Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

26. søndag i treenighetstiden, 2. rekke

(= 4. søndag i åpenbaringstiden, 2. rekke)

Misjonshuset, NLM Tønsberg

18. november 2018 kl 11.00

SALMER (Sangboken)

360 Kor stort min Gud ... du visste alt om meg før du meg kalla

2 Mos 3,10-12; 4,10-16 HVEM GJØR SEENDE ELLER BLIND

            Rom 9,20-24 BESTEMMER IKKE POTTEMAKEREN OVER LEIREN

530 Lær meg å kjenne dine veie ... leger såret som den slo

----------------------------

Joh 9,1-7+35b-38 DEN BLINDFØDTE

----------------------------

525 Jesus lær du meg å bede ... segner under byrden ... la den da så meget lettes

874 Ja, engang mine øyne skal se Kongen i hans prakt

Preken

Jeg vil begynne med et vitnesbyrd, om hvordan MISJON ble et viktig ord i min tro. Midt mellom alle spørsmålene i dagens evangelium, er det som Jesus reiser seg opp og sier: Nei, jeg har et arbeid som venter! ”Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide!”

Da jeg var 14-15 år var jeg med i Åsane kristelige skolelag. På en misjonskveld hadde vi leid en misjonsfilm som hadde tittel fra dagens evangelium: ”Det kommer en natt!” En dramatisk film om misjonskallet. Og jeg husker hvordan misjonen rumsterte i meg langs de nattmørke gatene da jeg gikk hjem. Fra da av ble MISJON et viktig ord i min tro.

Vi er på vei mot Kristi kongedag – den siste søndagen i dette kirkeåret – neste søndag.

Dagen heter også Domssøndagen, men i størstedelen av kristenheten kalles den Kristi kongedag. For på dommens dag skal Kristus vise seg som konge.

Vi har lært Jesus å kjenne som verdens frelser. Den første gang han kom, kom han ikke for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh 3,17) Men ved denne verdens ende skal han komme igjen som konge og dommer. Da skal han gjennomføre rett og rettferdighet, og sette alle ting i rett stand.

Flp 2,10-11 I Jesu navn skal (derfor) hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Tekstene på 26. søndag i treenighetstiden viser Vår Herres storhet over skaperverket og hvert menneske han har skapt: Vi møter Guds kall til Moses i forberedelsens tid i Det gamle testamente, og vi møter Jesus i frelsens tid fra og med Det nye testamente. Jesus trer frem som frelser midt mellom mennesker som tumler med sine HVORFOR: Hvorfor kaller Gud meg, jeg som ikke egner meg for det han kaller meg til? Hvorfor er noen skapt til ære og noen til skam? Hvorfor er noen skapt med synlige handikap og hvorfor skal noen lide for foreldrenes synder?

NOE, men ikke ALT

Vi har lest to tekster som sier NOE, men ikke ALT. Tekstene gir deg og meg rom for dype spørsmål: Hva vil Gud deg midt i dine ressurser og mangler? Hvorfor er du skapt som du er, med dine ressurser og dine mangler? Ja, at Gud har gitt deg dine ressurser er vi vant med å tenke, men hva med alle manglene du sliter med?

Noe, men ikke alt

Tekstene sier oss NOE, men ikke ALT. Når vi møter slike tekster er det to nærliggende fristelser. Den ene fristelsen er å skjøte på NOE med vår egen logiske sans, og så svare på mer enn Guds ord svarer på. Den andre fristelsen er å hoppe over det lille Gud lar oss få vite, fordi det likevel ikke kan si oss ALT.

La oss prøve holde fast på det Gud har sagt oss, selv om det bare er NOE!

Teksten fra Det gamle testamente sier oss NOE.

Moses var den store leder for jødefolket, og de fem bøkene med hans navn fyller en femtedel av Det gamle testamente. Men i fem omganger prøvde Moses å vri seg unna Guds kall. Til slutt ble Gud brennende harm: Kom ikke og fortell meg noe jeg ikke vet! Det er jo jeg som har skapt deg!

2 Mos 4,10-12 Men Moses sa til Herren: "Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge." 11 Da sa Herren til ham: "Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si."

Midt i Guds utblåsning overfor Moses, får vi sterke ord om Guds skapelse av oss mennesker. Jo, det er greit nok å ta til seg at Gud har gitt oss munn og øyne. Men her tar Gud også ansvar for å gjøre stum og døv og blind!

Vi kan bli både fortvilet og trøstet av slike ord. Men at Gud har skapt oss slik, betyr ikke at det alltid må fortsette slik. I evangeliet gjør Jesus en blind seende igjen. Johannes kaller slike helbredelser for tegn. De er tegn på Jesu skaperkraft. En dag skal verden skapes på ny, da skal de stumme tale, de døve høre og de blinde se.

