Studentprest Harald Kaasa Hammer, Tønsberg
4 søndag i advent, 1. rekke
Joh 1,19-27 DØPERENS VITNESBYRD
Eik kirke 18.12.1994
Salmer
20 Konge er du visst
JES 52,7-10 GLEDE OVER FRELSESBUD
15 Våkn opp, du som sover
FIL 4,4-7 GLED DERE I HERREN!
12 Rydd veg for Herrens komme
---------------------
JOH 1,19-27 DÖPERENS VITNESBYRD
---------------------
5,6-8 Gjør døren høy, gjør porten vid
407 Nå bør ei synden mere
NATTVERD
436 Nå gled deg i Herren, mitt hjerte
19 Kom, konge, kom i morgenglans
INNLEDNING TIL GUDSTJENESTEN
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Det er fjerde søndag i advent. Det er ikke akkurat den søndag i året det pleier være størst fremmøte. Noen kaller den for SKITTSØNDAGEN. Og det tyder på at den er blitt brukt til vasking.
Men VI er i hvert fall her. Og den behandling vi skal få av tekstene ligger ikke så langt unna skittsøndagen. Prekenteksten handler både om å renses i vann og å rydde. Det hadde vært fint om vi kunne komme hjem fra kirken med litt mindre skitt i sjelen! I hvert fall hadde det vært fint for dem vi skal møte senere i dag. Ja, kanskje kan denne søndagen være begynnelsen på en total fornyelse for en som er kommet i dag? Det er rart med det. Når en først har fått skikkelig såpevann i bøtta, kan en få gjort mye mer enn en først hadde tenkt!
Det ligger en veldig forventning og lengsel etter forandring i tekstene vi skal lese: "Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, bringer frelse og sier til Sion: "Din Gud er konge!" (Jes 52,7) Og fra Filipperbrevet skal vi lese om hvordan alt forandres når Herren er nær. Da kan vi glede oss, da kan bekymringene få hvile ohos Gud, og vi kan vise hverandre vennlighet.
Siden dette er skittsøndag, så passer det ekstra godt å innrømme og bekjenne hvordan vi hadde sett ut uten Jesus. Han kom for å ta skitten bort fra oss, for å rense oss og gjøre oss hellige. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. ...
PREKEN
Joh 1,19-27 DØPERENS VITNESBYRD
Enda en gang i denne adventen er det Døperen Johannes som taler. Han kom som budbærer om Jesu komme: "Rydd vei for Herrens komme! Gjør veien rett for Herren!" Det er disse tre tingene vi skal feste øynene på denne søndagen:
1. Budbærerne. - Hvilke budbærere er det du kan takke for at du sitter her?
2. Gjør veien rett! - Har du begynt å tillate deg å gå krokveier?
3. Det er for Herren vi skal gjøre veien rett.
- Så HAN kan komme til og rette på alt!
1. BUDBÆRERNE
Det er to ruvende Johannes-er i Det nye testamente. Og det kan være lett å blande dem sammen. Døperen Johannes var en fjern slektning av Jesus, akkurat et halvt år eldre enn ham. Gud hadde en klar plan med Døperen Johannes: Lukas 1,17 "Han skal være forløper for Herren". Johannes fikk et kort liv. Han ble henrettet av kong Herodes fordi han var så åpenhjertig.
Apostelen Johannes var en helt annen type. Han var visst den eneste av de 12 apostlene som ikke led martyrdøden. Han står bak Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring.
"Jeg er en røst som roper i ødemarken," sa Døperen Johannes.
Jeg vet ikke om han følte det slik av og til. Johannes Døperen hadde nok sine tunge stunder, det er flere ting som tyder på det. Alle som har hatt oppdrageransvar i skolen eller hjemmet eller i kirken, har vel fått slike tunge tanker: Det er som å snakke til veggen! Det er som å rope i ødemarken!
Men Johannes opplevde likevel at folk strømmet ut i ødemarken for å høre ham, og bli renset før Jesus kom. Stikk i strid med alle markedsføringsregler, stilte Johannes seg opp ute i ødemarken og ropte ut sitt budskap. - Og han ble hørt!
Det hadde ikke minst med den undertrykte lengselen som folket levde med. Jødefolket hadde vært okkupert av romerne i mange år. De gjorde nok Jobs ord til sine: "Jeg vet at min gjenløser lever ... Når det ikke er noe igjen av min hud, og når mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!" (Job 19, 25-27)
Folket holdt motet og humøret oppe med tre profetier. I Bibelteksten vår er det tre skikkelser jødene spør etter når de hører på Døperen Johannes: En skikkelse som bare ble kalt PROFETEN, så var det profeten ELIA , og så var det MESSIAS.
