Harald Kaasa Hammer, Nttery

26. sndag i treenighetstiden, 2. rekke

(= 4. sndag i penbaringstiden, 2. rekke)

Misjonshuset, NLM Tnsberg

18. november 2018 kl 11.00

SALMER (Sangboken)

360 Kor stort min Gud ... du visste alt om meg fr du meg kalla

2 Mos 3,10-12; 4,10-16 HVEM GJR SEENDE ELLER BLIND

            Rom 9,20-24 BESTEMMER IKKE POTTEMAKEREN OVER LEIREN

530 Lr meg kjenne dine veie ... leger sret som den slo

----------------------------

            Joh 9,1-7+35b-38 DEN BLINDFDTE

----------------------------

525 Jesus lr du meg bede ... segner under byrden ... la den da s meget lettes

874 Ja, engang mine yne skal se Kongen i hans prakt

Preken

Jeg vil begynne med et vitnesbyrd, om hvordan MISJON ble et viktig ord i min tro. Midt mellom alle sprsmlene i dagens evangelium, er det som Jesus reiser seg opp og sier: Nei, jeg har et arbeid som venter! S lenge det er dag, m vi gjre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide!

            Da jeg var 14-15 r var jeg med i sane kristelige skolelag. P en misjonskveld hadde vi leid en misjonsfilm som hadde tittel fra dagens evangelium: Det kommer en natt! En dramatisk film om misjonskallet. Og jeg husker hvordan misjonen rumsterte i meg langs de nattmrke gatene da jeg gikk hjem. Fra da av ble MISJON et viktig ord i min tro.

Vi er p vei mot Kristi kongedag den siste sndagen i dette kirkeret neste sndag.

Dagen heter ogs Domssndagen, men i strstedelen av kristenheten kalles den Kristi kongedag. For p dommens dag skal Kristus vise seg som konge.

Vi har lrt Jesus kjenne som verdens frelser. Den frste gang han kom, kom han ikke for dmme verden, men for frelse verden. (Joh 3,17) Men ved denne verdens ende skal han komme igjen som konge og dommer. Da skal han gjennomfre rett og rettferdighet, og sette alle ting i rett stand.

Flp 2,10-11 I Jesu navn skal (derfor) hvert kne bye seg, i himmelen, p jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders re!

 

Tekstene p 26. sndag i treenighetstiden viser Vr Herres storhet over skaperverket og hvert menneske han har skapt: Vi mter Guds kall til Moses i forberedelsens tid i Det gamle testamente, og vi mter Jesus i frelsens tid fra og med Det nye testamente. Jesus trer frem som frelser midt mellom mennesker som tumler med sine HVORFOR: Hvorfor kaller Gud meg, jeg som ikke egner meg for det han kaller meg til? Hvorfor er noen skapt til re og noen til skam? Hvorfor er noen skapt med synlige handikap og hvorfor skal noen lide for foreldrenes synder?

NOE, men ikke ALT

Vi har lest to tekster som sier NOE, men ikke ALT. Tekstene gir deg og meg rom for dype sprsml: Hva vil Gud deg midt i dine ressurser og mangler? Hvorfor er du skapt som du er, med dine ressurser og dine mangler? Ja, at Gud har gitt deg dine ressurser er vi vant med tenke, men hva med alle manglene du sliter med?

Noe, men ikke alt

Tekstene sier oss NOE, men ikke ALT. Nr vi mter slike tekster er det to nrliggende fristelser. Den ene fristelsen er skjte p NOE med vr egen logiske sans, og s svare p mer enn Guds ord svarer p. Den andre fristelsen er hoppe over det lille Gud lar oss f vite, fordi det likevel ikke kan si oss ALT.

            La oss prve holde fast p det Gud har sagt oss, selv om det bare er NOE!

Teksten fra Det gamle testamente sier oss NOE.

Moses var den store leder for jdefolket, og de fem bkene med hans navn fyller en femtedel av Det gamle testamente. Men i fem omganger prvde Moses vri seg unna Guds kall. Til slutt ble Gud brennende harm: Kom ikke og fortell meg noe jeg ikke vet! Det er jo jeg som har skapt deg!

