Harald Kaasa Hammer, N¿tter¿y

Teie kirke 23. desember 2018 kl 11

4. S¿ndag i adventstiden, 3. rekke

Matt 1,18-25

 

Salmer

 92 Den store stjerna som steig i aust (Lystenning ved de fire versene.)

            Samlingsb¿nn. Kyrie og gloria.

Sef 3,14-17 Gud jubler over Jerusalem med fryd

 14  , Sion, din konge i m¿te

2 Kor 1,18-22 I ham har alle Guds l¿fter fŒtt sitt ja ... satt sitt segl pŒ oss ... vŒre hjerter

339 Skriv deg Jesus pΠmitt hjerte

-------------

Matt 1,18-25 Budskapet til Josef

-------------

  85  Hans navn skal v¾re Jesus

            B¿nn (3 ledd + ÓI stillhet ... I Jesu navn ber vi til degÓ)

615  Vi b¾rer mange med oss

Nattverd

 86  Navnet Jesus ... det er evig

104 I et skur ved Betlehem ... gjemt i Josefs store tr¿ye (Ekstrasalme under nattverden)

220 Lov Jesu namn og herredom

Innledning til gudstjenesten

Kj¾re organist og kirketjener, velkommen til gudstjeneste pŒ lille julaften!

(Det var det f¿rste jeg skrev da jeg satte meg ned med dagens preken J. Men i dag er det blitt klokker og tekstleser ogsŒ, og ...)

 

For ni mŒneder siden feiret vi Maria budskapsdag. I dag er det Josefs budskapsdag. Vi har fŒtt en evangelietekst som det lyser av! Fra de andre tekstene lyner det strŒler inn mot evangelieteksten, og inn mot sentrum i teksten: ÓDu skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.Ó

Jeg ¿nsker for deg at denne gudstjenesten og hele Œrets julefeiring mŒ blankpusse disse ordene for deg, slik at du kan synge julekvad med glede, overbevisning og takknemlighet: ÓJeg synger julekvad, jeg er sŒ glad sŒ glad! Han er Frelser min! Han er Frelser min!Ó (Nr 28) Jesus er min frelser. Han har frelst meg fra mine synder!

Jeg vet at mange fŒr et ullent ubehag nŒr de h¿rer ordet synd. Jeg ¿nsker at ordet synd ikke lenger skal vekke et ullent ubehag hos deg. Jeg ¿nsker at ordet synd skal vekke en takk og en frihetsf¿lelse: De syndene har Jesus frelst meg fra! Og takk for det!

Kj¾re menighet! Kan vi ha dette som felles prosjekt for denne gudstjenesten? La oss blankpusse disse ordene: ÓDu skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.Ó Gud satte himmel og jord i bevegelse for Œ sende oss en frelser.

 

La oss v¾re stille for Gud!

3 x 3 klokkeslag.

 

Vi tenner de fire adventslysene mens vi synger: ÓDen store stjerna som steig i aust bar bod om ein Frelsar(Nr 92)

Preken

Det stŒr skrevet hos evangelisten Matteus:

Matt 1,18-25 Med Jesu Kristi f¿dsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men f¿r de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige Œnd.  19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ¿nsket Œ f¿re skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.  20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en dr¿m og sa: "Josef, Davids s¿nn! V¾r ikke redd for Œ ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige Œnd.  21 Hun skal f¿de en s¿nn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder."  22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:  23 Se, jomfruen skal bli med barn og f¿de en s¿nn, og de skal gi ham navnet Immanuel Ñ det betyr: Gud med oss.  24 Da Josef vŒknet av s¿vnen, gjorde han som Herrens engel hadde pŒlagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone  25 og levde ikke sammen med henne f¿r hun hadde f¿dt sin s¿nn. Og han ga ham navnet Jesus.

Slik lyder det hellige evangelium!

Det lyner strŒler inn mot evangeliet fra tekstene vi h¿rte fra Det gamle testamente og Det nye testamente!

