Harald Kaasa Hammer, Nttery

4. sndag etter pinse, 2. rekke

Granly kirke (DELK) 17. juni 2018, kl 11.00

Hellig, hellig, hellig

JOSVA 24,19-24 HERREN VIL VI TJENE

            Ef 2,1-10 AV NDE ER DERE FRELST

Jesus, det eneste

MATT 16,24-27 FLGE ETTER JESUS

Du som veien er og livet

Alltid freidig

 

Kjre menighet! Nde vre med deg, og fred fra Gud, vr Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

I tekstene i dag hrer vi to kall til omvendelse og n trsterik bekreftelse til omvendte mennesker. Hva trenger du hre i dag? Og hva trenger Granly menighet hre i dag? Et kall til omvendelse eller en trsterik bekreftelse?

 

Da Israels-folket hadde gtt frti r med Moses i rkenen og sto foran det lovede land, sto Josva frem som deres nye leder. Han skulle lede dem inn i landet. Men han s hvor mye de dro med seg av hedenskapet fra folkene rundt dem. Og Josva stilte dem p valg: Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!

Den andre teksten er til gudsfolket i Det nye testamente. Paulus sitter innestengt i en fengselscelle og skriver et strlende vakkert brev til menigheten i Efesus. Han bekrefter menigheten i deres overgang fra et liv p den nvrende verdens vis, ledet av egne lyster og tanker og ulydighet: Men Gud er rik p barmhjertighet. Fordi han elsket oss med s stor kjrlighet, gjorde han oss levende med Kristus. ... Av nde ER dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv. Det er Guds gave.

 

Og s: I evangeliet for dagen i dag gir Jesus sine disipler et nytt kall de som allerede hadde fulgt ham i tre r. Dette hellige evangelium str skrevet i evangeliet etter Matteus:

Jesus sa til disiplene: Om noen vil flge etter meg, m han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og flge meg.  25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.  26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?  27 For Menneskesnnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lnne hver og en etter det han har gjort.  Matt 16,24-27

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen

Hva trenger du hre i dag? Og hva trenger Granly menighet hre i dag?

Er det Josvas ord til Guds-folket i Det gamle testamente, de som hadde vandret med Moses i 40 r? N sto de foran det de hadde sett frem til under hele vandringen. Trenger du og menigheten hre: N m menigheten rydde opp, og vende sitt hjerte mot Herren, deres Gud!

            Eller kanskje trenger du og menigheten hre Jesu ord til disiplene? De hadde vandret med ham i tre r, og n sto de foran psken og frelsergjerningen som Jesus hadde kommet for. Jesus sa til dkisiplene: Ta deres kors opp og flg meg til mitt kors!

            Eller trenger du og menigheten f en sterk bekreftelse p valget dere allerede har tatt, og p at dere ER frelst av Guds nde?

            Dette er de tre hovedsakene i dagens tekster til oss. Hvordan skal vi fordele kall og bekreftelse, s kallet kommer til dem som skal ha et slikt kall i dag, og slik at bekreftelsen kommer frem til dem som trenger den?

fordele Guds ord rett

Jeg husker en prvepreken jeg leverte inn da jeg studerte p Menighetsfakultetet. Teksten innbd til kalle til omvendelse, slik som tekstene vi har lest i dag. Jeg hadde skrevet s klart jeg kunne om den elendige situasjon vi mennesker er i, og om frelsen som vrt eneste hp. Prekenen ble delt ut p forhnd til studenter og et par lrere, og s mttes vi for samtale om den. Runden gikk rundt bordet til lrere og studenter og deres kommentarer. Det gikk ganske bra helt til vi kom til en medstudent som het Helge Aarflot: Denne prekenen var nok en stor skuffelse for Den hellige nd! sa han. Du preker jo som nden har vrt totalt mislykket i sitt arbeid med denne menigheten, ja, som om nden aldri har vrt der fr!

 

Der fikk jeg den! Det er snne kalddusjer man lrer av!

 

Jeg vet at Den hellige nd har arbeidet i Granly menighet i mange r. Jeg er s heldig at jeg har sett mange spor av nden i denne menigheten, hos mennesker som har delt ndens gaver med meg. Jeg vil ikke skuffe Den hellige nd i dag. Jeg skal ikke preke til dere som om nden har mislykkes fullstendig med sine prosjekter hos dere, og aldri har vrt her fr.

