeg prater med deg."

·        Eller kanskje kan du si: "Gud har virkelig gjort storverk i mitt liv. Jeg holdt på å drukne i selvopptatthet, men så kom han inn med lys og glede i livet mitt. Jeg kjenner meg ikke selv igjen! Jeg har til og med begynt å trives i kroppen min, fordi jeg merker at Gud smiler stolt når han ser på meg!"

 

La oss be om at Guds kjærlighet fyller hver av oss på en sånn måte at vi får del i Guds inderlige ønske om at mennesker må bli frelst, slik at vi dele med dem det vi har fått av Gud. Menneskers frelse er så maktpåliggende for Gud, at han ga det kjæreste han hadde:

Johannes 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 

 

Tillegg: "Det allmenne prestedømme" og menighetens prester

Det er ikke lett for nordmenn å forstå 1 Pet, 2,9 om "et hellig presteskap", fordi det skjedde noe kluss med oversettelsen fra gresk til norsk.

Det norske fremmedordet prest er sammentrukket av det greske ordet presbyteros som betyr eldste og brukes i Det nye testamente om de som er innviet til eldstetjeneste i menigheten. Dessverre har oversetterne brukt fremmedordet for eldste til å oversette et helt annet ord, nemlig det ordet som brukes om offertjenesten i tempelet. Offertjener heter 'hierevs' på gresk, og offertjenerskapet heter 'hieratevma'. I 1 Pet 2,9 står det direkte oversatt "Dere er et hellig offertjenerskap". Men så er dette oversatt med ordet for eldstetjenesten i menigheten: "Dere er et hellig presteskap". Dermed er det vanskelig på norsk å forklare forskjellen, sammenhengen og arbeidsfordelingen mellom dem som er prester (eldste) og skal forkynne til menigheten, og alle som har ansvar for å spre budskapet vidt utover, det som kalles "det allmenne prestedømme".