Profeten Sefanja ropte det ut, 600 Œr f¿r Kristus: ÓGud skal en gang juble over Jerusalem.Ó

Hvordan kunne j¿defolket ta dette til seg den gangen? Resten av Sefanjas profeti har de samme dystre utsiktene som de andre profetene pŒ hans tid, Nahum og Habakkuk. Guds eget folk hadde sviktet igjen og igjen, selv om de visste at de ville miste landet sitt hvis de sviktet Gud.

Gud hadde gitt dem landet som et ledd i sin frelsesplan for alle folkeslag. Landet Israel skulle v¾re en plattform for det oppdraget Gud hadde gitt til Abraham: ÓI deg skal alle jordens slekter velsignes!Ó 1 Mos 12,3 J¿defolket hadde fŒtt tydelig beskjed om at landet ville tas fra dem igjen, dersom de svek sin bestemmelse. 5 Mos  4,25-26

NŒ var begeret fullt: NŒ skulle landet skulle tas fra dem. En stor del av folket ble f¿rt bort til Babylon i Œr 587 f¿r Kristus, og resten ble spredt ut blant folkeslagene. Deretter begynte Gud pŒ nytt med en liten rest. Sefanja profeterte om dette: ÓJeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til Herrens navn. ... Herren fryder og gleder seg over deg, og viser pŒ ny sin kj¾rlighet.Ó Sef 3,12 og17 Det er denne resten av det gamle folket som en dag skal bryte ut i Sefanjas jubelsang: ÓHerren din Gud er hos deg.Ó I dette h¿rer vi ett av Jesu navn: Immanuel betyr ÓGud med ossÓ.

            Hundre Œr f¿r Sefanja levde profeten Jesaja. Allerede da varslet han om den samme katastrofale bortf¿ringen av Israelsfolket. OgsŒ han varslet om at Gud skulle begynne pŒ nytt med en liten rest av folket. Jes 10,22

De som h¿rte Jesaja fattet mot og hŒp om at Israels stammer igjen skulle samles, slik at landet kunne bygges opp igjen. Men det er ikke landet som er det viktigste for Guds utvalgte folk. Herren sier: "Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og f¿re de bevarte av Israel tilbake. Jeg gj¿r deg til lys for folkeslag sŒ min frelse kan nŒ til jordens ende." Jes 49,6.

Denne profetien ble virkelighet da Paulus ble sendt ut pŒ sin f¿rste misjonsreise. Han minner j¿dene om deres bestemmelse: ÓFor dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende." Apg 13,47. Det er ikke landet som er det viktigste for Guds utvalgte folk. J¿defolkets bestemmelse er ordene til Abraham: ÓI deg skal alle jordens slekter velsignes.Ó Dette er blitt virkelighet nŒr ogsŒ norske slekter samler seg om juleevangeliet. Og det er blitt virkelighet nŒ i formiddag, nŒr vi mottar Guds velsignelse i Teie kirke: ÓI deg skal alle jordens slekter velsignes.Ó

Evangeliet til Josef som vi har lest i dag,

er en viktig stasjon pŒ veien til Œ oppfylle j¿defolkets bestemmelse: ÓDu skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." 

Jesus kom for Œ bringe j¿defolket forsoning med sin Gud, slik at de kunne settes inn pŒ sporet igjen. Evangeliet ble f¿rst gitt til det j¿diske folk, slik at de kunne bringe det videre til oss som h¿rer til andre folkeslag. Paulus Œpner Romerbrevet med Œ si: ÓJeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, j¿de f¿rst og sŒ greker.Ó Rom 1,16.

            Matteusevangeliet starter med frelsestilbudet til det dette spesielle folket: ÓJesus skal frelse sitt folk fra deres synder.Ó Og Matteusevangeliet avsluttes med utsendelsen til alle folkeslag, i det vi kaller misjonsbefalingen: Jesus trŒdte fram og talte til de elleve disiplene: "Jeg har fŒtt all makt i himmelen og pŒ jorden. GŒ derfor og gj¿r alle folkeslag til disipler: D¿p dem til Faderens og S¿nnens og Den hellige Œnds navn  og l¾r dem Œ holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,18-20

I Jesus har Guds l¿fter fŒtt sitt JA!

