Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

4. søndag i faste, 2. rekke

Teie kirke

15. mars 1998 kl 11.00

Samtalegudstjeneste med konfirmantene

 Matpakke

Preken

Tekstlesning

Jesus hadde gjort et under, så en stor folkemengde fikk nok å spise av bare en liten nistepakke. Jesus forstod at folket ville komme og føre ham bort med makt, for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem.

            Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6. kapittel, fra vers 24: (Alle reiser seg.)

Johannes 6,24-36 Folk gikk i båtene og drog over til Kapernaum og lette etter Jesus der. 25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: "Rabbi, når kom du hit?" 26 Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl."

                28 Da sa de til ham: "Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?" 29 Jesus svarte: "Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt." 30 "Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?" spurte de. "Hva kan du gjøre? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise." 32 Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen; det er min Far som gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." 34 Da sa de: "Herre, gi oss alltid dette brød." 35 Jesus svarte: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. 36 Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror."

            Slik lyder Herrens ord.

Preken-intervju (Kristian Johansen Bekkeli og Liz-Mari Berg spør annenhver gang)

Harald:

I dag blir det ikke en vanlig preken. 25 av konfirmantene har sittet med den teksten som vi akkurat hørte. De har svart på noen spørsmål, og de har foreslått noen spørsmål som jeg bør svare på når jeg taler.

Kristian:

Hva synes du om det vi har skrevet ?

Harald:­­

Det gjorde skikkelig inntrykk på meg. Jeg ble sittende og tenke ganske lenge, og lese arkene deres om igjen og om igjen.

Liz-Mari:

Hvorfor gjorde du det?

Harald:

Jeg vet ikke helt. Jeg tenkte på dere, og det dere lengter etter. Og jeg tenkte på at jeg mange ganger har lengtet etter akkurat det samme. Og så tenkte jeg på Jesus. Hvorfor kan han ikke gi oss akkurat det vi lengter etter?

Kristian:

Hva var det så mange konfirmanter lengter etter?

Harald:

Å få oppleve et under. 22 av dere skrev at det ville være lettere å tro på Jesus hvis dere hadde opplevd et under. To skrev ‘Kanskje’, og en skrev ‘Nei’. En av dere skrev: “Hvorfor kan ikke Gud vise seg oftere, så vi kan se ham?”

Liz-Mari:

Har du opplevd under noen gang?

Harald:

Jeg tror ikke jeg kan si at jeg har opplevd et under med meg selv. Kanskje er jeg for skeptisk. Jeg har lett for å plukke i stykker alt som skjer. Men jeg har opplevd under hos mennesker som jeg kjenner godt.

            Jeg ble kjent med en eldre dame som hadde mistet mannen sin. Hun mente at det var hennes skyld, for hvis hun hadde kommet hjem fra butikken fem minutter før, så kunne hun ha ringt etter hjelp. “Jammen, det går ikke an å tenke sånn,” sa jeg. Jo, hun skjønte det med hodet sitt, men likevel... Og jo mer jeg ble kjent med henne, jo mer skjønte jeg at hun var en type som hadde mye nerver. “Hvis jeg bare hadde...,” sa hun om igjen og om igjen, - og så tok hun skylda for alt som gikk galt rundt henne. Jeg ble sittende og tenke: “Hvordan i all verden kan hun ha overlevd som kristen, når hun er så breddfull av vond samvittighet og selvanklager og usikkerhet? Hvorfor har hun ikke hakket i stykker troen sin for lenge siden, så nervøs som hun er?”

            Da jeg hadde kjent henne en stund, kom svaret. “Det er noe jeg vil fortelle deg,” sa hun. “Men du må love ikke å le av meg!” “Nei, jeg skal ikke le,” sa jeg. Jeg skjønte at nå skulle hun fortelle noe viktig. “Helt sikkert?” spurte hun. “Ja, helt sikkert,” sa jeg. “En gang kom Jesus til meg,” sa hun. “Jeg satt og melket, og så kom han i lyset i døra. ‘Jeg er her.’ Det var det eneste han sa. Jeg så han ikke skikkelig. Men det var Jesus. Og jeg var 13 år.”

            “Du synes sikkert jeg er dum,” sa hun. Jeg skjønte at hun var redd for at jeg skulle plukke i stykker den fine opplevelsen hun hadde hatt. “Nei, jeg synes ikke du er dum,” sa jeg. “Jeg skulle ønske at det var meg som hadde opplevd det,” sa jeg.

Kristian:

Tror du at det virkelig var Jesus som kom til henne?