Et kall til Guds folk

Josva talte til Israelsfolket, Guds-folket i Det gamle testamente. Kanskje kan vi si at Norge var et slikt Guds-folk. Norge hadde i flere hundre r en kristen enhetskultur. Kongen s p seg selv som far for alle sine understter. Han valgte at alle hans barn skulle dpes og opplres i den kristne tro, slik troende foreldre velger det beste for barna sine, at de skal dpes og oppdras i den kristne tro.

P et kritisk punkt for 150 r siden da den kristne enhetskulturen begynte rakne, kom det en skolelov som slapp hele verden inn i skolestua. Da ble DELK til med egne skoler og menigheter. Snn sett passet kanskje Josvas ord akkurat i den tiden. Josva talte til Guds folk, et folk som sto i fare for forspille sitt gudsforhold.

            Det er mange rester etter den enhetskulturen som en gang var. Det er jo langt flere som nsker kristen begravelse en de som er medlemmer av en kirke, og det er langt flere som blir dpt enn de som lrer holde alt Jesus har befalt oss. Og jeg tror at mye av sosialomsorgen og rettspleien i Norge rett og slett er kristendom i praksis!

 

Selv om det ikke lenger er naturlig tenke p nordmenn som et Guds-folk, s kan vi som menighet og som enkeltkristne slippe Josvas kall inn p oss, om vi m kvitte oss med det som trekker oss bort fra Guds vilje, og si: Herren vr Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.

Kanskje er du akkurat der i dag, og trenger akkurat denne oppfordringen. Du vil kanskje ikke si at du har avguder, men kanskje kjenner du en uro hver gang du kommer inn i dette kirkerommet. Du vet kanskje med deg selv at du har sluttet fred med synder og vaner som ikke tler sndagens lys. Da br du snarest mulig ta et oppgjr, og skille deg av med vanene og syndene du har sluttet fred med, og vende hjertet ditt mot Herren, din Gud. Hvis det er noe som henger ekstra fast, s sk hjelp hos presten din i et skrifteml.

Det er kanskje rikdommen som er vrt strste problem. De fleste av oss har vel stelt oss slik med gjeld at vi synes vi har lite rutte med. Vi tilhrer et folkefellesskap som regnes som det rikeste i verden. Jesus advarer flere ganger disiplene mot rikdommens farer: "Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en som er rik, komme inn i himmelriket. Matt 19,23 Og i dagens tekst: Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Trygghet eller sikkerhet

Vi kan ikke si at nordmenn er et Guds-folk med en kristen enhetskultur i dag. Vr situasjon ligner nok mer p efesermenigheten enn p Israelsfolket. Vi tilhrer levende menigheter midt i et stort hav av meninger, og vi trenger bekreftes i nden og troen og frelsen, med ord som Paulus skriver til Efesus-menigheten.

 

Bekreftelse er det farlig? Kanskje kjenner du uro overfor ordet bekreftelse. Kanskje er det fremdeles noen spor i DELK og i Granly-menigheten av en uro som preget oppstarten til DELK: Er det farlig gi menigheten frelsesvisshet? Br ikke folk heller holdes i syndend s de tigger Gud om nde? Da blir vi i hvert fall ikke overmodige!

            Det kan vre fristende svare altfor fort og klart p disse sprsmlene. Det er klart at vi kan komme til preke og tro s selvflgelig om nden, at vi ikke fr ryddet opp i vre synder. Men vi kan ogs komme til snakke s mye om synd og bekjennelse at vi ikke nr frem til kjrligheten og tjenesten for Gud. Syndig sikkerhet er noe annet enn en trygg tillit til Guds frelsesvilje.

            Se! skriver apostelen Johannes. Se hvor stor kjrlighet Far har vist oss: Vi fr kalles Guds barn, ja, vi ER det! Ja, bli i ham, barn! Da kan vi vre frimodige nr Kristus penbarer seg, og ikke bli vist bort med skam nr han kommer. 1 Joh 3,1 og 2,28.

            Kanskje er det akkurat disse ordene du skulle hre i dag, fordi du trenger en bekreftelse: Av nde ER du frelst! Vi fr kalles Guds barn, ja, vi ER det! Ta det til deg! Ingen foreldre vil at barna skal vre usikre p om de hrer med i familien. Vr himmelske Far er en helt himmelsk far, og gir oss trygghet p at vi er hans barn. 1. Johannes brev er et brev med mye lys og glede og frelsesvisshet! Jeg hper dette brevet ikke er et lukket rom for deg!

