Jesus vasker disiplenes føtter
Dagens tekst: Joh 13,1-17
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at
hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han
hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den
tanken at han skulle forråde ham. Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans
hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
Da
reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder
det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter
og tørker dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer så til Simon
Peter. Peter sier: "Herre, vasker du mine føtter?" Jesus svarte:
"Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden."
"Aldri skal du vaske mine føtter," sier Peter. "Hvis jeg ikke
vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen," svarte Jesus. Da sier Peter:
"Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!" Jesus
svarte: "Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene.
Dere er rene - men ikke alle." For han visste hvem som skulle forråde ham.
Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
Da han
hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, satte han seg til bords
igjen. Så sa han til dem: "Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere
kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg
som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, så må også dere vaske
hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere,
skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke
større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige."
Har du opplevd noen gang at en annen har vasket føttene dine? Det er skjønt! Det er et språk som alle kan forstå. Likevel er det vanskelig for mange av oss. Det er en overvinnelse å slippe noen løs på føttene våre. Følelsene våre er så sårbare at de vegrer seg mot Jesu milde hender. Og tankene våre er så krokete at det ikke er plass til en likefrem kjærlighetserklæring i dem.
Jesus står foran Peter, og merker alle hans krokete tanker og alle hans sårete følelser. Og Jesus stiller ham på valg: "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen," sier han.
Hva ser Peter?
Han ser sin Herre og Frelser stå foran seg med vaskevannsfat og håndkle. Peter har sverget at han vil følge Jesus i døden, ‑ om så alle de andre disiplene skulle svikte. Peter har til og med tatt med seg sverd. Timen er kommet!
Og så står Jesus foran ham med vaskevannsfat og håndkle.
Peter
har sverd, men han skammer seg over føttene sine. Og han skammer seg nok over
at Herren Jesus skulle ta i føttene hans. Abraham, den store patriarken, alle troendes
far, fikk en gang besøk av Herrens sendebud. Abraham satte frem vann så
gjestene kunne vaske føttene sine. (1 Mos 18,4)
Men Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, setter ikke bare frem vann. Han bøyer seg ned og vil vaske Peters føtter. Der og da, i en høyst praktisk situasjon med vaskevannsfat og håndkle, setter han Peter på valg: "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen."
Hva ser Jesus?
Han ser Peter, som har sverget på at han er villig til å dø med Jesus. Om så alle de andre disiplene skulle svikte Jesus, skulle Peter stå fast som en klippe. Og Jesus vet at før hanen har galt to ganger i morgen tidlig, så har Peter fornektet ham tre ganger. (Mark 14,72)
Hva mer ser Jesus? Han ser føttene til Peter. Føttene som Peter gjemmer bort, som om de var fremmede for Jesus. Jesus tok føttene hans i sine hender. Kanskje så han opp mot himmelen og sa: "Disse føttene gjorde vi oss flid med. De skulle Peter ha." Det er jo slik Johannesevangeliet åpner: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til." ‑ Heller ikke føttene til Peter. Likevel gjemte Peter føttene sine.
Også Adam og Eva skammet seg og gjemte seg for Gud, enda de var skapt av ham. Han visste da hvordan de så ut! Han skapte dem nakne. Men de hadde rotet seg bort.
- De hadde misbrukt øynene som Gud hadde skapt,
til å se dit Satan ville de skulle se.
- De hadde misbrukt ørene som Gud hadde dannet,
til å lytte til Satans fristelser.
- De hadde misbrukt hendene som Gud hadde skapt,
til å gripe den forbudte frukt.
- De hadde misbrukt tennene som Gud hadde gitt dem,
til å spise det eneste de ikke skulle spise.
- De hadde misbrukt føttene som Gud hadde gitt dem,
til å gjemme seg for ham.
Og nå står Jesus med Peters føtter i hendene. Føttene som Peter skammer seg over, fordi han tror at Jesus ikke kjenner dem. Jesus ser på Peters føtter. Fra profeten Jesaja lyder et fjernt ekko: "Hvor fagre er på fjellene hans føtter som bringer budskap om fred!" (Jes 52,7)
Jesus vet nok at det første Peter skal bruke disse føttene til, ikke er å bringe budskap om fred. Peter kommer til å bruke dem til å stikke av med, når Jesus blir arrestert. Og han vet at han en dag skal be Peter om å bruke føttene til noe annet:
"Gå
ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!" Mark 16,15
Hvis sagnet er sant, skal Jesus en dag møte Peter utenfor Rom, hvor Peter enda en gang er på flukt fra sitt oppdrag. Og Peter skal spørre: "Quo vadis, Domine? ‑ Hvor går du, Herre?" Og Jesus skal svare: "Jeg går inn i Rom for å korsfestes for annen gang." Da snur Peter og går inn i byen. Han vet at nå er det hans tur. Han kan ikke svikte Jesus en gang til.
