Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Andre påskedag

Jesus er lys levende

Dagens tekst: Joh 20,11-18

Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. "Hvorfor gråter du, kvinne?" sa de. Hun svarte: "De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. "Hvorfor gråter du, kvinne?" sier Jesus. "Hvem leter du etter?" Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: "Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg." "Maria," sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: "Rabbuni" - det betyr mester. Jesus sier til henne: "Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud." Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: "Jeg har sett Herren!" Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

 

"Se Jesus går i solen, så jublende og glad,

blant ville anemoner og skimrende olivenblad!"

                                            (Ulla Neumann)

 

Dette er påskedagens glade budskap: Jesus kommer lys levende, han rusler i haven og møter sine gamle venner. Så levende at Maria trodde det var gartneren.

         Han er sin Far opp av dage. Det står så vakkert om Gud i den første have på jorden: "Da hørte de Herren Gud som vandret i haven i den svale aftenvinden." (1 Mos 3,8) Det blåser en sval vind fra skapelsens morgen til påskemorgen, og vindpustet finner vei videre til paradiset, til haven på den nye jord.

Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Åp 22,1-2

 

Da Gud vandret i Edens have, ropte han på mennesket: "Hvor er du?" Det var nødvendig, for mennesket hadde rotet seg skikkelig bort.

         Da Jesus vandret i påskedagshaven, hadde han frelsesbragden bak seg, og kunne si "Hallo! Vær hilset! Frykt ikke!" Å, hvor Jesus må ha gledet seg til å kunne hilse sine gamle venner slik! Nå hadde han fullbrakt frelsesverket for dem. Det var jo for dem han hadde gått gjennom påskens lidelser. Han trengte det ikke for sin egen del.

         En dag skal han berge oss inn i paradisets have, inn i trøstens have.

Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne." Åp 21,3-4

 

Ja, i Jesajaboken står det ikke bare om hver tåre.

Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Jes 25,8

 

Slik en Gud har vi!

Frelsen og oppstandelsen

Stemningen fra påskedag suger til seg våre spørsmål om vår død og vår oppstandelse, om våre kjæres død og deres oppstandelse. Vi kan være trygge på at vi får svar på det som er aller viktigst for oss. Jesus sa:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Joh 5,24 og 28-29

 

Her taler Jesus om frelsen og oppstandelsen så klart og tydelig at det lyser av ordene.

Vår frelse

Først om frelsen. Tydeligere kan vi vanskelig få det. Det er tre ledd i vårt svar på frelsestilbudet:

1. Den som hører Jesu ord. Det er hans ord vi er konsentrert om akkurat nå.

2. Den som setter sin tro til ham som sendte oss Jesus. Vi har valget i dag om vi skal sette vår tro til Guds nåde og bli frelst, eller sette vår tro til oss selv og miste motet. Troen er ikke en prestasjon. Tro er det lille signalet Gud venter på for å slippe til og frelse.

3. Den som har gjort det gode. Her står det ikke om å være god i seg selv, men å velge den gode gjerning.

 

Rekkefølgen er helt avgjørende. Hvis du prøver å gå den andre veien, vil du slite deg ut. Hvis du først skal bli god, og så skal få til å tro, og så håper å høre Jesu nådesord til slutt, - da brekker du nakken før du ser noen lysning. Du må la Jesus begynne, la ham tale til deg, og vekke din tillit, - så må du ta et valg mellom å sette din tro til deg selv eller til Gud som vil frelse deg, - og så må du slippe hans godhet frem gjennom deg, og gjøre det gode mot din neste.

 

Om vi går den veien, har vi allerede her og nå evig liv, og er allerede nå gått over fra døden til livet. Da har døden fått en helt annen betydning. Da er døden og oppstandelsen blitt en gjennomgang til det evige liv, og ikke en gjennomgang til det uavvendelige oppgjøret og den uavvendelige dommen.

 

Dette må du ikke gå glipp av! Det er derfor vi feirer påskedag, for å ta imot oppstandelsens gave, og for å dele ut oppstandelsens gave.

Men hvordan skal oppstandelsen bli?

Vårt eneste svar på dette spørsmålet er fortellingene om Jesu oppstandelse: Jesus kommer lys levende, han rusler i haven og møter sine gamle venner.

 

En dag skal han berge oss inn i paradisets have. Her er det ikke snakk om svevende ånder, men om mennesker. Vi bekjenner hver søndag vår tro på legemets oppstandelse. Grunnlaget for denne troen er beretningene om Jesu legemlige oppstandelse, og det som er åpenbart for oss i Det nye testamente. Jesus talte om at de som ligger i gravene skal kalles frem. Så konkret er det å forstå, og så konkret kan vi tro det.

Skal vi kjenne hverandre igjen?

Et hovedord i troen på legemets oppstandelse er Fil 3,21:

Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten.

 

Igjen er det Jesu oppstandelse som er hovedsvaret. Jesus var gjenkjennelig, selv om det tok en stund før det gikk opp for Maria at det virkelig var ham. Først trodde hun at det var gartneren. Men da han sa navnet hennes var hun ikke i tvil lenger: "Jeg har sett Herren!"