2 Mos 4,10-12 Men Moses sa til Herren: "Herre, hr! Jeg har aldri vrt noen ordets mann, verken fr eller n, etter at du begynte tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge."  11 Da sa Herren til ham: "Hvem gir mennesket munn? Hvem gjr stum eller dv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?  12 G n! Jeg skal vre med din munn og lre deg hva du skal si."

 

Midt i Guds utblsning overfor Moses, fr vi sterke ord om Guds skapelse av oss mennesker. Jo, det er greit nok ta til seg at Gud har gitt oss munn og yne. Men her tar Gud ogs ansvar for gjre stum og dv og blind!

Vi kan bli bde fortvilet og trstet av slike ord. Men at Gud har skapt oss slik, betyr ikke at det alltid m fortsette slik. I evangeliet gjr Jesus en blind seende igjen. Johannes kaller slike helbredelser for tegn. De er tegn p Jesu skaperkraft. En dag skal verden skapes p ny, da skal de stumme tale, de dve hre og de blinde se.

Gud svarte ikke Moses med helbrede hans sene munn og sene tunge. Kanskje trengte den store Moses disse bremseklossene. Gud ga Moses Aron til vre hans munn. Guds kall og utrustning er ikke lik for alle.

 

Denne teksten om Moses bryter opp den todelingen som mange forestiller seg: at Gud str for alt det gode i livet, og djevelen str for alt det ubehagelige. Men Gud er fr alt, han er rundt alt, og han er etter alt. Han har bukten og begge endene. Djevelen har et visst spillerom i historien vanskelig forklare, men lett merke men Gud er allmektig, og Gud skal en dag felle dom over djevelen og dem som har latt seg forfre av ham.

Ogs teksten fra Romerbrevet i Det nye testamente sier NOE, men ikke ALT.

Paulus sammenligner Skaperen med en pottemaker som av samme leirklump lager n krukke til fint bruk og n krukke til simplere bruk. Kar til re og kar til vanre sto det i den gamle bibeloversettelsen. Jeg studerte p Menighetsfakultetet mens det l nede i Oslo sentrum. Av og til kom det en havarert teologistudent inn fra gata. Han la ikke skjul p havariet sitt, og han snakket til oss om kar til re og kar til vanre: Gud har skapt noen kar til vanre. Jeg er en pissepotte i Guds rike! Han satte tankene i gang hos oss som hadde holdt oss noenlunde p matta.

Rom 9,19-20 N vil du vel innvende: "Hva har han da bebreide oss? Hvem kan st imot hans vilje?"  20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmle mot Gud? Kan verket si til hndverkeren: "Hvorfor gjorde du meg slik?" 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, s han av samme leirklump kan lage n krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?

 

Trsten for oss, nr vi i blant kan kjenne oss som skapt til simplere bruk, det er at Gud har formet oss ogs.

 

Og nr de som ser ut til vre skapt til fint bruk, graver seg ned i spekulasjoner om forutbestemmelse og skjebne og ansvar, da fr de denne utfordring: Vi har et arbeid gjre! Vi har en tjeneste! Vi m komme oss ut av spekulasjonene og over p handlingsplanet:

Rom 9,24 Ogs oss har han kalt til vre slike krukker, ikke bare blant jdene, men ogs blant hedningene.

 

Da er vi klare for lese evangeliet!

Dette hellige evangelium str skrevet hos evangelisten Johannes:

Joh 9,1-7 Da Jesus kom gende, s han en mann som var fdt blind.  2 Disiplene spurte da: "Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble fdt blind?"  3 Jesus svarte: "Verken han eller hans foreldre har syndet. Men n kan Guds gjerninger bli penbart p ham.  4 S lenge det er dag, m vi gjre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  5 S lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys."  6 Da han hadde sagt dette, spyttet han p jorden, laget til leire med spyttet og smurte den p mannens yne.  7 S sa han: "G og vask deg i Siloa-dammen!" Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. ... 35 (Jesus fikk hre at de hadde kastet ham ut, og da han mtte ham, spurte han) Jesus spurte ham: "Tror du p Menneskesnnen?"  36 Han svarte: "Hvem er han da, gode herre, s jeg kan tro p ham?"  37 Jesus svarte: "Du har sett ham, det er han som snakker med deg."  38 "Jeg tror, Herre", sa mannen. Og han tilba ham.

