Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

5. søndag etter påske, 1.rekke

Konfirmasjon i Teie kirke 1. mai 2005 kl 11.00

Konfirmasjon i Teie kirke 8. mai kl 10.30 og 13.00

 

Det hender at noen stopper meg og sier at de ber for meg. Det er ganske fint. Det gir en egen trygghet. Det kunne vært fint å vite hva de ber om, når de ber for meg.

 

Paulus skrev til efeserne og fortalte hva han ba om, når han tenkte på dem:

Efeserne 3,14 Jeg bøyer mine knær for Faderen. 16 Jeg ber om at han må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

 

Det er en flott bønn. Man må jo være apostel for å be om så mye bra på så få setninger!

Forbedere i kirken i dag

I dag har hver av dere konfirmanter foreldre eller foresatte og faddere med dere i kirken. De tenker nok tilbake på dåpsdagen deres for 14-15 år siden, eller for ikke så lenge siden. Foreldrene og fadderne måtte reise seg opp i kirken, før de kom frem med dere, og de måtte høre hvilken høytidelig forpliktelse de tok på seg:

Dere som i dag kommer med dette barnet til dåpen “får del i et hellig ansvar: Dere skal be for barnet og lære det selv å be,” sa presten.

 

Noen av dere vet at foreldrene deres har bedt for dere og bedt sammen med dere, - hver kveld, og ofte ellers. Noen av dere vet at fadderne deres har vært opptatt av dere, bedt for dere, tatt dere med på søndagsskole og på barneleir. De har hatt respekt for ansvaret sitt.

“Et hellig ansvar!”

“Dere får del i et hellig ansvar,” sa presten.

·      Kanskje sitter det noen foreldre og faddere og kjenner et stikk i samvittigheten: “Vi skulle vært flinkere med det ansvaret.”

·      Og kanskje sitter det noen konfirmanter og tenker: “Det har nok ikke vært så mye bønn for meg akkurat, - verken hos mor og far eller de fadderne de fant til meg.”

 

Jeg tror ikke du skal være for rask til å tenke slike tanker, - verken dere som er foreldre og faddere, eller dere konfirmanter.

“Alle ber!”

Det er flere som ber enn vi aner! Kona mi underviser i den videregående skole i Horten, i religionsfaget. Hvert år når hun kommer til bønn i pensum, spør hun: “Hvor utbredt er det å be?” Og hver gang kommer det samme svaret: “Alle ber jo! - Alle ber vel!?

            Det samme viser spørreundersøkelsene: De aller fleste mennesker ber! Enten de regner seg som kristne eller ikke, enten de tror det er noen Gud eller ikke, - det er ikke særlig logisk, men livet er ikke bare logisk.

·      Når vi kjenner oss maktesløse, så ber vi uansett hva vi tror eller ikke tror.

·      Når vi er redde for barna våre, da ber vi.

·      Og når vi ønsker det gode for barna våre, av alle krefter, da ber vi!

 

Det er ikke alle bønner som starter høytidelig med “Kjære Gud!” og slutter med “Amen!”! Mange bønner er som den bønnen vi ber i begynnelsen av gudstjenesten: “Herregud! Hjelp meg!” Kyrie eleison!

 

“Herregud!” - er det noen bønn da? Ja, det er jo akkurat det det er!

Noen ganger er det nok et misbruk av Herrens navn.

Men ofte er det en bønn som bare detter ut av oss, noe som bare kommer,

- som et sukk, når vi ikke vet hva vi skal be om!

 

Jeg tror ikke jeg tar feil, om alle foreldre og foresatte og faddere som er her i kirken, har sukket opp mot himmelen for hver av dere konfirmanter. Alle ber jo! Det skal jo noe til at den ørlille prosenten som aldri ber, akkurat skulle finnes i din familie.