PROFETEN som folket ventet, var varslet allerede av Moses over 1200 år før Kristus:
5. Mosebok 18,15 og 18 Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på.
(Da sa Herren til meg:) Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.
- På Jesu tid undret folket om det var Jesus som var denne Profeten (Joh 6,14. Apg 3,22-23)
ELIA var en fargerik profet som levde godt og vel 800 år før Kristus.
- Han møtte 450 Ba'al-profeter og 400 Asjera-profeter på Karmelfjellet, til drakamp om hvem sin gud det var som var sterkest. (1 Kong 18,17ff)
- Han utfordret kong Akab og dronning Jesabel, og måtte rømme. (1 Kong 19,1ff)
- Likesom Moses fikk Rødehavet til å dele seg, fikk Elia Jordan-elven til å dele seg. (2 Kong 2,8.)
- Moses ble begravet av Gud selv. (5 Mos 34,6) Elia ble tatt opp til himmelen i en ildvogn. (2 Kong 2,11)
De siste versene i Det gamle testamente er en profeti om at en ny Elia skal komme:
Malaki 4,5-6 Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
Her ser vi hvor avgjørende det er for Gud at fedre og barn har åpne hjerter mot hverandre.
Denne profetien ble anvendt på Døperen Johannes i Lukas 1,17 "Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren."
MESSIAS betyr den salvede, kongen som Gud selv har innsatt, kongen over Israel og Guds Sønn.
Mellom Messias-profetien ble gitt og Jesu tid, ble profetiene tolket mer og mer i politisk retning, slik far til Døperen Johannes sier det i sin lovsang i Luk 1,71: Han skal "frelse oss fra våre fiender og fra alle dem som hater oss." Antagelig var det derfor Jesus ikke ville at de skulle kalle ham Messias offentlig.
Disse tre skikkelsene fra profetiene møtes i et høydepunkt i evangeliet. En gang tok Jesus med seg de tre nærmeste disiplene opp på et fjell og ble forklaret for deres øyne. Der samles nettopp Profeten og Elia og Messias:
Matteus 17,1-3 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Da viste Moses og Elia seg for dem og talte med ham.
Matteus 17,9-13 På veien ned fra fjellet befalte Jesus dem at de ikke skulle fortelle noen om dette synet, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. Da spurte disiplene: "Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?" Han svarte: "Elia skal nok komme og sette alt i rette stand. Ja, jeg sier dere at Elia allerede er kommet, men de ville ikke vite av ham og gjorde med ham som de selv ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide." Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
Jesus sa det rett ut til disiplene en gang: Matteus 11,13-14 For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. Om dere vil tro det; han er den Elia som skulle komme.
Johannes Døperen visste tydeligvis ikke selv at han var den Elia som skulle komme, for i teksten vår nekter han jo for dette.
GUDS LANGE FRELSESHISTORIE OG VÅR
Dette var noe av den veldige frelseshistorien, noe av Guds underlige vev med mønster og tråder gjennom tyve århundrer fra Abraham og frem til Jesu fødsel. Disse store linjene kan ta pusten fra oss. Og enda har Gud fortsatt å strekke tråder og veve frelseshistorien i nye tyve århundrer frem til vi er samlet i Eik kirke i dag. I dag er det vi som slås inn i veven!
Blir det for mye for deg å se tilbake på førti århundrers frelseshistorie? La oss legge vekk kikkerten og se på vår korte frelseshistorie. Din og min frelseshistorie. Hvem er dine budbærere? Noen av oss kan kanskje regne dem opp. En far, en mor og en bestemor, en leder eller en prest? Jeg skal trekke frem noen slike i Det nye testamente, og imens vil du kanskje sette navn på noen i din familie, en leder eller lærer eller prest?
a. Familie
Paulus skrev til Timoteus, som han hadde plassert som lærer i Efesos:
2. Timoteus 1,5 Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg.
2. Timoteus 3,14-17 Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning.
b. Ledere og lærere
1. Timoteus 4,16 Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
Titus 1,1 Fra Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel, som er satt til å føre Guds utvalgte til tro og lære dem å kjenne den sannhet som gir gudsfrykt
Hebreerne 13,7 og 17 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro! Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede og uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
c. Det er godt å vite om sine budbærere,
men den troende må ikke bli altfor knyttet til budbæreren, heller.
Johannes 4,41-42 Mange flere trodde, da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser."
1. Korinterbrev 3,4-5 Når én sier: "Jeg holder meg til Paulus" og en annen "Jeg til Apollos", er dere ikke da som alle andre mennesker? Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til.
