Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Tirsdag etter påskedag

Kom og se den nye kroppen min!

 

Lukas forteller så levende om disiplenes trege tro, og om Jesu glede over å vise dem den nye kroppen sin. Det var om å gjøre for Jesus at disiplene skulle oppfatte hva slags beskaffenhet kroppen hans hadde, for de skulle jo være oppstandelsesvitner for oss. Legg merke til hvor konkrete beskrivelsene er!

Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: "Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har." Dermed viste han dem sine hender og føtter. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: "Har dere noe å spise?" De gav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24,36-43

 

Apostelen Johannes startet sitt første brev slik:

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1,1

 

Derfor var Jesus så opptatt av å vise disiplene den nye kroppen sin. Jesu kropp etter oppstandelsen er vårt høyst levende håp, om det som en gang skal skje med oss. Jesu oppstandelse er et like levende håp som et levende barn i mors mave, - vi ser det ikke enda, men vi kjenner at det rører på seg.

 

Kanskje er kroppen ditt største problem? Kanskje vil den ikke lystre deg lenger, og du gruer for det neste du ikke skal klare mer. Påskedagen forkynner legemets oppstandelse spesielt til deg.

Din kropp og alle hjelpemidlene

Skulle du ønske at du var med Josef av Arimatea da han la Jesus i graven? Josef tok Jesu døde legeme, svøpte det i et rent linklede og la det i en ny grav, en grav som var hogd ut i bergveggen for ham selv. Så rullet han en stor sten foran graven. Kanskje ble Josef stående foran gravåpningen en stund, før han la ryggen til den store steinen og dyttet den på plass. Kanskje hadde han ønsket å få legge noe av seg selv i graven sammen med Jesus før han stengte den. Det var jo hans egen grav, beregnet på hans egen kropp. (Matt 27,59-60)

         Hva har du som du ville lagt i graven med Jesus? Tenk på alt du trenger til den kroppen som en gang skal legges i graven, - alle tingene du gleder deg til å bli kvitt?

Plaster, pilleglass og tabletter,

sprøyter, dråpeflaske og inhalator,

salver, kremer og solfaktor,

lommetørkle, hostesaft og nesespray,

bandasjer, bind og bleier,

briller, gebiss og høreapparat,

stokker, krykker og rullestol,

støttekorsett, gummistrømper og innleggssåler,

tranflaske, diettlister og kaloritabeller.

 

Tenk så deilig det skal bli å slippe alt dette!

 

Takk, Jesus, som mitt siste sted

vil med din hvile pryde.

Jeg skal en god og hellig fred

for din skyld engang nyte,

når man skal legge mine ben

blant torv og sten,

hvem tør min søvn da bryte?

 

Med deg skal da mitt legems mén

i graven lukkes inne.

Jeg skal oppreises klar og ren,

hver brist skal da forsvinne,

det gamle skal som røk forgå,

jeg opp skal stå

et bedre land å finne!

Petter Dass ca 1700, Norsk Salmebok nr 156