            Jeg tror ikke jeg tar feil, om mang en mor og far - når de har lagt seg om kvelden og har snudd seg for å sove - så har de foldet hendene under dyna og bedt for dere - hver for seg - i all hemmelighet - mange ganger.

 

Jeg satt hjemme hos en eldre mann og pratet med ham og med datteren. Hun var voksen og hadde barn selv. Og så sier den gamle mannen: «Jeg ber Fadervår hver kveld, jeg!» Da skulle du sett datteren hans! Øynene holdt på å dette ut av ansiktet hennes: «Ber du, pappa?!» «Ja, det gjør jeg,» sa han. «Jeg får ikke sove, jeg, hvis jeg ikke har bedt Fadervår.»

            Jeg lurer på om datteren kunne hatt et helt annet forhold til faren sin, hvis hun hadde visst at han bad.

Kjære foreldre! Tenk om dere hadde visst om hverandres bønner!

Kanskje har dere kjent hverandre så lenge at dere tør å snakke med hverandre om det! En konfirmasjonsdag er en god dag til å snakke sammen. For eksempel i kveld, når gjestene er gått, og dere sitter utslitt i hver deres stol. Da kan dere spørre: «Hva har du bedt om for gutten vår i alle disse årene? Hva har du bedt mest om for jenta vår?» Dere kan få en ganske spennende samtale når dere kommer for dere selv i kveld!

Du som er konfirmant: Hva tror du fadderne og foreldrene dine har bedt om?

Det har nok vært mange forskjellige bønner foreldrene og fadderne har bedt for dere. De har hatt et inderlig ønske om at det må gå dere godt i livet.

·      At Gud må være med dere i livet.

·      At dere må komme uskadd hjem om kvelden.

·      At dere må være friske.

·      At dere må få gode kamerater.

·      At dere må bli trygge på dere selv.

·      At ingen må mobbe dere og ta livsmotet fra dere.

·      At dere må få bruke deres evner.

·      At dere må få gode lærere og komme på gode skoler.

·      At Gud må være med dere i livet.


Den nest viktigste bønnen

Dette er gode bønner. Det er slike bønner vi skal be for barna våre og ungdommene våre. Å be om at Gud må bevare oss og barna våre og å be ham velsigne oss og barna våre, det er bønner som vi har fra Bibelen. Å be om at Jesus må være med konfirmanten vår, er den nest viktigste bønnen vi kan be. Slike bønner skal vi be for alle våre, hver dag.

Den viktigste bønnen

Men hva er den viktigste bønnen?

Den nest viktigste bønnen er at Jesus skal være med konfirmanten vår på hans og hennes vei gjennom denne verden.

Den viktigste bønnen er at konfirmanten vår skal være med Jesus på hans vei gjennom denne verden.

 

Jesus er på vei til stadig nye mennesker og folkeslag med evangeliet og rettferdigheten. Og han vil ha oss med på den veien. Han vil ikke bare drysse trygghet og velsignelser over våre planer, han vil ha oss med inn i sine planer. Det er det største som kan hende oss. Da kommer vi inn i det mest meningsfulle i hele verden: å bringe frelse og rettferdighet til våre nærmeste medmennesker og til de fjerneste folkeslag.

Kjære foreldre og foresatte og faddere!

Hittil har det vært mest nærliggende å be Jesus være med konfirmantene. Nå er tiden inne til å be for konfirmantene at de må være med Jesus. Det kan vi be om.

 

Dagen i dag er en gylden anledning til å få orden på vårt forhold til Jesus, vi også, vi som ber for konfirmanter. Det skylder vi konfirmantene vi har bedt for. Og det skylder vi oss selv.

 

Det er ingen grunn til å slutte å be for konfirmantene.

Og det er ingen grunn til å slutte å be for oss selv.

 

La oss be!

Kjære himmelske Far. Vi ber om at du må styrke oss i det indre menneske med din kraft og med din Ånd, så Kristus ved troen kan bo i våre hjerter, og vi kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Amen.