Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
5. søndag etter påske, fri tekst
(= Kristi himmelfartsdag, tilleggstekst)
20. mai 2001, kl 11.00
5. preken i en serie om "menigheten"
fra påske til pinse i Teie kirke 2001.
Tema: Nådegaver til hver enkelt
Kammerkoret til preludium
*0136 Så grønn en drakt
Utvidet gloria
Åp 3,1-6 TIL SARDES: I NAVNET ER DU LEVENDE, MEN DU ER DØD
350 Du nådens sol og sete
1 Kor 12,1+4-14+18+27-31 NÅDEGAVENE
Kammerkoret
0114,1-3 Dine løfter er mange
----------------
Ef 4,1-16 GUD HAR OMTANKE FOR HVER ENKELT
----------------
0114,4-5 Dine gaver er mange
FORBØNN: 3 ledd som avsluttes "Det ber vi deg om vår Gud og Far" + "I stillhet"
Kammerkoret
093 Det skjer et under i verden
DÅP
*533 Kristne la oss søke sammen
Utgang under postludiet
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.
Det er deilig å ta frem vårens og sommerens sanger og ta dem i bruk igjen. Av tørre kvister spruter løvet frem om dagen. Og av tørre salmenummer folder det seg ut deilige melodier og farver og dufter, og tro på ny vekst og blomstring i Teie menighet.
I dag skal vi åpne Guds ord om hans frukt og gaver, og om de tegn og tjenester han kaller oss inn i.
La oss åpne våre hjerter for ham. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Herre, vi ber deg for vår menighet.
Herre, led du oss frem,
la oss bli til hjelp for dem som du viser oss trenger en hånd!
Gi oss lys til å se, gi oss vilje til å be: Herre Gud, fyll vårt liv
med din Ånd!
Sigurd Lunde. Salmer 97, nr 114
Dagens prekentekst leser vi i brevet fra Paulus til
menigheten i Efesos, i det 4.
kapittel fra vers 1:
Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere
lever et liv som er verdig det kall dere har fått. 2 Vær ydmyke, ta
dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i
kjærlighet. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som
binder sammen: 4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett
håp da dere ble kalt, 5 én
Herre, én tro, én dåp, 6 én
Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir
tilmålt.
11 Det er han som gav sine gaver: Han
satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til
hyrder og lærere. 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de
kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, 13 inntil
vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi
blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele
Kristi fylde.
15 Vi skal være tro mot sannheten i
kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16
Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert
støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik
vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Vi har lest noen avsnitt om hvordan Gud bygger opp en menighet.
Ut fra disse bibeltekstene trer det frem en sannhet som gjør noe med hver enkelt av oss, og som gjør noe med menigheten. Legg merke til ordene "hver enkelt" og at Faderen, Sønnen og Ånden tilmåler en porsjon av tro og gave, utrustning og oppgave til hver enkelt.
For fjorten dager siden leste vi fra det 12. kapittel i Romerbrevet:
3 Hver
og en skal holde
seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.
6 Vi
har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.
I dag har vi lest fra det 12. kapittel i 1. korinterbrev:
7
Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.
11 Ånden
deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.
12 Likesom legemet er ett, slik er det også med
Kristus. 18 Gud har gitt hvert enkelt lem sin plass på
legemet, slik han ville det.
Og så har vi lest fra 4. kapittel i Efeserbrevet
7 Nåden er gitt hver enkelt av
oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
16
Legemet holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som
er tilmålt hver enkelt del.
Vi finner
den samme sannheten 1. Peters brev:
1. Peters brev 4,10 Tjen
hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode
forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Og i
begynnelsen av Hebreerbrevet leser vi:
Hebreerne 2,4 Gud har delt ut Den Hellige Ånds gaver etter
sin vilje.
Ut fra disse bibeltekstene trer det frem en sannhet som gjør noe med hver enkelt av oss, og som gjør noe med menigheten. Det synes som Gud er så bevisst på hver enkelt av oss, at han porsjonerer ut tro og gaver og utrustning og oppgaver - med omtanke for hver enkelt. Jeg kjenner at disse tekstene utfordrer oss til å tenke nytt om menigheten og om meg selv og om hver enkelt av dere som jeg er sammen med i menigheten.
Teie menighet er like planlagt som hver enkelt kroppsdel på et
legeme. Kroppen er avhengig av hver enkelt kroppsdel, og hver enkelt kroppsdel
er avhengig av hele kroppen for å leve og arbeide.