Gud svarte ikke Moses med å helbrede hans sene munn og sene tunge. Kanskje trengte den store Moses disse bremseklossene. Gud ga Moses Aron til å være hans munn. Guds kall og utrustning er ikke lik for alle.

Denne teksten om Moses bryter opp den todelingen som mange forestiller seg: at Gud står for alt det gode i livet, og djevelen står for alt det ubehagelige. Men Gud er før alt, han er rundt alt, og han er etter alt. Han har bukten og begge endene. Djevelen har et visst spillerom i historien – vanskelig å forklare, men lett å merke – men Gud er allmektig, og Gud skal en dag felle dom over djevelen og dem som har latt seg forføre av ham.

Også teksten fra Romerbrevet i Det nye testamente sier NOE, men ikke ALT.

Paulus sammenligner Skaperen med en pottemaker som av samme leirklump lager én krukke til fint bruk og én krukke til simplere bruk. ”Kar til ære og kar til vanære” sto det i den gamle bibeloversettelsen. Jeg studerte på Menighetsfakultetet mens det lå nede i Oslo sentrum. Av og til kom det en havarert teologistudent inn fra gata. Han la ikke skjul på havariet sitt, og han snakket til oss om kar til ære og kar til vanære: ”Gud har skapt noen kar til vanære. Jeg er en pissepotte i Guds rike!” Han satte tankene i gang hos oss som hadde holdt oss noenlunde på matta.

Rom 9,19-20 Nå vil du vel innvende: "Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?" 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: "Hvorfor gjorde du meg slik?" 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?

Trøsten for oss, når vi i blant kan kjenne oss som skapt til simplere bruk, det er at Gud har formet oss også.

Og når de som ser ut til å være skapt til fint bruk, graver seg ned i spekulasjoner om forutbestemmelse og skjebne og ansvar, da får de denne utfordring: Vi har et arbeid å gjøre! Vi har en tjeneste! Vi må komme oss ut av spekulasjonene og over på handlingsplanet:

Rom 9,24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Da er vi klare for å lese evangeliet!

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes:

Joh 9,1-7 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: "Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?" 3 Jesus svarte: "Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys." 6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7 Så sa han: "Gå og vask deg i Siloa-dammen!" Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende. ... 35 (Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han) Jesus spurte ham: "Tror du på Menneskesønnen?" 36 Han svarte: "Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?" 37 Jesus svarte: "Du har sett ham, det er han som snakker med deg." 38 "Jeg tror, Herre", sa mannen. Og han tilba ham.

Slik lyder Herrens ord. Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Bibelen gir oss tre forklaringer på lidelsene.

_ I denne teksten spør disiplene hvem sin synd som er kan være årsaken til at denne mannen ble født blind.

_ I de andre lese-tekstene møtte vi en annen forklaring, nemlig Guds suverene skapelse av hvert enkelt menneske, med våre ressurser og våre mangler.

_ I noen andre tekster er det djevelens besettelse som er årsaken. Da løser Jesus alltid mennesket fra besettelsen – uten kamp – bare med et ord.

Hvorfor ble denne mannen født blind?

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor har dette rammet meg? Hva galt har jeg gjort? Hvorfor må han lide, – og ikke hun? Hvorfor kunne ikke det vonde ha rammet meg, i stedet for barnet mitt?

Dagens tekst gir oss rom til våre hvorfor? «Hvem er det som har syndet? Han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Man stiller så mange merkelige spørsmål, når man først begynner å gruble. Disiplenes spørsmål var ganske merkelig: Kunne mannen virkelig ha begått synder før han ble født, siden han ble født blind?

Teksten passer ikke så godt som svar.

Det er plass til våre hvorfor i teksten, – og takk for det! Men det er ikke mange svar. De må vi lete andre steder for å finne.

            Siden dette er eneste prekentekst utenom Langfredagstekstene som stiller spørsmål ved lidelsenes årsak, er det fristende å bruke Jesu svar som et allment svar på lidelsens problem. Men det er tydelig at Jesus ikke snakker om andre enn akkurat denne blindfødte. «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.» Vi kan fristes til å legge dette ut som at ingen barn lider på grunn av foreldrenes synd, og at Gud har en mening med alle som er blinde. Det er å trekke Jesu ord etter hårene. Ja, det er også å trekke ordene etter hårene om vi tolker Jesu ord som at foreldrene og denne mannen var syndfrie.

Det er tre ting vi må holde fast på:

1. Guds gjerninger skulle åpenbares på denne blindfødte ved at Jesus helbredet ham, og ved at vi har fått høre om denne helbredelsen. Vi kan ikke si at dette gjelder alle som er født blinde. For det er svært få blinde som blir helbredet på denne måten. Jesus sier at denne blindfødte var blind for at Jesus skulle vise Guds gjerninger på ham. Og Jesus viste Guds herlighet på denne blinde mannen.