Da jeg var tenring lrte vi de gode ordene vi leste fra Efeserbrevet, og kunne dem utenat:

Ef 2,8-10 For av nde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke p gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.  10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud p forhnd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

 

Frelsen hviler ikke p gjerninger, men vi er skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger.

Hva betyr det at Menneskesnnen skal dmme oss etter vre gjerninger?

Hvordan kan det stemme at Jesus sier: Menneskesnnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lnne enhver etter det han har gjort.

            Er meningen at Menneskesnnen skal lnne oss for vre synder likevel, selv om han n gang for alle har bret vre synder opp p korset? Eller hvordan kan Menneskesnnen lnne oss for vre gode gjerninger, dersom vi bare er store syndere som ikke kan gjre gode gjerninger? Er ikke gjerninger og nde to motsetninger? Er det ikke slik at alle vre gjerninger skal druknes i ndens store hav?

Nei, det er ikke slik! Nden fritar oss fra vr skyld, men nden fritar oss ikke fra kjrlighet! Vi frelses fra vre synder og frelses til kjrlighet. Vr kjrlighet gir mennesker glimt av herligheten og hp om herligheten! Og en dag skal bde herligheten og kjrligheten penbares: Da skal Menneskesnnen komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lnne enhver etter det han har gjort.

Dan 12,3 De kloke skal skinne som den strlende himmelhvelvingen; og de som har frt de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

 

P dommens dag skal Gud vise meg alle mine gode gjerninger for overbevise meg om at jeg har vrt en kristen!

gjre det gode

I fellesskapet med Jesus og hans dd, er vre onde gjerninger allerede dmt. De er naglet til korset. Og i fellesskapet med hans oppstandelse, vil hans "rene og hellige sinn" preges inn i vrt sinn, slik at vi formes etter hans bilde. I Det nye testamente formanes vi ganske enkelt til gjre det gode. Vi trenger ikke vente til vi er blitt gode. Vi formanes til slippe frem Jesu godhet over leppene vre, slippe godheten ut i hendene og fttene, velge kjrlighetens vei. (Rom 2,7 og 10). Det er ta sitt kors opp og ta ansvar for livet sitt, s vi knytter det til Jesu liv.

            I Apostelgjerningene str det enkelt om Jesus at han "gikk omkring overalt og gjorde godt" (Apg 10,38). Nr vi flger ham, m vi gjre som ham: gjre det gode. Dette er ndens store prosjekt i vre liv: ndens frukt er kjrlighet, glede, fred, overbrenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5,22-23

Jeg tror alle mennesker nsker seg dette mest av alt! Min neste trenger kjrlighet, glede, fred, overbrenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Er det ikke flott at det er akkurat det nden vil skape i oss og bruke oss til?!

Til slutt: Er det mulig flge Jesus?

Jesus kalte disiplene til flge ham de disiplene som allerede hadde fulgt ham i tre r. Jesus kaller dem og oss til ansvar for vre liv, til ikke selge vr sjel for vinne alle verdens goder.

Det er ikke slik at vi skal bli matte av dette kallet. Det er et privilegium f et slikt kall av Jesus!

Jesus stilte ikke disiplene p valg for ta motet fra dem, men fordi han ville ha dem med seg og ha dem rundt seg! Jesus trengte ha disiplene rundt seg i pskens store prve: Bli her og vk med meg! tagg han i Getsemanehagen.

For min skyld

Jeg tror nkkelen til kunne ta Jesu kall til seg, ligger i de tre ordene: For min skyld. Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For min skyld! det er det som gir mening til tekstene vi tar inn over oss i dag. ta opp sitt kors, fornekte seg selv og miste sitt liv har ingen verdi i seg selv. Gud har aldri nsket at vi skal plage livet av oss selv. Det er jo han som har gitt oss livet! ta opp sitt kors, fornekte seg selv og gi slipp p sitt liv har bare mening hvis det skjer for Jesu skyld.