Det gir en helt
spesiell betydning når vi snakker om å være med-lem i en menighet.
Dette gjør meg nysgjerrig:
Hva
slags tro har han utporsjonert til meg?
Jeg er
ikke vant med å snakke slik om tro, men Bibelen taler slik.
Hva slags tro har han utporsjonert til meg - og hvilken
tro har du fått?
Hvem er sterk der jeg er svak, og
hvor kan min styrke utfylle andres svakhet?
Hva
slags nåde har han utporsjonert til meg?
Jeg er
ikke vant med å snakke slik om nåde, men Bibelen taler slik.
Hva
slags nåde har han utporsjonert til meg, - og hvilken nåde har du
fått?
Hvem er sterk der jeg er svak, og
hvor kan min styrke utfylle andres svakhet?
Hva
slags gave har han utporsjonert til meg, - og hvilken gave har du fått?
Hvem er sterk der jeg er svak, og
hvor kan min styrke utfylle andres svakhet?
Hva
slags utrustning har han utporsjonert til meg, - og hvilken utrustning
har du fått?
Hvem er sterk der jeg er svak, og
hvor kan min styrke utfylle andres svakhet?
Hva
slags oppgave har han utporsjonert til meg, - og hvilken oppgave du
fått?
Hvem er sterk der jeg er svak, og
hvor kan min styrke utfylle andres svakhet?
Når denne sannheten om Guds
detaljerte utrustning av hver enkelt, får kjærligheten en helt ny betydning i
menigheten. Kjærligheten er ikke bare at det er koselig å treffes. Kjærligheten
er absolutt nødvendig for at alle de forskjellige kroppsdelene skal fungere
sammen. I Efeserbrevet leste vi: "3 Legg
vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen."
Og vi leste at legemet "16 sammenføyes og holdes sammen av
hvert støttende bånd, og blir bygd opp i kjærlighet."
Jo mer spesialisert Gud har laget og utrustet hver enkelt av oss, jo viktigere
er det at vi holder sammen.
Vi har
prøvd å leve oss inn i disse bibelavsnittene i menighetsrådet, på ALPHA-kursene
og i samtalene på peiskveldene. På en av peiskveldene prøvde vi å tegne
hverandre inn på en tegning av Jesus. En fikk navnet sitt ved Jesu smil, en
fikk navnet sitt på Jesu øre, en på Jesu bankende hjerte, en fikk navnet sitt
på Jesu stødige fot, og en på hans lette fot, en på hans skulder og flere på
hans hender. Etter hvert trådte Jesus frem for øynene våre! Vi kjente igjen
hans egenskaper hos hverandre: Hans glede og trofasthet, hans hjertevarme og
lydhørhet.
Det som
trådte frem var først og fremst Jesu egenskaper. Vi merket også at det
var sider ved Jesus som ikke trådte frem, og det var hans evner.
De var i sving i menigheten i Korint, slik vi har lest:
12,8
Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den
samme Ånd å meddele kunnskap. 9 Én får en særskilt trosgave
ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og
samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger.
Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer,
én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11
Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt,
slik han vil.
Det skal
ikke forundre meg om en del av disse evnene er i sving i Teie menighet, uten at
alle vet om det. Jeg tror noen har en spesiell trosgave. Jeg tror nok
noen har fått tungetale som en hjelp i bønnelivet med Gud, som en hjelp
til å tale med Gud om det som ikke kan rommes i ord, enten det er sukk eller
glede.
Romerne 8,26 For vi vet ikke hva vi skal
be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan
uttrykkes i ord.
1. Peters brev 1,8 Og dere jubler og er
fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord;
Noen har
kanskje blitt utrustet med en spesiell visdom, og noen få kanskje en kunnskap
som de ikke har av seg selv. Nå er det ikke så mange åndsåpenbaringer
som bæres frem i menigheten. I tilfelle ville det nok også fremstå noen med
gave til å bedømme åndsåpenbaringer.
Jeg vet at mange skulle ønske at det
var noen med nådegave til å helbrede, og som hadde kraft til å gjøre mektige
gjerninger.
Dette er
evner vi kjenner hos Jesus, - og som er lite kjent i vår menighet. Skal vi da
si at Teie menighet lider av mangelsykdommer, siden disse gavene ikke er
fremtredende og tydelige i hos oss? - Jeg tror vi skal trå ekstra varsomt her,
for dette er Guds blomsterbed og ikke vårt!