Harald:

Jeg kjente selvsagt en murring langt nedi magen: Det var sikkert bare innbildning. Det kunne jo ha vært hvem som helst. Hun så ham jo ikke skikkelig når han hadde lyset i ryggen. - Men så tenkte jeg: Der har vi løsningen. Ved hjelp av denne opplevelsen hadde Jesus holdt henne fast i troen tvers gjennom all nervøsiteten hennes. Og så sitter jeg her med de vantro tankene mine. Da jeg gikk hjem, tenkte jeg: “Hvis jeg skulle velge hvem av oss to som skulle oppleve et under, så vet jeg at hun trengte det mye mer enn jeg.” Og jeg tenkte at det var godt å tenke sånn. Jeg kjente at jeg var blitt glad i den gamle damen.

Liz-Mari:

Hvorfor lar ikke Jesus flere få oppleve noe sånt?

Harald:

Det har jeg også lurt mye på. Siden jeg fikk arkene deres, har jeg bedt til Jesus om at han måtte gi dere et under. Men så lurer jeg på: Hvis dere hadde fått oppleve et under, ville dere da bestemt dere for å følge Jesus resten av livet?

            Tenk hvis jeg hadde åpnet en matpakke, og delt ut av fire tørre knekkebrød så det ble nok deilig mat til alle i kirken, og enda tolv svære fat igjen. Hva ville skjedd da? Ja, alle ville fått masse å snakke om, og det hadde kanskje kommet reportasjer i avisa og på Dagsrevyen. Dere kunne skryte av at dere så det med egne øyne, og dere spiste den deilige maten som kom ut av fire tørre knekkebrød. Jeg ville vel bli veldig stolt. Jeg lurer på om jeg ville tålt å være med på et slikt under. Så ville vi møtes neste søndag for å oppleve noe som var enda mer spennende.

            Men ville alle dere som ikke regner dere som kristne, bli omvendt i dag, hvis det skjedde et slikt under? Eller ville dere bare glede dere til å lese om det i avisa, og vente på at noen professorer skulle gi en naturlig forklaring på det som hadde skjedd?

Kristian:

Det du sier høres ut som prekenteksten i dag.

Harald:

Ja. Jeg tror mennesker har vært ganske like til alle tider. De menneskene som Jesus snakket med hadde opplevd et mat-under dagen før. Jesus hadde brukt en nistepakke med fem brødstykker og to fisker, - og hadde delt ut mat til fem tusen familier. En av disiplene regnet ut at det ville koste to hundre dagslønner å kjøpe brød så de kunne få et lite stykke hver.

Liz-Mari:

Hvordan reagerte de som opplevde dette underet?

Harald:

De kom og ville ta Jesus med makt og gjøre ham til konge i Jødeland. Det var ikke det Jesus hadde kommet for, så han måtte rømme fra dem.

            Så lette de etter ham, fordi de var blitt sultne igjen. Og Jesus måtte si til dem: “Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett et tegn.”

            Vi lengter etter å se et under. Vi tror at det ville vært mye lettere å tro på Jesus hvis vi fikk se ham. Da er det ganske sterkt å lese det siste Jesus sa i teksten til dem som hadde opplevd brødunderet dagen før: “Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.”

Kristian:

Men hva kan vi gjøre for å komme til tro på Jesus?

Harald:

Jesus sa i teksten vi leste: “Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.” Jesus mener tydeligvis at de har sett nok og opplevd nok. Nå måtte de  se å velge!

            Vi som lever i Norge er oppvokst med Jesus. Vi vet mer enn nok til å sette vår tro til ham, og satse på ham. Det kan være at vi mangler det samme som de som så Jesus den gangen. Vi mangler ikke nok til å tro, men vi mangler vilje til å slippe Jesus til i livet vårt. Jesus har en plan med hver av oss. Han vil ta fra oss synden vår, alt som ødelegger for oss selv, for andre mennesker og for naturen. Og så vil han ha oss med på det som er det aller viktigste. Det aller viktigste for ham er ikke mennesker som sitter på baken og koser seg med et under, eller koser seg med all troen sin. Han vil ha oss med på å møte verdens nød og gjøre noe med den, for hans kall er å bringe rettferdigheten ut til folkene.

            Hvorfor skulle vi oppleve et under med mat i Teie kirke, når alle som er her har nok mat til frokost? Det ville vært ren sløsing! Det er millioner av mennesker som må legge seg sultne i kveld fordi de ikke har noe å spise. Vi vet at vi har mer enn nok, og kaster masse mat hver dag. Hvorfor skulle Jesus sløse ut et under med mat i Teie kirke i dag? Hva tror du de sultne i Somalia ville sagt om Jesus, hvis han ga oss et brødunder, mens de sulter i hjel fordi vi ikke deler! Ville det gjøre det lettere for dem å tro at Jesus var rettferdig?

Liz-Mari:

Du får det til å høres ut som vi er veldig selvopptatte og bortskjemte.