Den andre teksten vi h¿rte fra Det nye testamente kaster sine strŒler tilbake mot dagens evangelium. Paulus skrev til menigheten i Korint at evangeliet som er forkynt for dem er like tydelig som Jesus er tydelig. Hos Jesus er det ikke ja og nei og kanskje. Jesus er et tydelig JA! Han er et JA til Guds l¿fter og hele Guds frelsesvilje og frelseshistorie. Gud vil grunnfeste oss og gi oss nden som pant i vŒre hjerter.

            Hva betyr det Œ ha nden som pant i sitt hjerte? Jo, h¿r dette n¿kkelverset i f¿rste korinterbrev: ÓIngen kan si: "Jesus er Herre!" uten i Den hellige Œnd.Ó 1 Kor 12,3

            Det betyr at dersom du har det minste ¿nske om at Jesus skal v¾re Herre i ditt liv, da har du Den hellige Œnd som pant i ditt hjerte! Det betyr at Gud har begynt sin gjerning i deg, og han har ikke gitt deg opp! Ӂnden selv vitner sammen med vŒr Œnd om at vi er Guds barn,Ó skrev Paulus i Romerbrevet. Rom 8,16.

            Jammen! Jeg er jo ikke som Josef, det er ikke akkurat engler i mine dr¿mmer. Nei, Gud har skapt oss til Œ v¾re forskjellige Ð det merker vi jo hver dag! Og Jesus vil frigj¿re oss fra alle skjema, sŒ vi blir enda mer forskjellige. Da mŒ vi ikke presse oss selv eller andre inn i skjemaet igjen. Bare vi vil ha Jesus som Herre i livet, sŒ skal vi v¾re Œpne for all forskjellighet som Gud har skapt!

Vi mΠgi oss mer tid med Josef!

I dag leser vi Matteusevangeliet, som gir Josef plass. I morgen skal vi lese fra Lukasevangeliet, der har Maria stor plass. I morgendagens evangelium vrimler det av mennesker rundt barnet: en keiser og en landsh¿vding, alt folket som skulle innskrives i manntall, Josef og Maria, en vertshuseier og en gjeterflokk, og i tillegg en engel og en himmelsk h¾rskare. Alle disse viser at det lille barnet har verdensvid betydning, og lokal betydning, og personlig og kosmisk betydning. Det er folksomt i juleevangeliet, men alle de medvirkende er som lyskastere som viser Jesusbarnets betydning.

            Det er en kunst Œ l¿fte barnet opp, sŒ alle personene i juleevangeliet og alle tradisjonene vi har bygget opp, viser vei inn til det aller viktigste: ÓHan er Frelser min! Han er frelser min!Ó

 

I dagens evangelium er det bare Josef. Og sŒ er det en engel som viser seg for ham i en dr¿m. Det er stillhet og ro i dagens evangelium, Ð ja, en vibrerende stillhet. Josef vet vi lite om, ut over at han var t¿mmermann (tŽktonos Matt 13,55 og Mark 6,3). Han var altsŒ hŒndverker.

Vi har ikke bevart et eneste ord etter Josef. Det meste vi vet om Josef har vi faktisk fra dagens prekentekst. Han trer frem i denne teksten som st¿dig, rettskaffen, og samtidig en som tok imot meldinger fra Gud i dr¿mmer og fulgte dem. Matt 2,13 og 19. Lukas forteller at Josef delte Marias bekymring da tolvŒringen Jesus ble borte for dem i Jerusalem, og han delte Marias undring da de fant ham i tempelet. Luk 2,48: ÓVisste dere ikke at jeg mŒ v¾re i min Fars hus?Ó

Vi vet ikke hvordan Josef reagerte pŒ disse ordene. Kanskje var det Jesus sa en ubehagelig pŒminnelse om at han ikke var Jesu ordentlige far. Men uansett ble Jesus med Maria og Josef hjem, og var lydig mot dem Ð bŒde mot Josef og Maria. Det er det siste vi fŒr vite om Josef. Etter dette er han ute av historien.

Josef var rettskaffen.