Når vi så tydelig har lest om at Gud
deler ut de gaver han vil, i de porsjoner han vil, da må ikke vi
sette opp skjema for hvilke gaver som skal finnes i Teie menighet. Men vi kan
be om at disse gavene blir synlige, og be om kraft og kjærlighet til å ta imot
dem i menigheten.
Noen kjenner seg fremmede overfor dette som har med nådegavene å gjøre. Noen av oss har erfaringer fra menigheter som legger stor vekt på nådegavene, - og kanskje disse menighetene har falt i samme grøfta som menigheten i Korint. De manglet ingen nådegave, skrev Paulus til dem. (1,7) Men det er noe som mangler: Kjærligheten! (11,17 og 22) Derfor finner vi kjærlighetens høysang, kapittel 13, midt mellom nådegavekapitlene:
1 Om
jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg
bare drønnende malm eller en klingende bjelle. 2 Om jeg har
profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all
tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Det kan være lærerikt å se på hvordan man har snakket om Den Hellige Ånd i vår nære forhistorie som kirke. Det er særlig tre epoker som har preget våre tanker om Den Hellige Ånd og nådegavene:
1. Reformasjonen på 1500-tallet knyttet Den Hellige Ånd ensidig til Kirken som institusjon, slik vi merker det i Luthers forklaring til tredje trosartikkel:
Jeg
tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min
Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet,
opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro, - på
samme måte som han kaller, samler, opplyser og helliggjør hele den kristne
kirke på jorden og bevarer den hos Kristus i den rette, ene tro. I denne kirke
gir han hver dag meg og alle troende rikelig forlatelse for all synd.
Her lærer vi å tro at Den Hellige Ånd gjør sin gjerning i
meng og i hele den kristne kirke på jorden. I sin kirke "gir han hver dag meg og alle troende rikelig
forlatelse for all synd".
2. Fra 1700-tallet snakket en mer om Den Hellige Ånd i forbindelse med den enkeltes omvendelse og fromhet og erfaring av Jesus i sitt hjerte.
Romerne 8,16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er
Guds barn.
3. Fra 1902 fikk vi forskjellige karismatiske bevegelser som talte om Den Hellige Ånd som en personlig kontakt med det overnaturlige. Vi har mye å lære av disse bevegelsene, men måten de taler om åndsdåp på, kan lett føre til at en ser på "åndelige" kristne som kristne på et høyere plan.
Ensidighet er aldri bra. Det er noe å lære av alle disse tre epokene.
· Vi trenger hjelp fra reformasjonen til å tro at kirken og menigheten er Guds egen gave til frelse.
· Jeg trenger hjelp fra pietismen til å merke at mitt hjerte blir gjenfødt når Jesus tar bolig i meg.
· Vi trenger hjelp fra pinsebevegelsen til å åpne oss for himmelrikets krefter.
Men vi vil samle disse erfaringene ved å løfte frem bibelordene om Den Hellige Ånd i menigheten, i vår menighet her hos oss. Vi vil øve oss i å se etter Åndens gaver, og prøve å knytte dem sammen i kjærlighetens sambånd. (Ef 4,16) Målet med Åndens gaver er ikke å løfte den enkelte opp på et høyere plan, men å knytte oss sammen på Jesu legeme, midt i denne verden.
Paulus skrev til menigheten i Korint:
1. Korinterbrev 14,12 Når dere nå legger slik vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som tjener til å bygge menigheten!
Nådegavene er gitt til fellesskapet, ikke for at den enkelte skal kjenne seg løftet opp på et høyere plan. Det fører til hovmod og misunnelse. Det er bare tungetalebønnen som er gitt til den enkelte. (1 Kor 14,1-4)
Nådegavene er gitt til menigheten, og den som bærer en nådegave, skal vite at han bærer den for menigheten og til menigheten og for å bygge opp menigheten. Derfor må vi heller ikke grave den ned eller skjule den, som om nådegaven var vår personlige eiendom.
Vi ber og håper og vil arbeide for at det blir et klima i Teie menighet, hvor flere nådegaver elskes frem, kommer til syne og gjør Kristus enda større for oss.
La oss be!
Dine gaver er mange, din nåde er rik.
Herre, velg for oss de gaver du vil!
Hjelp oss bruke dem rett og forvalte dem
slik at det merkes vi er tent av din ild!
Herre, led du oss frem, la oss bli til
hjelp for dem
som du viser oss trenger en hånd! Gi oss
lys til å se, gi oss vilje til å be:
Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd!
Sigurd
Lunde, Salmer 97 nr 114