Harald:

Jeg har sett at Jesus har gitt et under til en som trengte det. Men jeg er redd for at mye av vår lengsel etter under, er at vi er selvopptatte og bortskjemte.

Kristian:

Hvordan skal vi komme ut av det da?

Harald:

Vi må ta kontakt med en som ikke er selvopptatt og bortskjemt. Jesus er ikke selvopptatt, han er opptatt av å frelse oss. Jesus er ikke bortskjemt, han var villig til å lide for vår skyld. Han kan hjelpe oss ut av vår selvopptatthet, og han vil ta oss med på det aller viktigste: Å elske mennesker, og å frelse mennesker, og ta dem med oss inn i det evige liv! - Amen

Bønn etter prekenen

Jeanette Agate Holm: Kjære Jesus. Gi oss vårt daglige brød.

Per Skagen Jacobsen: Gi oss levebrød.

Mats Hallvar Karlsen: Tilgi oss for at vi ikke hører på deg.

Sigrid Lien: Tilgi oss for å være så egoistiske.

Thomas Widingstad: Hjelp oss å gjøre noe med problemene. Amen.


Konfirmantenes svar på spørsmålene

Hadde det vært lettere å tro på Jesus hvis vi hadde opplevd et under ?

Ja x 22 uten tvil, det er helt klart, selvfølgelig, for da hadde jeg vært helt sikker på at han er der.

Kanskje 3. Kanskje hvis vi gjenoppstod fra de døde.

Antagelig 1. For da hadde vi sett noe som ikke vanlige mennesker kan se.

Nei, ikke noe spesielt.

Hva var folket mest opptatt av, - Jesus eller maten? (Se vers 26)

Hva mener Jesus med den mat som består og gir evig liv?

Tro på meg - så sulter dere ei

Han mener at vi skal arbeide for maten.

Troen på Gud.

Troen, for da får man evig liv.

At hvis de kommer til han skal de alltid få mat.

Hvorfor snakker Jesus slik i gåter eller lignelser? (Se slutten av vers 36)

Fordi han ikke tør å si det rett ut.

For å virke mer intelligent.

For at de må tenke.

Fordi de likevel ikke tror.

Da er det lettere å tro på ham.

For å få folket til å høre.

Han har lært av Vårherre å snakke slik.

Fordi han er en underlig mann, og de som hører, hører allikevel ikke.

Løser man gåten, er man Guds barn eller noe sånt.

Fordi han er saklig, og det hadde ikke stemt om han hadde pratet med egne ord.

Du må tro på ham for å skjønne det.

Fordi folk likevel ikke tror. Han skriver på en måte vi ikke forstår.

Hvordan kan vi nordmenn sammenlignes med jødene som hadde hørt mer enn nok uten å bry seg?

[Lasarus. Tror de ikke...]

Vi bryr oss ikke, vi heller.

Det er ikke noe bevis på at han fins.

Det finnes ikke noe bevis. Vi bare hører

Nordmenn hører om hvor ille utlendinger har det og at vi kan redde liv for en krone. Men gjør vi noe med det? Nei.

Det er krig, men vi gjør ikke noe med det.

Vi hører om all elendighet, men gjør sjelden noe med det.

Vi hører, men har ingen handling.

Fordi Gud er over alt, og han er far til alle.

Vi vet om kriser og hører om dem uten å lette på øyelokket.

Fordi vi har dagsrevyen.

Selvegne.

Har du et spørsmål som du vil at presten skal svare på i prekenen?

Hvorfor hindrer ikke Gud all nøden, sulten og krigen og lidelsen på jorden, hvis han elsker alle menneskene så mye som han sier at han gjør?

Finnes det noen ekte bevis på at han fins?

Hvis han finnes, hvorfor kan han ikke la mennesker stå opp fra de døde. Han fikk jo mennesker til å stå opp fra de døde i da han var på jorden. Hvorfor ikke nå?

Hvordan kan Gud være mange steder på en gang?

Hvordan ser Gud ut?

Hvorfor viser ikke Gud seg oftere, så vi kan se ham?

Når kommer dommedag?

Hvordan tror du at jorden ble skapt?

 

Aktuelle bibelsteder

Johannes 5,44 Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?

 

Jesaja 7,9 at Samaria er Efraims hode og Remalja-sønnen høvding over Samaria. Vil dere ikke tro, skal dere ikke bestå." 10 Herren talte igjen til Akas og sa: 11 "Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det nede i dødsriket eller oppe i det høye!" 12 Men Akas svarte: "Jeg vil ikke kreve noe og ikke sette Herren på prøve." 13 Da sa profeten: "Så hør da, Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, siden dere også tretter min Gud? 14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.

 

Lukas 11,29 Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde: Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. 30 For som Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt.