Harald Kaasa Hammer 17. januar 2014
Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen
Salme 146,1-10 Herren
åpner blindes øyne
Rom 16,25-27 Mysteriet
er kommet for dagen
Luk 18,35-43 Den
blinde ved Jeriko
Fortellingstekst: Luk 18,35-43 Den blinde ved Jeriko
Vi er i åpenbaringstiden, og tekstene åpenbarer hvem Jesus er, hans makt og hans herlighet. I forrige søndags tekst åpenbarte han sin herlighet i et bryllup, og i neste søndags tekst viser han at han både kan helbrede og tilgi synd.
Salmeteksten er en lovsang og en profeti som oppfylles i helbredelsen og lovsangen i evangeliet. De siste versene i Romerbrevet understreker at helbredelsen viser at frelsestiden er planlagt fra evige tider, og nå er den brutt inn i historien.
Før: Jesus taler for tredje gang til de tolv disiplene om sin død og oppstandelse, men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem. – Mange gjør et nummer av at disiplene ikke forsto, mens den blindes øyne ble åpnet.
Matteus sier at Jesus helbredet to blinde på vei ut av Jeriko, mens Markus forteller at den blinde het Bartimeus og møtte Jesus da han dro ut av byen. Ellers er det Lukas, Matteus og Markus forteller så likt at det nok er samme hendelse de beskriver. (Matteus 20,29-34 og Markus 10,46-52)
Etter: Møtet med den blinde skjedde på vei inn i Jeriko, og i Jeriko møter Jesus Sakkeus. Slik Jesus fikk den blinde opp i øyenhøyde, fikk han Sakkeus ned i øyenhøyde. Jesus kunne ha satt seg ned i grøfta til den blinde, eller klatret opp til Sakkeus.
Profetien om at Herren skal åpne blindes øyne finner vi både i dagens GT-lesning fra Salme 146 og i Jes 35,5. I Jes 42,7 profeteres at Gud skal sende sin tjener for å gjøre dette. Disse profetiene er viktige for Jesu identitet. Se Luk 4,18-19 og Matt 11,2-6.
1. En blind mann roper til Jesus om hjelp. Mannen hysjes ned, men roper bare enda høyere.
2. Jesus stanser, ber om at den blinde skal føres til ham, og spør hva han kan gjøre for ham.
3. Jesus sier: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
4. Straks kunne mannen se, fulgte Jesus og lovpriste Gud. Også folkemengden lovpriste Gud.
· Vers 38: Forbarm deg over meg – eleæson me. Det er dette ordet vi har i kyrie-eleison-ropet i gudstjenesten. I vers 41 sier den blinde «Herre» – kyrie.
· Vers 39: De som gikk foran – proagontes. Hvem gikk foran? Ved slike oppløp, flokker vel folkemengden seg rundt hovedpersonen. Det er lite som tyder på at det er disiplene som hysjer ned den som søker Jesus, slik de gjør i Luk 18,15 og kanskje i Matt 15,23.
· Vers 43: Straks – parakjræma. Luk 19,11. Vi har ett unntak fra spontan helbredelse: Mark 8,22-25. Se også Matt 13,58.
· Jesus åpenbarer seg som Guds Sønn og den lovede frelser. Han hører ropet, slik Gud hører nødlidendes rop. 2 Mos 3,7 og 6,5 og 22,23, 1 Kong 8,49, Jak 5,4, Jesus oppfylte profetiene og helbredet den blinde. Og den blinde fulgte ham.
· I katekismens forklaring til det andre bud, står det at vi bruker Guds navn rett når vi roper på ham i all nød. Salme 50,15. Jesus helbredet ikke bare indre blindhet, men viste i glimt at han har guddomsmakt til å reparere det skadete skaperverket, både en midlertidig reparasjon og den endelige nyskapelse.
· Det er litt underlig at Jesus sier «Din tro har frelst deg!» bare på grunnlag av den blinde roper og så forteller hva han trenger hjelp til. I Matt 9,22 skulle det enda mindre til. Det må bety at henvendelsen til Jesus er uttrykk for den tro som er åpen for hans frelse.
· Jesus kom ikke bare med indre opplysning. Han gjorde konkrete helbredelser.
· Tilhørerne kan være i ulike roller: noen roper, andre hysjer, noen hjelper andre frem, noen er fylt av takk og lovprisning.
· I forhold til da Jesus vandret gjennom Jødeland, er ikke helbredelser dagligdagse hendelser i vårt land. Hvordan kan vi imøtekomme denne erfaringen uten å redusere dagens fortelling?
· Hvilke rop oppfatter dere – nært og fjernt? Hvordan kan ropene kanaliseres til Jesus?
· Hvilke fristelser merker dere til å hysje ned mennesker som søker Jesus?
· Hvilke erfaringer har dere med bønnhørelse og helbredelser?
· Hvilke eksempler ser dere på oppfyllelse av profetiene i GT-teksten?
·
Hva kan vi gjøre for at menigheten kan bli et
helbredende fellesskap?
· De som hysjet på den blinde, ble satt i tjeneste med å føre ham til Jesus.
· Jesus befaler: «Bli seende!» - slik Gud befalte ved skapelsen «Det skal bli lys!» Salme 33,9
· Det nytter å rope. Gud har gitt oss et ropenavn, et navn å rope i nød.
· Jesus vet nok hva som feiler den blinde og hva han trenger mest av alt, men han lar den blinde få si det selv.
· Mannen blir full av takk og lovprisning. Luk 17,17-18.
· Mannen ropte bare enda høyere. Se hvordan embetsmannen avbryter Jesu sukk om krav om tegn i Joh 4,49, og hvordan kvinnen trenger seg inn på Jesus i Matt 15,25. Se også Luk 18,1-5.
·
Vitnesbyrdene om Jesu helbredelser og
dødeoppvekkelser styrker tilliten til at han en dag skal kalle alle frem fra
gravene, og gi de frelste nye kropper. Joh 5,25-29 og 1 Kor 15,51-53.
· Den helbredete mannen «ga seg i følge med Jesus».
· Teksten inviterer til å si enkelt til Jesus hva vi ønsker, og tro at Jesus også kommer med helbredelse og legedom og frihet til oss i dag.
Gud ga oss et ropenavn, et navn å rope når vi er i nød. La oss våge å rope til Jesus når vi er fortvilet! Og la oss være lydhøre for ropene i verden, og fra våre nærmeste!