Slik lyder Herrens ord. Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Bibelen gir oss tre forklaringer p lidelsene.

_      I denne teksten spr disiplene hvem sin synd som er kan vre rsaken til at denne mannen ble fdt blind.

_      I de andre lese-tekstene mtte vi en annen forklaring, nemlig Guds suverene skapelse av hvert enkelt menneske, med vre ressurser og vre mangler.

_      I noen andre tekster er det djevelens besettelse som er rsaken. Da lser Jesus alltid mennesket fra besettelsen uten kamp bare med et ord.

Hvorfor ble denne mannen fdt blind?

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor har dette rammet meg? Hva galt har jeg gjort? Hvorfor m han lide, og ikke hun? Hvorfor kunne ikke det vonde ha rammet meg, i stedet for barnet mitt?

 

Dagens tekst gir oss rom til vre hvorfor? Hvem er det som har syndet? Han selv eller hans foreldre, siden han ble fdt blind? Man stiller s mange merkelige sprsml, nr man frst begynner gruble. Disiplenes sprsml var ganske merkelig: Kunne mannen virkelig ha begtt synder fr han ble fdt, siden han ble fdt blind?

Teksten passer ikke s godt som svar.

Det er plass til vre hvorfor i teksten, og takk for det! Men det er ikke mange svar. De m vi lete andre steder for finne.

            Siden dette er eneste prekentekst utenom Langfredagstekstene som stiller sprsml ved lidelsenes rsak, er det fristende bruke Jesu svar som et allment svar p lidelsens problem. Men det er tydelig at Jesus ikke snakker om andre enn akkurat denne blindfdte. Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle penbares p ham. Vi kan fristes til legge dette ut som at ingen barn lider p grunn av foreldrenes synd, og at Gud har en mening med alle som er blinde. Det er trekke Jesu ord etter hrene. Ja, det er ogs trekke ordene etter hrene om vi tolker Jesu ord som at foreldrene og denne mannen var syndfrie.

 

Det er tre ting vi m holde fast p:

1.     Guds gjerninger skulle penbares p denne blindfdte ved at Jesus helbredet ham, og ved at vi har ftt hre om denne helbredelsen. Vi kan ikke si at dette gjelder alle som er fdt blinde. For det er svrt f blinde som blir helbredet p denne mten. Jesus sier at denne blindfdte var blind for at Jesus skulle vise Guds gjerninger p ham. Og Jesus viste Guds herlighet p denne blinde mannen.

2.     Det er en del barn som har belastninger og sykdommer fordi foreldrene har satt seg ut over Guds livslover. Det er teorier om at visse kjnnssykdommer hos foreldrene kan gi blindhet hos barna. Ibsen er spesielt opptatt av dette, for eksempel i skuespillet Gjengangere.

3.     Men det behver ikke bare vre kjnnssykdommer. Et interessant forhold er blitt kjent i det siste. Forekomsten av blindhet er visstnok lavere blant troende jder enn blant andre folkeslag, og forskere mener at det har med jdenes kosthold gjre. Blindhet kunne derfor tas som bevis p at foreldrene hadde brutt spiseforskriftene i Det gamle testamente. Dette kan kanskje forklare noe av disiplenes sprsml om hvem som hadde syndet, siden mannen ble fdt blind.

Det er rom for mange sprsml i denne teksten, men vi m g til andre tekster for finne svar.