Teksten vr handler om hva som er aller viktigst, nemlig komme inn i Jesu flge, og flge ham i det som er det aller viktigste, nemlig bringe frelse og forsoning, kjrlighet og rettferdighet til menneske etter menneske, til folkegruppe etter folkegruppe, til nasjoner, folkeslag og alle tungeml, og til naboen min, til mor og far, til kona mi og barna mine. Jesus vil ha meg med inn i sitt flge. Det er et stort privilegium!

 

re vre Faderen og Snnen og Den Hellige nd, som var og er og blir n sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen. 


 

Momenter

Overveielser

Dagens tekst er blant de tydeligste utfordringer i hele Det nye testamente. Et radikalt kall til oppbrudd. Og jeg merker at teksten utfordrer meg som sjelesrger.

Jeg mter en del mennesker som aldri blir fornyd med deg selv. De er sin egen verste fiende. Og de er sin egen verste dommer. De er ikke s opptatt av hva folk vil si, - for i sitt indre har de enda hardere dommer enn folkesnakket.

Noen tar imot enhver utfordring, som om de ikke har tatt imot den fr. De har en samvittighet s m at alt som kan dmme dem gr rett inn. De sliter og sleper p korset sitt, men i tillegg sliter de p hundre andre menneskers kors, - og de sliter s de har blodsmak i munnen. For dem vil dagens tekst bare dytte dem enda lenger ned i slitet. Overfor slike mennesker ville jeg aldri lese dagens tekst. Jeg ville pse p med gode ord om Guds nde, og hans aktive vilje til frelse akkurat han og henne.

 

Men betyr det at jeg for sikkerhets skyld aldri skal lese slike tekster av Jesus? Nei! Hvem er jeg som skulle velge ut hvilke Gudsord som skal gjelde? Har presten rett til sette sin egen vurdering hyere enn Guds ord? Nei, det har han ikke rett til. Da Jesus sa disse ordene, mente han tydeligvis at disipler til alle tider skulle tle hre dem.

Hele Guds ord skal frem til menigheten, - men presten kan si noe om hvem som var til stede da Jesus sa dette, og hva han sa da andre var til stede. Folk er like forskjellige i dag som de var den gang, og trenger individuell omsorg like mye i dag som da. 

 

Hr for eksempel fra Judas' brev:

Jud 1, 22 - 23 Dem som tviler, skal dere ha barmhjertighet med. 23 Andre skal dere redde ved rive dem ut av ilden.

 

Noen m bare trstes, mens andre m rives ut av ilden!

 

Et annet eksempel finner vi i dagens tekster. Fra Josvas bok leste vi: "Dere makter ikke tjene Herren; for han er en hellig Gud." (Jos 24,19) Men i frste rekkes tekst fra Det gamle testamente sier Moses:

5 Mos 30, 11 Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. 14 Nei, ordet er deg ganske nr, i din munn og i ditt hjerte, s du kan leve etter det. 

 

Nr vi leser slike motsetninger, m vi lete etter hvem som fr hre disse ordene, og hvilken situasjon de var i. Josva talte til folk som ikke ville gi slipp p sine avguder. Da kunne de ikke tjene Herren, den eneste Gud. Mens Moses talte til mennesker som ikke ville leve etter Guds bud, fordi de ikke kunne bli fullkomne likevel. De trengte hre at budene var gitt til mennesker, og ikke til engler. Budene er ikke gitt for ta motet fra oss, men for gi oss et godt liv midt i denne verden. Josva talte til et folk som hadde kjrt seg fast, og som mtte vende seg om mot den eneste utveie, mens Moses mtte si til folket at de ikke mtte gjre budene vanskeligere enn de var.

 


 

I disse sndagene p forsommeren leser vi tekster om vre disipler og flge Jesus.

vre disipler og flge Jesus

Jeg vet ikke hva du vil kalle det som har frt deg hit til gudstjenesten i dag. Vil du si: Jeg er en disippel, jeg gr i lre hos Jesus, derfor er jeg kommet til Granly kirke i dag. Eller vil du si: Jeg flger Jesus, og han har lovet vre der to eller tre er samlet i hans navn, og i Granly kirke er det mange fler enn to eller tre. Jeg er her for vre tett p Jesus.

