Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

5 søndag etter påske, 2. rekke

5. mai 2002 kl 10.30 og 1300

Teie kirke

Konfirmasjon

Salmer

765,1-2+11-12 No livnar det i lundar

Dan 6,4-12 DANIEL FORFØLGES

943      Måne og sol

Rom 8,24-28 ÅNDEN BER FOR OSS

331      Kom, kom og hør et gledens ord

--------------------------

Matt 6,5-13 FADERVÅR

--------------------------

032      Du er hellig, du er hel

            Kunngjøringer

Bønn for konfirmantene

389      Vær meg nær, o Gud

            Bønn for den enkelte konfirmant

268      Herre Gud, ditt dyre navn og ære

 

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

Preken

Innledning til tekstlesningen

Det passer fint å ha konfirmasjon på 5. søndag etter påske. I dag er bønnen tema i alle tekster. Og bønn er et nøkkelord i konfirmasjonen.

 

Jeg starter med noe kona mi har opplevd:

Da hun begynte å undervise i videregående skole for 13 år siden, stilte hun dette spørsmålet i en religionstime i tredje klasse: "Kan dere anslå hvor stor prosent av befolkningen som ber?" Svaret kom med en gang, og hun ble overrasket over svaret: "Alle ber jo!" Siden har hun hvert år, i alle tredjeklassene, stilt det samme åpne spørsmålet. Og hvert år kommer omtrent det samme utbruddet: "Men, - alle ber vel!" (Venja Hammer, Horten Videregående skole)

 

Vi har hørt to tekster om bønn allerede, og det var to ytterpunkter.

Den ene var Daniel, på 500-tallet før Kristus. Han var bortført til Babylon sammen med folket sitt. Daniel lot seg ikke stoppe av farlige fiender. Han hadde sine faste bønnestunder, tre ganger om dagen.

Den andre teksten er om alle oss som ikke vet hva vi skal be om, mange ganger, - særlig når alt roter seg til for oss, og vi bare får frem noen hikst. Da kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp, "med sukk som ikke kan uttrykkes i ord", stod det!

 

Om midt mellom disse ytterpunktene står vi: konfirmanter og foreldre, faddere og familier, og hele menigheten. For fjorten-femten år siden ble de fleste av konfirmantene døpt. Noen er døpt senere. Dere som er faddere og foreldre opplevde en høytidelig handling før selve dåpen.

 

La oss gjenta den handlingen nå:

 

Vil foreldre og faddere reise seg.

 

Hør hva presten sa til dere den gangen:

Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at det er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at det kan bli hos Kristus når det vokser opp, likesom det ved dåpen blir forenet med ham.

 

Og la oss så reise oss alle sammen og høre dagens prekentekst:

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 6. kapittel, fra vers 5:

Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:

Resten av teksten sier vi i kor!

Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. [For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.]

 

Slik lyder Herrens ord.

 

Tre ganger om dagen gikk Daniel opp i takrommet sitt, lukket opp vinduet som pekte hjemover, og så ba han. - Tre ganger om dagen.

 

I  Luthers Lille katekisme lærer vi å be Fadervår fire ganger om dagen: Når vi står opp og når vi legger oss, når vi går til bords og når vi takker for maten. De fleste av har litt andre måter å gjøre det på. Vi har kanskje lært å synge "Kjære Gud jeg har det godt" om kvelden, og "O du som metter liten fugl" når vi skal spise, - eller "Thank you Lord, for giving us food!" som konfirmantene synger. - Men vi har i hvert fall lært å be.

 

Men Fadervår fire ganger om dagen? Er ikke det å slite ut Fadervår?

 

- Jeg tror ikke det er større fare for slitasje enn fire brødskiver om dagen, eller fire kaffekopper.

 

Jeg har oppdaget noe denne våren, som jeg ikke har vært klar over før:

- da er jeg midt inne i Guds verksted!

- da får jeg øye på Guds spor i denne verden.

Det er jo hans verden jeg lever i.

Og han vil at jeg skal kalle ham Far!

Dannelse og skrik

Fadervår er en velformet og dannet bønn, som egner seg som høytidelig fellesbønn i gudstjenester og møter. Men den egner seg også for skriket:

 

Mange ganger slo skriket mot Jesus. Mennesker ropte av full hals: "Kyrie eleison! Herre, hjelp!" (Matt 20,30-31; Matt 15,22)

 

Jesus visste hva det var å skrike.

Jesus "ba og bønnfalt Gud med tårer" foran døden, "han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden" og han "ropte høyt" før han døde på korset. (Heb 5,7-9; Mark 15,37; Luk 22,44)

Fadervår er en gave

Det er mange som tenker på gaver i dag. Og mange har tenkt på det lenge. Mange gjester har tenkt ut en gave til konfirmanten sin, som de håper dere blir glad for, som dere kan ha nytte av, og som varer lenge.

 

Jeg ønsker å rekke fram Fadervår som gave i dag. Jeg håper du er glad for den bønnen, at du har nytte av den, og at du tar vare på den helt fram til du skal trekke ditt siste sukk. Fadervår er holdbar i skrik og i glede og i den jevne hverdagen!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


Momenter

 

"Gå igjennom samtlige bønner som finnes i skriftene, og jeg tror ikke dere vil finne noe der som ikke er tatt med i Herrens bønn." Augustin (354-430)

 

"Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det."

Når Gud vet hva vi trenger til, hvorfor skal vi da be?

Bønn er en livsnerve mellom oss og vår Skaper og Far. Han skapte ikke mennesker til roboter, men til ansvarlige medarbeidere på jorden.

Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 1. Mos 2,19

 

Til ettertanke: Har du gitt en dukke eller et dyr til et barn noen gang? Husker du din avventende nysgjerrighet mens du ventet på at barnet skulle gi gaven navn?

 

Hvorfor skal vi be? - Jo, Gud vil høre hva vi mener! Gud presser ikke på oss det han vet er best for oss. Han møter oss som oppreiste mennesker, og gleder seg over vår modning til ansvar, selvstendighet og dømmekraft. Han er lydhør når han samtaler med oss.

Les Kol 1,28; Fil 1,9-10; Heb 5,14

 

Gud innbyr oss til å be. Vi plager ham ikke mens han holder på med viktigere ting. Det er oss han holder på med! Han liker ikke at vi blir stille, slik familien lider hvis det er en som blir taus. Gud lengter etter kontakt med oss, slik Jesus lengtet etter disiplene sine.

Les Luk 22,15; Joh 17,24