Påsken og dåpen
Påskenatt samlet de første menigheter seg til dåp, akkurat i overgangen mellom død og oppstandelse. Slik understreket de båndene mellom påsken og dåpen.
I Det nye testamente knyttes det forbindelse mellom påsken og dåpen fra to sider.
Jesus gruet seg til påskelidelsen som lå foran ham, og han kalte lidelsen for en dåp:
En dåp må jeg døpes med; hvor
tynget jeg er til den er fullført! Luk 12,50. Se
også Mark 10,38-39.
I brevene knyttes den enkeltes dåp tilbake til påsken.
I dåpen ble dere begravet
sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved
troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde. Kol 2,12
Overøsning og neddypping
Ordet som er oversatt med å døpe i Det nye testamente
(baptidso), brukes både om å dyppe ned i og å øse over. Fariseerne hadde en
skikk med å rense hendene før måltidet. Da holdt de visstnok hendene over
vaskevannsfatet, og en slave helte vann over hendene deres. (Mark 7,3-4; Luk 11,38)
Å dyppe ned i og å overøse fremhever hver sine sider av dåpen. Overøsning fremhever renselsen i dåpen, mens neddykkingen fremhever at dåpen er død (drukning) og oppstandelse med Kristus. Kirkesamfunnene har måttet velge ett av tegnene, enten dåp ved overøsning eller ved neddykking. Begge tegnene har altså bakgrunn i Det nye testamente, og uansett dåpsform får den som blir døpt hele dåpens gave.
Renselsen i dåpsvannet fremheves flere steder i Det nye testamente.
Dere menn skal elske hustruene
deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den for å
hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Ef 5,25-26
La oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann. Hebr 10,22
De bibelavsnittene som knytter dåpen til drukning og oppstandelse, er de som tydeligst knytter dåpen og påsken sammen.
Vi ble altså begravet med ham da
vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet,
likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Har
vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi
også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Rom 6,4-5
Etiske konsekvenser
Det er påfallende at de aller fleste dåpstekster i Det nye testamente er utfordringer til en ny livsstil, til å vende seg bort fra synden og vende seg til rettferdigheten.
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
La
altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster.
Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett. Men
still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen
for det som er rett. Dere var jo døde og har fått liv. Rom 6,1-3 og 12-13. Se også Kol 2,12 og 20 og 3,1-5.
Klær skaper folk!
Neddykkingen i dåpen var grunnlaget for utfordringer til å la det gamle mennesket være druknet, og la det nye mennesket stå opp av dåpsvannet.
Et annet
utfordrende tegn var en avklednings- og påkledningsseremoni før dåpen.
Antagelig kom de som skulle døpes i gamle og skitne klær. Først la de dem av
seg og forlot dem, og så tok de på seg den hvite rettferdsdrakten, kongens
klær. Det går linjer fra denne seremonien frem til dåpskjolen,
konfirmantkappen, prestekjolen og likskjorta, og videre frem til de hvite
kapper de frelste skal bære i saligheten. (Åp
7,9-14)
I ham ble dere omskåret, ikke med
menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som
er under synden. Kol 2,11
Alle
dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Gal 3,27
Denne tegnhandlingen ble utnyttet i konkrete formaninger til å kle av seg det gamle menneskes gjerninger, og til å kle seg i Kristi klær.
Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.... Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt.... Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kol 3,8-14
En overskrift over kristenlivet
Korset er tegnet på oss i dåpen, som et eiendomsmerke og som en forbindelse inn til påsken. I dåpen gjøres påsken gjeldende for den enkelte.
Jeg er korsfestet med Kristus. Derfor har jeg ikke noen hender å slå med. De er naglet til korset. Jeg har heller ingen føtter å løpe fra ansvaret med. De er naglet til korset. Når synden vil ha makt over meg, taler den til en død mann. Men når Jesus vil ha meg ut på kjærlighetens veier, da lever jeg!
På samme måte skal dere regne
dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. Rom 6,11
Nettopp
loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet
med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg
nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og
gav seg selv for meg. Gal 2,19-20