2. Det er en del barn som har belastninger og sykdommer fordi foreldrene har satt seg ut over Guds livslover. Det er teorier om at visse kjønnssykdommer hos foreldrene kan gi blindhet hos barna. Ibsen er spesielt opptatt av dette, for eksempel i skuespillet ”Gjengangere”.

3. Men det behøver ikke bare være kjønnssykdommer. Et interessant forhold er blitt kjent i det siste. Forekomsten av blindhet er visstnok lavere blant troende jøder enn blant andre folkeslag, og forskere mener at det har med jødenes kosthold å gjøre. Blindhet kunne derfor tas som bevis på at foreldrene hadde brutt spiseforskriftene i Det gamle testamente. Dette kan kanskje forklare noe av disiplenes spørsmål om hvem som hadde syndet, siden mannen ble født blind.

Det er rom for mange spørsmål i denne teksten, men vi må gå til andre tekster for å finne svar.

En nøkkeltekst for å svare på om lidelse er fortjent

Den tydeligste teksten om lidelse er fortjent finner vi i Lukasevangeliet, kapittel 13. Den er dessverre ikke evangelietekst i vår kirke. Her er det både tale om en lidelse påført direkte av et annet menneske, og en ren ulykke, og det er spørsmål om ulykken var fortjent eller hadde en mening. 

Luk 13,1-5 Det kom noen og fortalte Jesus om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. 2 Da tok Jesus til orde: "Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? 3 Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. 4 Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem? 5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de." 

Jesus sier altså at de som var utsatt for denne terrorhandling av Pilatus, ikke hadde fortjent det mer enn andre. Og han sier også at de som døde i ulykken da Siloa-tårnet raste, ikke hadde fortjent det mer enn andre.

            Men Jesus sier mer enn det. Han knytter forbindelser fra disse lidelsene frem til verdens undergang og menneskers fortapelse: «Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»

            Men dersom vi vender om, vil han lede oss inn i det evige liv. Det er det VI vil, ikke sant?!

Altså:
De som opplever ulykke, har ikke fortjent den mer enn andre.

En ulykke er ikke en personlig straff.

Men vi har alle nok å svare for. «Hvorfor klager et menneske som lever?» spør Jeremia. «Enhver får sørge over sin synd.» Klag 3, 39

Helbredelser er tegn på en ny tilværelse etter denne.

Jesus gjorde tegn midt inn i vår tilværelse som har så mye lidelse og ondskap. Helbredelsene var tegn på Jesu makt og tegn på frelsestilværelsen etter vår nåværende tilværelse. Men helbredelsene var også barmhjertighetstegn. Jesus kunne sukke tungt over skjebnen til dem som led. (Mark 7,34)

Det er ikke nok å reparere.

Vi kunne vel ønske oss at Jesus gjorde slutt på all lidelse i denne verden, i vår tid. Men denne verden lar seg ikke reparere. Mange nordmenn lever på overflaten, på toppen av verdens velstand. Da er det nærliggende å mene at en reparasjon er alt som skal til. Men under den norske overflaten ser også vi i Norge at verden er skadet av menneskers egoisme, den er falt fra Guds gode vilje og den rystes av fiendskap mot det gode. Det er ikke bare helbredelser som skal til. Verden har en oppmagasinert skyld for urett og krenkelser av Guds skapninger og Guds skaperverk. Derfor er det varslet et rettferdig oppgjør, og det er varslet at himmel og jord en gang skal forgå.

I mellomtiden har Gud åpenbart NOE av sin verdensorden for oss, men ikke ALT. Vi får holde oss fast i det han har åpenbart, inntil oppgjøret kommer og inntil denne verden forgår. I Peters andre brev får vi hjelp til å se frem til endetiden med aktiv forventning:

2 Pet 3,13 Etter Guds løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. 15 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Momenter

”Hvem er du som tar til motmæle mot Gud?” (Epistelteksten, Rom 9,20) Setningen er som et ekko fra Jobs bok. Job kjente seg urettferdig behandlet av Gud. Og Job fikk en skikkelig utblåsning fra Gud:

Job 38,1-4 Da svarte Herren Job ut av stormen og sa: 2 Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? 3 Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare: 4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det!

Og så kommer overraskelsen, der i siste kapittel. Gud gir Job rett! Etter alle Jobs klager og anklager, og etter alle forsøkene til de tre vennene Elifas og Bildad og Sofar på å plukke i stykker alle Jobs anklager og gi ham skylda for sin skjebne, da kommer bokens overraskende slutt. Gud gir Job rett!:

Job 42,7 Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: "Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.”