 

Det er kanskje ikke det vi sier vanligvis: Jeg er en disippel og jeg flger Jesus. Vi sier kanskje heller: Jeg vil gjerne vre en kristen. Det er godt og rett si noe snt. Men i evangeliet i dag har Jesus tydeligvis noe avgjrende viktig si: Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Dette sier han til disiplene, til lrlingene sine, og han kaller dem til flge ham. Disipler var ikke bare de som fulgte ham da han vandret p jorden. Han ba dem gjre alle folkeslag til disipler. Og n er det vi som fr hre hva Jesus sier til disiplene: Matt 16,24-27

 

La meg si med en gang: Dette er en storsinnet invitasjon! I Vestfold har det lenge vrt trangt om lrlingeplasser. For mange unge er fremtidsveien stengt, fordi det ikke er noen som vil ha dem som lrlinger. Flg meg! var opptaksordene p Jesu tid. Nr en mester sa Flg meg! var du opptatt som lrling. Det var et stort privilegium, og pnet fremtidsveien for Peter, Jakob og Johannes og alle de andre som fikk flge Jesus, de fleste av dem var tenringer. Jeg tenker p det som var begynnelsen til DELK. n eneste gang gikk Hans Nielsen Hauge gjennom de indre bygdene i Vestfold. I 1802 vandret han gjennom Hoff og Ramnes og Andebu. Han strikket mens han gikk, og han lrte folket hverdagskristendom. Ungdommen fulgte ham lange veier, s glade var de i ham.

ta sitt kors opp

ta sitt kors opp, er en utfordring til oss alle. 

For det frste betyr ta sitt kors opp, at jeg lfter opp ansvaret for mitt eget liv og mine valg. At jeg slutter med alle unnskyldningene mine. 

ta sitt kors opp betyr videre ta et grunnleggende oppgjr. Det er som ta en hovedrengjring i et nedgrodd hus, som endelig reparere sr-veggen, med fare for at det er rte og elendighet under panelet. Og det er som endelig komme seg til doktoren med det som kan vre noe alvorlig.

ta sitt kors opp betyr ta p seg den lidelsen det kan vre flge Jesus.

 

Jesus kom for ta tak i vre kors sammen med oss, og lfte dem opp til sitt kors.

 

Det er tydelig at Jesus er inne ved noe som er skjebnesvangert, noe som er helt avgjrende for oss som hrer disse ordene:

26 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 

Kallet

I dag er det dette ordet som samler oss i kirken. Og hver av oss m slippe det inn p seg: Flger du Jesus? Vil du flge ham? - Noen sier "Ja!" og har ikke noe strre nske enn at Jesus skal vre Herre i deres hverdag. Andre fr en ubestemmelig flelse: Hva er dette for noe? I dag str kallet og vibrerer i gudstjenesten vr, og jeg ber om at kallet m vibrere i deg inntil du kan svare: "Ja, jeg vil at Jesus skal vre Herre i mitt liv!"

Botskristendom

n blge som har vrt ndvendig om igjen og om igjen i kirkens historie er boten, oppgjret og omvendelsen. Bots-kristendom er ndvendig. Men hvis ikke boten frer til omvendelse og oppgjr, da sirkler jeg bare rundt mine nederlag, og jeg ender i skammen. Noen av oss er vokst opp med et selvbilde fullt av skam. Jeg og det jeg er, er bare en skam og en belastning for Gud. Mitt eneste hp er at han skaper noe nytt i meg, og at alt som er meg og mitt forsvinner, - jo fr jo heller. Nr vi speiler oss i denne teksten, s strler det lys inn i denne bakgrunnen. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Hva er denne sjelen som Jesus snakker om? Den som er mer verdifull enn hele verden? Brer jeg en verdi som jeg ikke har lov drukne i bot og syndsbekjennelse?

 

For meg er det spesielt sitere fra 1. Johannesbrev!

I det miljet jeg vokste opp i, var det sjelden noen pnet 1. Johannes brev. Det var som et lukket rom i Det nye testamente med mye lys og glede og frelsesvisshet. Mye av forkynnelsen sirklet rundt synd og bekjennelse, det frte til skam i stedet for ansvar. Hvis kristendommen bare bestr i bekjenne synd, da kommer vi ikke lenger enn til Langfredag. Og da nr vi ikke frem til oppstandelsen og kjrligheten og tjenesten og misjonen. Hvis jeg stadig skal minne meg p at jeg er en stor synder, forsmmer jeg min neste som trenger kjrlighet og lys og glede!