Men du, hva ser du?
Hva ser du når du ser Peter? Hva ser du når du ser Jesus? Og hva ser Jesus når han ser deg?
Du som sitter med dine krokete tankebaner og dine sårete følelser, er du klar til å svare Jesus? "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden," sa Jesus. Han venter ikke klare tanker. Han venter en tillatelse. En tillatelse til å vise deg sin kjærlighet. Det er en slik omvendelse han snakker om i dag.
Peter var omvendt før. Mange ganger.
Jesus hadde sagt til ham: "Følg meg!" Og Peter hadde fulgt ham. ‑
Og nå, like før måltidet, hadde Jesus sagt til Peter: "Når du igjen vender
om, da styrk dine brødre!" (Luk 22,32)
Den omvendelse Jesus innbyr til ved fotvaskingen, er en kjærlighetens omvendelse, en omvendelse til Jesu kjærlighet. Jesus vil gi Peter sin kjærlighet. "Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen."
Hver enkelt av oss trenger å slippe Jesu kjærlighet frem til oss på denne skjærtorsdagen. Legg merke til Jesu kjærlighet. La ham få slippe til og ta sitt eget skaperverk i sine hender. Du er kanskje ikke så stolt av føttene dine, men han er det! Kanskje er du enda mindre stolt av hva du har brukt føttene dine til. Han er kommet for å sette alt i stand igjen. Hvert skritt du har tatt bort fra hans vei, skal hentes inn igjen og nagles til korset.
Men kanskje skammer du deg mest ved at han gir seg tid med deg. Du er jo bare én, av alle verdens millioner. Han har ikke råd til å miste deg, likevel. Spør hvem som helst som har barn, om han har råd til å miste ett eneste av dem. Nei, da kunne du heller få lov å skjære av meg armen, enn at du skulle få ta et eneste av barna mine, selv om jeg hadde aldri så mange.
Han elsket dem til det siste, til det ytterste
Da Jesus satte seg til bords på skjærtorsdag, startet han slik:
Jeg
har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.
For jeg sier dere: Aldri skal jeg få spise det med dere mer før det har fått
sin fullendelse i Guds rike. Luk 22,15-16
Tror dere han lengter mindre inderlig etter fullendelsesdagen, når han har fått oss velberget hjem til seg, og kan samle alle sine til nytt nattverdmåltid?! Husker du bønnen Jesus bad så disiplene hørte på? Han sa ikke "Far, jeg lengter hjem. Det skal bli godt å slippe unna alle disse disiplene, ‑ nå går de meg på nervene!" Nei, han bad: "Far, jeg vil at der hvor jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg." (Joh 17,24)
Det er tydelig at Jesus gleder seg til å hente oss hjem og vise oss rommene han har gjort i stand for oss:
I min Fars hus er det mange rom. Var
det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted
for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil
jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Joh 14,2-3
Lykkelige er de tjenere som herren finner
våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet,
la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Luk
12,37
Det sterkeste uttrykk jeg vet, for Jesu kjærlighet, var det han sa senere samme skjærtorsdagskvelden, nede i Getsemane‑hagen: "Bli her og våk med meg!" (Matt 26,38) Han ville så gjerne ha sine nærmeste rundt seg når han var mest sårbar og redd!
Forbilde i det mest sentrale
Og så ser vi igjen dette underlige: Når Jesus er inne ved det dypeste i sin kjærlighet og sin frelsergjerning, så kaller han oss til å gjøre det samme! "Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre!" En annen gang sa Jesus det slik:
Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Matt 20,28. Se også Fil 2,5-11.
I samme stil skrev Paulus:
Dere
menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den
for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Slik ville
han stille kirken frem for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe
slikt; hellig og uten feil skulle den være. Ef
5,25‑27
Etterligning eller etterfølgelse?
Når Jesus kan bruke de dypeste frelseshandlinger som forbilde for oss, kan det ikke bare være som et eksempel som vi skal prøve å etterligne. Nei, han inviterer oss inn på sin vei med kjærlighet til stadig nye mennesker. Han vil fylle vårt hjerte med sin kjærlighet, så føttene våre går dit han vil, med ord fra ham og håndsrekninger fra ham.
Når vi slik slipper hans kjærlighet ut gjennom oss, vil våre medmennesker glede seg, og vi vil styrkes i vår tro på at vi hører ham til. Til vår overraskelse vil vi merke kjærlighetens under i våre hjerter: Han kan elske gjennom oss, så vi kjenner at hans kjærlighet er vår! Slik skrev Johannes i sitt første brev:
Vi
vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. 1 Joh 3,14
"Nå vet dere dette.
Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige!"