Det er en flott oversettelse. Ordet betyr rettferdig. Men pŒ norsk kan rettferdighet bli noe kaldt og prinsipielt. Josef hadde rett til Œ fŒ Maria d¿mt for brudd pŒ trolovelsespakten. Ja, Moseloven sa at en kvinne som fikk barn med en annen enn mannen sin skulle steines. 5 Mos 22,23-24 Josef f¿lte at han ikke kunne fortsette samlivet med den gravide Maria Ð det er forstŒelig Ð men han bestemte seg for Œ skille seg fra henne i stillhet.

            Men sŒ kom engelen til ham i en dr¿m, og det er historisk sus over engelens hilsen: ÓJosef, Davids s¿nn!Ó sier engelen. Josef visste nok at han var Davids etterkommer, og han visste at folket lengtet etter en frelserkonge som David. Aldri hadde Israelsriket v¾rt st¿rre enn under David.

            ÓV¾r ikke redd for Œ ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne er av Den hellige Œnd.Ó

            Josef kjente nok ordene hos profeten Joel: ÓEn gang skal det skje at jeg ¿ser ut min nd over alle mennesker. Deres s¿nner og d¿tre skal profetere, de gamle skal dr¿mme dr¿mmer og de unge skal se syn.Ó Joel 3,1 Josef var en som var lydh¿r for sine dr¿mmer og syner.

            Josef h¿rte nok til den lille resten av folket som ventet pŒ Guds time. En av dem var Anna Fanuels datter som var i tempelet da foreldrene kom dit med Jesusbarnet: ÓI samme stund kom ogsŒ hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet pŒ frihet for Jerusalem.Ó Luk 2,38. Maria hadde slektninger av samme st¿pning. Helt i begynnelsen av Lukasevangeliet leser vi om Sakarja og Elisabet. De fŒr litt av en attest: ÓBegge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter.Ó Luk 1,6

Josef er vŒr mann!

Han viser at det er mulig Œ leve et rettskaffent liv. Det er mulig Œ leve n¾r Gud og hans frelsesvilje og hans frelsesplan. Han ga barnet navnet Jesus, som betyr Gud frelser. Jeg ¿nsker for oss alle at Jesu frelsesgjerning mŒ v¾re vŒr aller kj¾reste julegave i denne h¿ytiden!

 

®re v¾re Faderen og S¿nnen og Den hellige nd, som var og er og blir Žn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

La oss bekjenne vŒr hellige tro!

 


 

Momenter

Gresk (BYZ) transkribert

Matt 1, 18 mnstevtheiss (trolove G3423.3) synelthein (komme sammen G4905.4) hevreth (finne (ut/igjen) G2147.4) gastri (mage G1064.2)

Matt 1, 19 dikaios (rettferdig G1342.13) avtn (han (selv) G0846.16-) paradeigmatisai, (gj¿re til spott G3856.2) apolysai (sette fri G0630.18)

Matt 1, 20 enthymthentos (ha i sinne G1760.2) idž (se! G2400.1) onar (dr¿m G3677.1-) efan (la komme til syne G5316.1) I™sf hyios (s¿nn G5207.6) David  fobths (frykte G5399.14) paralabein (ta med/til seg G3880.2) gynaika (kvinne G1135.2) gennthen (avle G1080.12)

Matt 1, 21 texetai (f¿de G5088.5) de (men G1161.3-) s™sei (frelse G4982.31) laon (folk G2994-a.3) hamarti™n (synd G0266.8)

Matt 1, 22 plr™th (fylle G4137.25)

Matt 1, 23 Idž (se! G2400.1) parthenos (jomfru G3933.5) texetai (f¿de G5088.5) kalesžsin (kalle (fram/inn/pŒ/til seg) methermnevomenon (forklare G3177.2)

Matt 1, 24 diegertheis (reise opp G1326.4) epoisen (gj¿re G4160.9) prosetaxen (pŒlegge G4367.1) parelaben (ta med/til seg G3880.12)

Matt 1, 25 egin™sken (vite G1097.43) pr™totokon: (f¿rstef¿dt G4416.2) kai (og G2532.2-) ekalesen (kalle (fram/inn/pŒ/til seg) G2564.3) onoma (navn G3686.1)

Josef var ikke nevnt i Norsk salmebok 1985.