Apostelgjerningene 14,14-18 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: "Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier, men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede." Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.
2. GJØR VEIEN RETT!
"Hvordan har du det med Gud?"
Slik er det vanlig å spørre hverandre i noen miljøer. "Hvordan har du det med Gud?" Kanskje ville du glefse tilbake "Hva har du med det?", - men så ville du kanskje merke at det ikke lå nyssgjerrighet bak, men en sjelden omsorg.
Kanskje ville du svare: Jo, jeg har det i grunnen godt med Gud for tida, jeg tror vi er inne i en heldig periode. Eller du vil svare: Jeg tror jeg har det rett med Gud, men det kjennes ikke så godt for tiden. Jeg synes han er hardhendt med meg.
Men kanskje er det ikke som det skal være med deg. Livet ditt er ikke preget av rette veier. Det er heller preget av mange unnskyldninger.
2. Timoteus 3,16 Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning.
Her står det om å hjelpe på rett vei og oppdra i rett ferd. Det er så mange slagord for tiden om ikke å være så nøye, og ikke presse moral inn på folk. Men samtidig vet vi hvor godt det er når barna våre går på rett vei, og hvor ubetalelige de menneskene er som er rettskafne og rettferdige, og som har noe som er hellig for dem!
Hvordan er det med deg? Er du en som går krokveier? Og krydrer grumset ditt med morsomheter og romslighet på andres bekostning? Har du begynt å tillate deg ting som du vet var utenkelig for deg før? Vet du at det er mye i livet ditt som ikke tåler dagslys?
Hvis du forstår at du er på vei til å rote deg aldeles bort, da er det godt å være her i kirken. Dette er stedet for å finne tilbake igjen. Det er en like bak deg som leter etter deg! Luk 19,10 "Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt og frelse det."
I begynnelsen av hver Gudstjeneste øver vi oss på å komme tilbake: Det skjer ved å sette ord på det som er rotete, og bekjenne det for Gud. 1. Johannes brev 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Dette gjelder også om du har rotet deg aldeles bort. Da er det din store sjanse at du er kommet til kirken i dag! Da har du utsikt til en gledeligere jul enn du kanskje har tenkt deg! Å, måtte du åpne deg for det!
3. DET ER FOR HERREN vi skal gjøre veien rett.
- Så HAN kan komme til og rette på alt!
Når Døperen Johannes roper ut at vi skal gjøre veien rett for Herren, så er det ikke fordi Herren belønner alle som er så flinke til å leve rett. Det er nok ikke så enkelt å bli frelst at en bare kan ta seg sammen. Det måtte mere til. Jesus selv måtte komme og leve og dø og stå opp fra de døde. Å gjøre veien rett for Herren betyr å slippe ham inn! Slippe ham inn, så han kan frelse.
Jesus er så høflig at han venter på at vi åpner døren. Han kommer ikke dumpende ned gjennom pipa, selv om han bringer de beste julegavene.
Åpenbaringen 3,20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Her er det lett å bli lurt. Det er så lett å stirre seg blind på dørklinka, at vi tror det er dørklinka som frelser oss. Slik var det på Døperen Johannes tid også. "Hvorfor døper du, når du ikke er Messias?" Johannesdåpen var ikke en frelsesdåp, det var menneskenes bekjennelsesdåp, at de ville renses så de kunne ta imot Frelseren. Johannes visste dette godt, og sa "Jeg døper dere med vann, men han som kommer etter meg, skal døpe med Den Hellige Ånd."
I Apostelgjerningene leser vi faktisk om noen som trodde Johannesdåpen var en frelsende dåp, at menneskets bekjennelse var hovedsak i dåpen. De som trodde på en bekjennelsesdåp, måtte døpes på nytt med den kristne frelsesdåpen:
Apostelgjerningene 19,1-6 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der støtte han på noen disipler og spurte dem: "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Men de svarte: "Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." "Hva slags dåp er dere døpt med?" spurte han. De sa: "Johannes' dåp." Da sa Paulus: "Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det er Jesus." De hørte på dette og lot seg døpe til Herren Jesu navn. Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, (og de talte i tunger og profeterte.)
Vi må ikke miste perspektivet. Det er ikke vår bekjennelse som frelser oss. Det må mer til enn det. Det er Jesus som frelser oss. Men han venter til vi slipper ham inn.
Kjære menighet! La oss åpne døren for ham som banker på hjertedøren, og som vil komme inn og sette alt i stand. Det er bare han som kan gjøre det! Julen er så lun, at vi har lettere for å åpne dørene for hverandre. Benytt den anledningen til å lukke Jesus inn! Nå ligger julen foran oss, og da har vi god tid til dette!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.