         Slik skal vi kjenne hverandre igjen, - selv om vi ganske sikkert må utbryte: "Er det virkelig deg?! Du er ikke til å kjenne igjen! Du verden, som du har kommet deg!" Sånt er godt å høre, ikke sant! Dette må vi ikke gå glipp av. Og dette må vi ikke holde for oss selv!

 

Samtidig som Jesus hadde en kropp som vennene kunne ta i, hadde kroppen hans en beskaffenhet som vi antagelig ikke har eksempler på før oppstandelsen. Jesus kom inn gjennom stengte dører og han ble plutselig usynlig for dem. (Joh 20,19; Luk 24,31)

 

Forvandlingen skal skje helt konkret. 1 Kor 15 er det store oppstandelseskapitlet i Det nye testamente.

Men nå vil vel noen si: "Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?" Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin.

         Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. 1 Kor 15,35-38 og 42-44

 

Våre kropper skal bli like virkelige som Jesu kropp, da han var stått opp fra de døde. Gud som skapte vårt første legeme, har arbeidstegningene i hodet. Han skal reise oss opp med herlighetslegemer, enten kroppen har ligget på kirkegården eller på havets bunn.

Sjel og læresetninger

Det er godt å ha påskefeiring hvert år, for vi trenger å åpne alle ord og teoretiseringer som bygger seg opp rundt det som er hovedsaken i vår kristne tro: Jesus Kristus er et levende menneske og en levende Gud! Jeg ønsker for oss alle at vi kan ta dette med oss videre i kirkeåret, inn i våre tanker og vår tro og inn i våre funderinger og våre tvil. Ord og læresetninger, prinsipper og verdier er en nødvendig del av menneskelivet. De er hjelpemidler til fellesskap og oppdragelse. Men de blir tomme hvis Jesus blir borte!

         Her er det ikke bare ord, og ikke bare læresetninger. Jesus er her! For dem som skulle fortelle videre om møtet med Jesus, var det godt og viktig å bruke ord. Slike ord er blomster til oss, en duft av det som skjedde. Og for dem som skulle vise oss veien til Jesus, var det godt å samle ordene i læresetninger.

         Læresetningene leder oss på rett vei. Men påskedagen er mer enn blomstrende ord og veiledende læresetninger. Jesus kommer lys levende, han rusler i haven og prater med gamle venner.

         Læresetninger kan vi ha glede av, også når vi ikke merker at Jesus lever. Det er som et familieliv når mor i huset er borte. Familien kan leve videre med rutinene som mor har bygget opp, med tidspunkter for måltider, klesvask på onsdager, hvetebakst til lørdag kveld, søndagsklær og hverdagsklær. Alle disse rutinene har sin verdi. Hvis vi dropper dem, så ender hjemmet i kaos. Hvis hun er lenge borte, kan rutinene etter hvert bli en tvangstrøye. Men når mor er hjemme igjen, får rutinene liv, da har de fått sjelen tilbake.

         Vi må ikke innrette vårt trosliv og den kristne oppdragelse som om Jesus ikke var stått opp fra de døde. Den kristne oppdragelse er ikke bare å ta vare på alt det fine Jesus sa og lærte sine disipler. Uten Jesu nærvær blir hans ord og læresetninger, prinsipper og verdier etter hvert tomme. Livet er mye bedre med Jesu ord og læresetninger, med hans prinsipper og verdier. Uten dem ville livet vært et kaos. Og likevel er de bare en skygge av den levende Jesus. Først når vi har den levende Jesus hos oss, får ordene liv. Da får ordene og læresetningene, prinsippene og verdiene sjelen tilbake.

Jesus lever i dag

Hver søndag bekjenner vi vår tro på at han sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Jesus er et levende menneske og en levende Gud.

 

Vi har levd gjennom noen ti-år hvor punkt etter punkt i den kristne tro er blitt diskutert i stykker, - slik man etter hvert diskuterer i stykker rutinene i et hjem, når den som har lagt rutinene er borte. Men midt i dette har Jesus klart seg. De aller, aller fleste av kristendoms-motstandere har beholdt respekten for Jesus. Det er påfallende hvordan de fleste vil ta Jesus til inntekt for det de selv står for.

         I dette ligger det et håp om at Jesus kan komme inn og gi kristendommen sjelen tilbake. Døren står på gløtt for Jesus hos de aller fleste mennesker, selv om døren kan være lukket for kristne naboer, for kristendommen og for mange kristne verdier.

 

Det er en drøm og et håp og kirkens store lengsel at mennesker må slippe ham inn!

Neste kapittel

Allerede på påskedag retter Jesus øynene fremover. Han begynner på neste kapittel i frelseshistorien: "Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg." Veien gikk til hedningenes Galilea, for nå var frelsen fullført, nå kunne misjonens tid begynne. Misjonen er vårt kapittel av frelseshistorien. Vi har fått evangeliet også i vårt folk, og vi er opptatt av å gi det videre, både til våre egne og til nye folkeslag.

 

Mer kunne ei engler begjære,

enn gå med så salig et bud!

Norsk Salmebok nr 189