En nkkeltekst for svare p om lidelse er fortjent

Den tydeligste teksten om lidelse er fortjent finner vi i Lukasevangeliet, kapittel 13. Den er dessverre ikke evangelietekst i vr kirke. Her er det bde tale om en lidelse pfrt direkte av et annet menneske, og en ren ulykke, og det er sprsml om ulykken var fortjent eller hadde en mening. 

Luk 13,1-5 Det kom noen og fortalte Jesus om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret.  2 Da tok Jesus til orde: "Mener dere at disse galileerne var strre syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk s ille med dem?  3 Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.  4 Eller de atten som ble drept da Siloa-trnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?  5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de." 

 

Jesus sier alts at de som var utsatt for denne terrorhandling av Pilatus, ikke hadde fortjent det mer enn andre. Og han sier ogs at de som dde i ulykken da Siloa-trnet raste, ikke hadde fortjent det mer enn andre.

            Men Jesus sier mer enn det. Han knytter forbindelser fra disse lidelsene frem til verdens undergang og menneskers fortapelse: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.

            Men dersom vi vender om, vil han lede oss inn i det evige liv. Det er det VI vil, ikke sant?!

 

Alts:
De som opplever ulykke, har ikke fortjent den mer enn andre.

En ulykke er ikke en personlig straff.

Men vi har alle nok svare for. Hvorfor klager et menneske som lever? spr Jeremia. Enhver fr srge over sin synd. Klag 3, 39

Helbredelser er tegn p en ny tilvrelse etter denne.

Jesus gjorde tegn midt inn i vr tilvrelse som har s mye lidelse og ondskap. Helbredelsene var tegn p Jesu makt og tegn p frelsestilvrelsen etter vr nvrende tilvrelse. Men helbredelsene var ogs barmhjertighetstegn. Jesus kunne sukke tungt over skjebnen til dem som led. (Mark 7,34)

Det er ikke nok reparere.

Vi kunne vel nske oss at Jesus gjorde slutt p all lidelse i denne verden, i vr tid. Men denne verden lar seg ikke reparere. Mange nordmenn lever p overflaten, p toppen av verdens velstand. Da er det nrliggende mene at en reparasjon er alt som skal til. Men under den norske overflaten ser ogs vi i Norge at verden er skadet av menneskers egoisme, den er falt fra Guds gode vilje og den rystes av fiendskap mot det gode. Det er ikke bare helbredelser som skal til. Verden har en oppmagasinert skyld for urett og krenkelser av Guds skapninger og Guds skaperverk. Derfor er det varslet et rettferdig oppgjr, og det er varslet at himmel og jord en gang skal forg.

 

I mellomtiden har Gud penbart NOE av sin verdensorden for oss, men ikke ALT. Vi fr holde oss fast i det han har penbart, inntil oppgjret kommer og inntil denne verden forgr. I Peters andre brev fr vi hjelp til se frem til endetiden med aktiv forventning:

2 Pet 3,13 Etter Guds lfte venter vi p en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Mens dere venter p dette, mine kjre, skal dere legge vinn p bli stende for ham med fred, uten flekk og lyte.  15 Og Herrens tlmod skal dere se som en mulighet til frelse.

 

re vre Faderen og Snnen og Den hellige nd, som var og er og blir n sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Momenter

Hvem er du som tar til motmle mot Gud? (Epistelteksten, Rom 9,20) Setningen er som et ekko fra Jobs bok. Job kjente seg urettferdig behandlet av Gud. Og Job fikk en skikkelig utblsning fra Gud:

Job 38,1-4 Da svarte Herren Job ut av stormen og sa: 2 Hvem er dette som formrker min plan med uforstandige ord? 3 Spenn beltet om livet som en mann, s vil jeg sprre deg, og du skal svare: 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det!

 

Og s kommer overraskelsen, der i siste kapittel. Gud gir Job rett! Etter alle Jobs klager og anklager, og etter alle forskene til de tre vennene Elifas og Bildad og Sofar p plukke i stykker alle Jobs anklager og gi ham skylda for sin skjebne, da kommer bokens overraskende slutt. Gud gir Job rett!:

Job 42,7 Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: "Jeg er brennende harm p deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.