Frem mot himmelfart og pinse
Legen Lukas, som skrev ett av evangeliene, fortsatte slik i Apostelgjerningene:
I min første bok, Teofilus, skrev
jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av og til den dag han ble
tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud
til de apostler han hadde utvalgt. Han stod fram for dem etter sin lidelse og
død og gav dem mange klare bevis for at han levde; i førti dager viste han seg
for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre. En gang han spiste
sammen med dem, sa han: "Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på
det som Faderen har lovt og som jeg har talt om. For Johannes døpte med vann,
men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd." Apg 1,1-5
Påsken blir forberedt av førti dagers fastetid, til minne om Jesu førti dager lange faste ved innledningen av sin gjerning i jødefolket. Etter påske har vi en like lang periode, til minne om de siste dagene han levde på jorden. I førti dager viste han seg for disiplene og talte med dem om det som har med Guds rike å gjøre.
Det må ha vært noen fantastiske dager for disiplene, og spennende dager for Jesus. Nå var skjellet falt fra deres øyne. Oppstandelsen var et faktum som slo i stykker deres treghet til å tro. I denne tiden ble apostlene utrustet til å gi oss Det nye testamente. Ved Den Hellige Ånd ga han sine påbud til de apostler han hadde utvalgt.
En ytterligere ventetid på ti dager etter himmelfartsdagen, markerte for disiplene at de ikke hadde tilstrekkelig utrustning enda. Det var ikke nok å huske og repetere det de hadde vært med på. Det var heller ikke nok at de var entusiastiske etter disse førti dagene. De skulle gjøre sin tjeneste i Guds kraft. De ble kjølt ned halvannen ukes tid etter at Jesus hadde forlatt dem. Og så ble de døpt med Den Hellige Ånd.
Jesus er der vi har mest bruk for ham!
Vi kunne vel ønske å ha Jesus hos oss, like nær som da han gikk rundt i Jødeland. Disiplene tenkte også slik, og gruet seg til han skulle forlate dem, i stedet for å spørre hva som nå ville skje.
Nå går jeg til ham som har sendt
meg, men ingen av dere spør: "Hvor går du hen?" For sorg har fylt
deres hjerter, fordi jeg har sagt dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er
det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke
talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. Joh 16,5-7
Vi trenger å ha Jesus ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Derfra kan han ha oversikten, der kan han behandle våre bønner og gå i forbønn for oss, og derfra kan han sende sin Hellige Ånd. Ånden er Jesu talsmann hos oss, og Jesus er vår talsmann hos Gud.
Nå er det vår tur
Fra pinsedagen lever vi i den nye epoken i frelseshistorien, misjonens tid. Nå blir Guds kall til jødefolket virkeliggjort. En apostel for hver stamme gikk ut til nabofolkene, og så har nye folk blitt bærere av velsignelsen til andre folk. Snart er hele jorden omsluttet av evangeliet.
Å, drag oss ganske til deg
hen, Så skal det skje at vi engang
du store, milde sjelevenn, blant alle helgners frydesang
så vi i troen favner deg i himlens glade paradis
og følger på din himmelvei! skal prise deg på englevis.
La verden ei med all sin makt
Her står vi nå i flokk og rad
oss vende bort fra dåpens
pakt, om deg, vårt skjønne
hjerteblad.
men gi at all vår lengsel må Å, hjelp at vi og alle må
til deg, til deg alene stå! i himlen for din trone stå!
H. A Brorson 1732,
Norsk Salmebok nr 42