I 2013 er han kommet inn ved oversettelse til norsk - altsΠikke i originalen:

Nr 55: Svein Ellingsens oversettelse Midt i hŒrdest vinter: ÓIngen h¿rte Josefs b¿nn ... Josef og Maria kneler der.Ó

Nr 104 Hans-Olav M¿rks oversettelse I et skur ved Betlehem: Ógjemt i Josefs store tr¿yeÓ.

Josefs ¾ttetavle

I Luk 3,23-38 gŒr linjen fra Josef bakover til Adam, via Josefs far Eli, og via Davids s¿nn Natan.

I Matt 1,1-17 gŒr linjen fra Abraham til Josef, via Davids s¿nn Salomo, frem til Jakob som far til Josef. Det oppsummeres i vers 17: AltsŒ er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortf¿ringen til Babylon og fjorten ledd fra bortf¿ringen til Babylon og fram til Kristus.

Fra www.katolsk.no:

Jesu fosterfar. Skytshelgen for Universalkirken, for Mexico (1555), Filippinene (1565), Canada (1624), B¿hmen (1654), Bayern (1663), ¯sterrike (1675), Peru (1828), for Tirol, Steiermark og KŠrnten, OsnabrŸck og Kšln; for brorskap og ordensfellesskap oppkalt etter ham; for arbeidere og hŒndverkere, s¾rlig t¿mmermenn og snekkere; for kirkegŒrdsgravere, vedhoggere og ingeni¿rer, for familier, oppdragere, ektepar og familiefedre, barn, unge og foreldrel¿se; for alle slags hjem og hospitser; for boligs¿kende, reisende og forviste, regnskapsf¿rere og fullmektiger, arbeidere, sosial rettferdighet og reisende; for jomfruelighet, for de d¿ende og for en god d¿d, for mennesker i fortvilte situasjoner, mot tvil og fristelser

 

Josefs minnedag er den 19. mars og har rang som h¿ytid (solemnitas). Den kan flyttes ut av fasten hvis den nasjonale bispekonferansen bestemmer det. Opphavet til dagen er usikkert, men det kan v¾re at den bevisst er lagt i n¾rheten av Herrens bebudelse den 25. mars. I det gamle Roma ble festen for Minerva feiret denne dagen. Hun var gudinne for hŒndverkerne, noe som kan ha gjort at dagen ble overtatt av Josef. Festen ble tatt opp i den romerske kalenderen i 1479 av fransiskanerpaven Sixtus IV. ... Men spredningen og populariteten til denne festen og dens rang som h¿ytid er for en stor del takket v¾re den hellige Teresa av çvila, som dediserte moderhuset til sin reformerte karmelittklostre i çvila til ham, og ofte anbefalte hengivenhet til ham i sine skrifter. Ignatius av Loyola fremmet ogsŒ hans kult. Pave Gregor XV innf¿rte i 1621 kirkeplikt pŒ hans festdag, men det er ikke s¾rlig utbredt i dag.

Den salige pave Pius IX utnevnte ham i 1870 til ÇUniversalkirkens beskytterÈ, og oppmuntret ogsŒ hans ÇpatronatsfestÈ, senere Çh¿ytidsdagÈ, pŒ tredje onsdag etter pŒske. Denne festen ble erstattet av pave Pius XII i 1955 med en fest den 1. mai for St. Josef, ÇarbeiderenÈ, senere ÇhŒndverkerenÈ, innf¿rt som en motvekt mot sosialistenes feiring av dagen. Pave Leo XIII proklamerte ham som modell for fedre i 1889. Den hellige pave Johannes XXIII foretok den f¿rste forandring som er gjort i messens Canonb¿nner pŒ tusen Œr, ved den 13. november 1962 Œ forordne at Josefs navn skulle f¿yes til like etter Marias. I ¿st er det ingen egen minnedag for Josef, men han feires sammen med Maria som Kristi foreldre den 26. desember.

Josef avbildes i middelalderens kunst sjelden alene, men nesten alltid sammen med Maria og Jesus. Ofte har han Jesusbarnet pŒ skulderen. Han avbildes ofte med en lilje for renhet, eller med en t¿mmermanns verkt¿y.