Jesus er stått opp fra de døde!
På påskedag veksler vi om å lese oppstandelsesberetningen fra Matteus og Johannes. Matteusfortellingen er så voldsom: Lynet blinker, jorden bever, og Jesus står opp med guddoms velde.
Hos Johannes er det så stille. Han ser bare den stille hageflekken midt i stormværet. Det er tidlig om morgenen, det er ennå mørkt, den første dag i uken. Maria Magdalena er ved graven. Hun gråter. Hun tror det må være gartneren som snakker til henne, inntil han sier navnet hennes. Da kjenner hun Jesus. Da går lyset opp for henne! Dette lyset eier vi.
Søndagens tekst: Joh 20,1-10
Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det
ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran
graven var tatt bort. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre
disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: "De har tatt Herren bort
fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."
Da gikk
Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. De løp sammen, men den
andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. Han bøyde
seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. Simon Peter
kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og kledet som Jesus
hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et
sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet
først til graven. Han så og trodde. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften
sier, at han skulle stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
Johannes så og trodde
Hva var det Peter og Johannes så inne i gravhulen som fikk dem til å tro? Jo, de så noe spesielt med linklærne. De så linklærne som lå der, og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
I kapitlet før, forteller Johannes hva som ble gjort med Jesu legeme da de la det inn i gravhulen.
Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med den velluktende salven i, slik det er jødisk skikk når noen begraves. Joh 19,39-40
Etter jødisk skikk, ble det først lagt et innerklede om kroppen, under kroppen fra hodet ned til føttene og opp over fremsiden av kroppen. Så ble det surret tøystykker rundt kroppen, og et eget klede rundt hodet. Jesus fikk en kostbar balsamering. De la hundre pund velluktende myrra- og aloësalve inn i surringene. Ett pund er 327 gram. Det blir 32,7 kilo salve!
Det Peter og Johannes så, var at linklærne lå som tomme hylster inne i gravhulen. Rullen som Jesus hadde hatt rundt hodet lå for seg selv. Hvis noen hadde viklet linklærne av Jesus, stive som de var av 32 kilo salve, ville klærne ligget i en uryddig haug. Det er derfor Johannes ser og tror, fordi han ser klærne ligge der som et tomt hylster, mens Jesu kropp er borte.
Johannes er vårt vitne om oppstandelsen
Johannes er ikke bare vitne om den tomme graven. Han møtte Jesus etter oppstandelsen, og han kunne fortelle hvordan de kjente ham igjen. Han forteller hvor viktig det var for Jesus å overbevise apostelen Tomas om oppstandelsen.
Tomas, en av de tolv, han som ble
kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom til dem på
påskedagen. Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen
med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa:
"Fred være med dere." Så sier han til Tomas: "Kom med fingeren
din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro,
men troende!" Joh 20,24-27
Derfor lyder det som en lovsang i begynnelsen av første Johannes brev:
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1,1
De kunne ikke tro for bare glede
Det var ikke bare Tomas som var treg til å tro. Tross alle gangene Jesus hadde forberedt dem på hva som skulle skje i påsken, så "hadde de ikke forstått det skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde." Maria Magdalena trodde at de hadde "tatt Herren bort fra graven."
Apostlene er våre oppstandelsesvitner
I begynnelsen av Apostelgjerningene leser vi om hvordan de fant en erstatning for Judas. Apostlene ønsket en annen til å ha den tjeneste og det apostelembete som Judas forlot, og de sa:
Nå er det noen her som var sammen
med oss hele den tid Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, fra han ble døpt av
Johannes og til den dag han ble tatt opp fra oss. En av disse menn må sammen
med oss være vitne om hans oppstandelse. Apg 1,21-22
Det ble Mattias som Gud utvalgte til å være vitne om Jesu oppstandelse. Det var om å gjøre at vitnesbyrdet om oppstandelsen ble ført videre.
Hvorfor er oppstandelsen så viktig?
Kan vi ikke ha nok med alt det gode Jesus sa og gjorde? Han startet jo en kjærlighetens revolusjon i verden.
Det er helt sikkert at verdenshistorien ville vært beriket med Jesu ord og forbilde, selv om han ikke var stått opp fra de døde. Når vi har fått en verdikommisjon i landet, vil de verdier Jesus har formidlet bli satt stor pris på. Dette er nok for mange mennesker. Men det er ikke nok for de planer Gud har med oss.
Alt står og faller med oppstandelsen
Men hvis Kristus ikke er stått
opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 1 Kor 15,17
Oppstandelsen fullfører frelsen
Jesus kom for å fullføre frelsen, ikke bare for å begynne på
soningen. Han er sluppet ut etter å ha sonet hele straffen. Straffen er
fullbyrdet, straffen er ferdigsonet, og vi kan møte dommens dag med
frimodighet, når vi står sammen med Jesus. (1
Joh 3,21 og 4,17)
Vi har god grunn til å synge slik vi gjør hver eneste
påskedag: "Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!" (Norsk Salmebok nr 177)
Han er en utstråling av Guds herlighet
og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført
renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Hebr 1,3
Det
gjelder også oss. Vi skal få rettferdigheten tilregnet når vi tror på ham som
reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for
våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud. Rom 4,24-25
Jesu oppstandelse og vår
En side ved vår oppstandelsestro, er at Jesus er den første som stod opp. Han viste midt i vår verden hva legemets oppstandelse er. Han er vårt tydeligste svar på alle våre spørsmål om hvordan vi skal bli når Gud skaper en ny himmel og en ny jord.
Hvis vårt håp til Kristus bare
gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er Kristus
stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden
kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For
likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en
i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til,
når han kommer. 1 Kor 15,19-23
Ved Jesu oppstandelse har vi fått et høyst levende håp!
Håpet
Håpet har så mange sider. Det er et privilegium å komme tett inn på drivkreftene hos enkelte mennesker. Det er betagende å se hva håpet kan gjøre med et menneske.
La oss feste oppmerksomheten på tre sider ved håpet.
1. En gang skal det skje at ...
Kanskje preges hver eneste dag av et savn og en smerte du bærer på? Til deg varsler påskedagen det som så vakkert beskrives mot slutten av Det nye testamente:
Gud skal tørke bort hver tåre fra
deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller
smerte. For det som før var, er borte. Åp 21,4
2. Styrke til å tåle og vente og tjene
Jesus demonstrerte den kommende herlighet. Likesom han lukker våre lidelser inn i sine langfredagslidelser, planter han håpet om herlighet inn i vår tro.
Jeg mener at det vi må lide her i
tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og
bli vår. Rom 8,18
3. Hjelp til å favne mennesker med håp
Mange ungdommer får sterke opplevelser ved å se filmen om Maritastiftelsen. Der møter de mennesker som bruker livet sitt til å hjelpe narkomane. En av hjelperne ble spurt hvordan han kunne tro og håpe i møte med så håpløse skjebner. "Jeg ser to skritt frem," svarte han.
Måtte denne påskedagen gi oss et nytt syn på hverandre: "Du er et menneske som Herren en gang skal reise opp av graven. Herren skal gi deg en ny kropp, som du er glad for og som alle blir glade av!"
Herren skal en dag rense din personlighet, - så alle kjenner at det er deg, men det er bare glede over å møte deg. Alle som møter deg skal kjenne glede over at du er akkurat du.